Slik bruker du studietiden best
Mathias har lederverv, jobb, hund og er sosial ved siden av studiene. - Du har mer tid enn du tror, sier NTNU-professor.
Mathias Tidemann Krafft går tredjeåret med økonomistudier på BI i Oslo. I starten av studiene tok han på seg styreverv i studentorganisasjonen Næringslivsutvalget. Hele tiden har han jobbet deltid ved siden av. I studentorganisasjonen var han ansvarlig for bedriftspresentasjonene.
- Det var kjempegøy, lærerikt og sosialt. Jeg var ofte på skolen fra morgen til kveld. Hver gang jeg hadde en ledig time tok jeg opp pensumbøkene, og jeg satt også av tid for trening og sosialt liv med venner, forteller Krafft.
I forbindelse med kåringen av Årets Student har flere rekrutterere uttalt at de leter etter studenter som engasjerer seg utenom studiene.
- Sosiale ferdigheter er helt avgjørende for hvor mye praktisk nytteverdi man får av fagkunnskapen, sier Sven Svebak. Han er professor i medisin ved NTNU og har forsket på blant annet stress.
Få tid til alt uten å stresse
- Stress forebygger du ved å forberede deg. Da øker sjansen for at du mestrer, og mestring er nøkkelen til det gode liv, forteller Svebak.
Han har et enkelt regnestykke på hvor mye fritid du får ved effektiv studering:
- Hvis du studerer tolv timer i tre dager gjennom semesteret, blir summen 36 timer. Dette nærmer seg en normal arbeidsuke med studering. Nok arbeidsmengde til å gjøre deg betraktelig mindre stresset før eksamen. Og med tre dagers studering har du fire dager, masse tid, som du kan bruke som du vil. Da kan du for eksempel ta en ekstra jobb, være med venner eller ta en tur i marka.
- Alle har behov for rekreasjon
Svebak forteller at alle mennesker har behov for rekreasjon som er å gjøre noe som er lystbetont utenom arbeid. De som jobber effektivt og planlegger når de skal ha fritid vil slappe mer av når de først har fri. De som ikke planlegger vil lett sløse med tid og stresse mer selv når de ikke jobber, og vil slite mer med skyldfølelse:
- Det er lettere å koble av når man vet at man kommer i mål.
Valp foran verv
Krafft forteller at studentvervet er er mer enn bare sosialt:
- Man blir en sammensveiset gjeng og de andre i organisasjonen blir jo en del av nettverket mitt. Vi kommer tettere på næringslivet og tipser hverandre gjerne om hvilke bedrifter som trenger folk. Det gjorde at jeg etter et halvt år på BI fikk en relevant jobb som ikke var utlyst, sier Krafft.
Derfor bør du studere i utlandet
Våren 2013 gikk turen videre til utvekslingsstudier i Sveits. Da Krafft kom tilbake, kjøpte han en hund sammen med kjæresten. Da tok han en pause fra styrevervet.
- Det tar mye tid med en liten valp. Dersom verv går ut over karakterene eller jobb, føler jeg ikke det er verdt det, sier Krafft.
Men nå er valpen større og Mathias er nyvalgt leder av studentorganisasjonen INSA som skal ta i mot utvekslingsstudenter med sosiale aktiviteter til høsten.
Personligheten din avgjør
Noen mennesker har vanskeligere for å strukturere tiden sin og er mer uorganiserte og går mer på impuls enn andre. Det at noen har et litt tilfeldig dagligliv og andre ikke, kommer an på personlighet og læring av selvkontroll:
- Så rettferdig er ikke livet at alle kan klare like lett å utvikle selvkontroll. Genene velger man ikke, og mye av ulikhet i evne til planlegging og selvkontroll ligger i fremre del av storhjernen. Man må respektere folk og forsone seg med seg selv, sier Svebak.
Press, men ikke stress
Når det er sagt, kan det å ha jobb, verv og studier samtidig hjelpe på organiseringen:
- Dette tvinger folk til å planlegge. Og om man er interessert i det man driver med, vil det også være lystbetont å studere og jobbe. Interessante kollokviegrupper og faglige diskusjoner vil da føles som rekreasjon og være både inspirerende og avslappende, sier Svebak.
Det var nettopp dette som gjorde at Mathias Tidemann Krafft tok på seg nytt lederverv samtidig som han skal begynne på master:
- Jeg følte at jeg hadde for mye tid til overs uten verv. Jeg savnet tidspresset. Uten en tettpakket timeplan faller man lett til gamle vaner, og man sover lenger på morgenen. Det blir lettere å utsette de oppgavene man har i stedet for å få de unna med en gang. Jeg ville ha presset tilbake. Man blir mer effektiv i alt man gjør. Og så vil jeg gi noe tilbake til utvekslingsstudenter fordi jeg ble så godt tatt i mot i Sveits.
Les også:
