Venstre presset gjennom 40 millioner til ny pre-såkornordning

Den nye ordningen skal hjelpe innovasjonsbedrifter med stort internasjonalt vekstpotensial – og en bratt motbakke i startfasen.

Det er Venstre som har vært pådriver for tiltaket, som ble offisielt lansert som en del av budsjettforliket i revidert nasjonalbudsjett mandag ettermiddag.

– Vi er veldig glade for at Stortinget gjør dette nå. Det er et veldig klokt og nødvendig tiltak. Det er ingenting som er viktigere for Norge nå enn å satse på vekstbedrifter, sier Håkon Haugli til E24.

Han er administrerende direktør i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter. Foreningen har lenge tatt til orde for en slik ordning. I deres forslag har pre-såkornordningen en pengebinge på 100 millioner kroner.

Det blir altså kun 40 millioner nå, men Abelia ser for seg at støttebeløpet økes etter verdt som ordningen setter seg.

Svært fornøyd

Venstres finanspolitiske talsmann Terje Breivik er svært fornøyd med at Venstre har fått gjennomslag i budsjettavtalen for at Stortinget nå bevilger 40 millioner til et nytt såkornfond for oppstartsbedrifter.

– Denne nye pre-såkornfond- ordningen fyller nå et tomrom i virkemiddelapparatet. Dette er helt nødvendig for øke tilgangen på risikokapital i den tidlige gründerfasen. Det betyr forhåpentligvis også at flere private investorer ønsker å investere langt tidligere i gründerfasen, og det betyr at sjansen øker for at flere gründere lykkes, sier Venstres Terje Breivik.

– Dette er en seier for en mer aktiv gründerpolitikk, sier Breivik som også gir honnør til Abelia som har vært en pådriver i saken.

Krever matching

I en pre-såkornordning går staten inn med støtte til bedrifter – med forutsetning om at pengesummen matches av private investorer.

– Det siste er kjempeviktig. Dette skal ikke bare være det offentliges oppgave, og vi har veldig tro på at tiltaket vil kunne mobilisere private investorer til risikoprosjekter med stort potensial, sier Haugli.

Teknologi og forskning

Ifølge Abelia-sjefen er det ingen statlige ordninger som i dag er særlig godt tilrettelagt bedriftene som kjemper i lang motbakke med store kostnader i startfasen. Typisk er bedrifter innenfor teknologi og forskningsbasert kunnskap.

– Private investorer vil gjerne ikke gå inn med kapital før selskapet har vist at de kan tjene penger. Men tenk deg noen som forsøker å lansere en ny kreftmedisin i et internasjonalt marked – det krever kanskje 15 års hardt arbeid. Men når man først lykkes, venter en stor oppside, skisserer Haugli.

Han nevner Resman som et eksempel på en type bedrift aktuell for den nye støtteordningen. Oljeteknologiselskapet ble nylig solgt for over én milliard kroner til Nordic Capital.

– Det skal ikke handle om å smøre penger ukritisk utover. Her går man målrettet etter de innovative miljøer med de beste forutsetningene for å lykkes, men som har lange utviklingsløp og trenger hjelp på veien, sier Haugli.

Slik fungerer den nye ordningen – kort fortalt:

1. Innovasjon Norge velger ut teknologioverføringskontorene/inkubatorene som representerer bedrifter som kvalifiserer til støtte, og utlyser en åpen konkurranse hvor disse kan søke midler. Samlet ramme er 40 millioner kroner.

2. Teknologioverføringskontorene/inkubatorene søker og får eventuelt bevilget midlene – med en viktig forutsetning:

3. For at midlene kan bli overført bedriften, stilles det krav om at en privat investor matcher beløpet krone for krone. De 40 millionene skal med andre ord bli til 80.