Slik skal teknologien gjøre alderdommen enklere

Med touchskjermer, sensorer og selskapsroboter skal alderdommen bli enklere. Likevel har de ansatte i helsesektoren kanskje fremtidens sikreste jobber.

FØLGER MED: Arne Arnesen (99) bruker Internett nesten hver dag. I fremtiden kan han kanskje snakke med legen direkte via skjermen på sykehjemmet.

Caroline Nikoline Enge
  • Caroline Enge
Publisert:

- Jeg holder ikke avisen, men radio hører jeg mye på. Og Yr.no, det må jeg sjekke hver dag, sier Arne (99).

Med en imponerende stødig hånd klikker 99-åringen seg inn på Googles startside.

Skjermen som henger over sengen, kan brukes til det meste. Arne er fornøyd med å bo på et sykehjem der teknologien har kommet inn på rommene.

- Noen var litt engstelige for skjermen i starten, de var redd den skulle falle ned, forteller hjelpepleier Anja Pedersen.

Men sykehjemsteknologien har kommet for å bli.

Stort behov

Hvordan ser fremtidens arbeidsliv ut? Ifølge svenske og britiske forskere vil over halvparten av yrkene som nordmenn jobber med i dag, forsvinne i løpet av 20 år.

Hva alle skal ta seg til når teknologien overtar, er det store spørsmålet. Men de 534.000 nordmennene som jobber med helse- og sosialtjenester kan være tryggere enn de fleste på at de fortsatt har noe å gjøre i 2035.

Det vil nemlig bli stor etterspørsel etter helsepersonell i fremtiden.

Les også

- Flere av dagens operasjoner vil snart utføres i folks hjem

Statistisk sentralbyrå (SSB) regner med at vi kommer til å behøve nærmere 100.000 flere personer med spesialisering innen helse- og sosialtjenester i årene frem til 2030.

Ikke så rart kanskje, med tanke på hvor mange eldre som skal tas vare på i fremtiden. I 2060 kommer hver femte innbygger i Norge til å være minst 70 år gammel.

Så blir det opp til teknologien å holde oss vekk fra sykehjemmene så lenge som mulig.

Omvisning i teknologihjemmet

«Det ringer på døra!»

En vennlig stemme, etterfulgt av en symfoni av ringeklokker, varsler om at noen er på vei inn i Almas hus.

I ALMAS HUS: Spesialkonsulent Ellen Wasserfall viser frem de nyeste teknologiske løsningene i eldreomsorgen.

Caroline Nikoline Enge

- Vi har lagt vekt på at det skal se mest mulig ut som et hjem, og mange blir overrasket over at det kan være koselig også med fullt av velferdsteknologi på plass, sier spesialkonsulent og omviser for anledningen, Ellen Wasserfall.

I dette huset, eller leiligheten for å være helt presis, registreres de fleste bevegelser av en teknologisk dings eller flere.

En skjerm forteller at det er på tide å spise frokost. Komfyren sier fra om den står på for lenge. Står beboeren opp midt på natten går lyset på. Og skulle noen falle og bli liggende på det spesielle sensorgulvet, blir det slått alarm.

- Alt i denne leiligheten er demensvennlig, fra fargevalg og innredning til belysning. Og mye av teknologien passer godt for demensrammede, sier Wasserfall.

Les også

- At maskinene kan jobbe for oss, er jo en gammel drøm

Hit til Geriatrisk ressurssenter som det egentlig heter, kan helsepersonell, pårørende, brukere og beslutningstakere komme og teste ut de nyeste hjelpemidlene.

(Artikkelen fortsetter under bildeserien...)

Mye å spare

- Dette skulle vi ha visst om før! Det er ofte reaksjonen til folk som kommer til oss, sier ergoterapeut ved Almas hus, Sigrid Aketun.

- Det viser bare hvor viktig det er å formidle kunnskap om de mulighetene som finnes. Sensorer og sporingsteknologi, for eksempel, er jo ikke noe nytt. Men vi har fortsatt langt igjen når det gjelder å bruke teknologi i helse- og omsorgstjenesten, fortsetter hun.

Håpet er at kommunene tar med seg lærdommen fra Almas hus når de skal bygge nye institusjoner, selv om økonomien ofte er den største hindringen.

Det mest kostnadseffektive er i alle tilfeller å satse på at folk skal kunne bo hjemme lengst mulig. Ifølge Helseetaten i Oslo kommune, øker kostnadene fra en demensdiagnose er stilt fra 5.000 til 30.000 kroner per måned når det har gått tre år. Driftskostnadene for en skjermet sykehjemsplass i Oslo er i underkant av 900.000 kroner per år.

- Teknologien kan gjøre det mulig både å utsette innslag av hjemmesykepleie og i enkelte tilfeller kan det utsette sykehjemsplassen, sier Aketun.

For med en maskin som doserer og minner om medisiner, og sensorer som varsler når noe skjer, kan det bli store tidsbesparelser for hjemmetjenesten.

- I dag bruker hjemmetjenesten blant annet mye tid på å reise rundt rundt og sjekke at alt er bra. Løsningen kan bli at de heller varsles og reiser ut når noe har skjedd, sier Aketun.

Først ute med skjermer

Den store touchskjermen som ønsker velkommen i Fagerborghjemmets resepsjon, tyder på at hverdagen er i ferd med å bli mer teknologisk, også for de som allerede bor på sykehjem.

- Det er en utfordring å ta i bruk velferdsteknologien, men på sikt skal den gi oss mer tid til beboerne, sier Anja Pedersen, som har vært hjelpepleier ved Fagerborghjemmet i Oslo i åtte år.

(Artikkelen fortsetter under bildet...)

DAGENS MENY: Hjelpepleier Anja Pedersen forklarer hvordan de eldre kan finne informasjon om sykehjemmet på hver sin touch-skjerm.

Caroline Nikoline Enge

Å putte skjermer i hvert rom, er et pilotprosjekt som ble startet opp i januar.

- Det er fint, men jeg tror ikke alle kan bruke dem, sier beboer Arne. Han flyttet inn på sykehjemmet i fjor sammen med kona Inger, som har demens.

- I tillegg til skjermen bruker jeg PC-en min hver dag til å skrive dagbok. Så sender jeg det jeg har skrevet om hva som har hendt meg og Inger den dagen til de tre barna mine, forteller han.

Familiebesøk via Skype

Skype, barndomsminner, lokalaviser, spill, TV og radio skal være skjermenes bidrag til bedre trivsel blant de eldre.

- Skjermene er der for å øke trivselen. Det å «skype» med de pårørende kan være veldig viktig i en verden der vi reiser og flytter mye, sier Anita Glittum, institusjonssjef ved Fagerborghjemmet.

Les også

Disse lagerarbeiderne har aldri fri

Men snart skal skjermene kunne gi mer sykehjemsinformasjon enn hva som står på middagsmenyen.

FOREGANGSLAND: Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet, skulle ønske Norge var enda mer frempå med velferdsteknologi.

Teknologirådet

- Etter hvert skal vi kunne legge inn rapporter på skjermen. Med helseinformasjon og prosedyrer på armlengdes avstand, kan vi bruke mer tid sammen med de eldre, sier sykepleier André Bachke.

- Langt igjen

- Vi er i gang i Norge, men har ikke blitt det foregangslandet på velferdsteknologi som vi kunne ha blitt, sier direktør Tore Tennøe i Teknologirådet.

I 2009 etterlyste det rådgivende organet 1,1 milliarder kroner i offentlige bevilgninger til teknologisk opprustning i omsorgssektoren.

Flere pilotprosjekter er nå satt i gang, og i fjor kom lovendringen som gjør det mulig å GPS-spore demente.

Mange beboere på sykehjem landet rundt har også de siste årene stiftet bekjentskap med robotselen Paro, som skal gi mer trygghet og glede.

TEKNOLOGISK KJÆLEDYR: Robotselen Paro har blitt populær i eldreomsorgen i Norge.

Erik M Sundt

Likevel er den typen tiltak små i den store sammenhengen, og vi kan se langt etter foregangsland som Danmark og England, mener Teknologirådet. De har sammen med flere EU-land sett på ulike scenarioer i fremtidens eldreomsorg.

- De europeiske landene, USA og Kina står alle overfor en enorm demografisk utfordring. Både behovet og markedet kommer til å være gigantisk. Aktiv alderdom og omsorgsteknologi er høyt blant på satsingsområdene til EU, sier Tennøe.

Han påpeker at mye av teknologien har vært enklere å ta i bruk enn man så for seg for noen år siden.

- Vi trodde vi måtte finne opp mye mer selv, men nå har jo de fleste nordmenn mobiltelefoner og andre dingser som allerede kan bruke de nye løsningene, sier Tennøe.

- Man må være ambisiøse. Å bruke penger på velferdsteknologi er en av de sikreste investeringene myndighetene kan gjøre, avslutter han.

PILOTPROSJEKT: Insistusjonssjef ved Fagerborghjemmet, Anita Glittum, står foran en av sykehjemmets mange nye skjermer.

Caroline Nikoline Enge

Nettbrett-generasjonen

I fremtiden tror de ansatte ved Fagerborghjemmet det vil bli bedre tid til å snakke med beboerne. De er sikre på at vi stadig vil stille større krav til eldreomsorgen.

Sykehjemmet deltar i prosjektet «bedre hverdagsliv» i regi av Oslo kommune. Det legger opp til at rutinene fra beboernes normale liv skal følges så langt det er mulig. Det betyr blant annet at de eldre kan røyke eller ta seg et glass vin når de ønsker, og bestemmer leggetidene sine selv.

- Hvorfor skal livet på sykehjem være så annerledes fra det man hadde hjemme? Jeg tror en verdig alderdom vil bli stadig viktigere, og da må vi følge med på teknologien, sier Anja Pedersen.

- Noen av beboerne kan PC allerede, men disse hjelpemidlene er også ment for vår generasjon. Vi bruker jo skjermer hele tiden, det vil være helt naturlig for oss når vi blir gamle, fortsetter Pedersen.

Les også

Disse jobbene forsvinner

Selv gikk hun inn i omsorgssektoren etter å ha kommet fra Polen med det lite fremtidsrettede yrket typograf. Nå kan hun regne med å bli stadig viktigere i det norske arbeidslivet.

- Tjue år er lang tid. Når flere eldre kan bo hjemme lengre ved hjelp av teknologien, betyr det at de som kommer hit til sykehjemmet er enda sykere, sier André Bachke, som tror sykepleierne vil ofte vil bli legenes stedfortredere i fremtiden.

For når alle har en skjerm, holder det kanskje snart å konsultere fastlegen via Skype.

Hjelpepleier Anja Pedersen og sykepleier André Bachke ved Fagerborghjemmet.

Caroline Nikoline Enge

Her kan du lese mer om

  1. Arbeidsliv
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. - Eldreomsorgen står fast i steinalderen

  2. Halvparten av dagens jobber kan bli erstattet innen 20 år

  3. De siste 55 årene er sju gårdsbruk daglig blitt lagt ned i Norge

  4. Annonsørinnhold

  5. Nordmenn flest tror ikke på at ny teknologi vil stjele jobben

  6. Han utvikler robotene som skal «ta over» jobbene våre