Store ledighetsforskjeller mellom innfødte og innvandrere: – Europa burde lære av USA
Kampen er hard om jobbene i Europa, og det er særlig de som søker arbeidslykken utenfor eget hjemland som havner utenfor et stramt arbeidsmarked.
I juli skrev E24 at 200.000 grekere med universitetsutdannelse har siden finanskrisens utbrudd flyttet nordover i Europa for å søke arbeidslykken, og de aller fleste ender opp hos «erkerivalen» Tyskland og Storbritannia. Og grekerne er ikke alene på jakt etter nye jobbmuligheter utenfor egne landegrenser.
Den britiske avisen The Guardian omtaler «hjerneflukten» fra det sørlige Europa til Nord-Europa som den største i den vestlige økonomiens historie.
Statistikk magasinet The Economist har hentet inn fra OECD viser at arbeidsledigheten blant innvandrere jevnt over i Europa er høyere enn blant de innfødte. I det kriserammede landet Hellas, som har eurosonens høyeste ledighet, er arbeidsledigheten blant innfødte grekere er på 25,8 prosent mot 34,5 prosent blant tilflyttere fra nabogrensene.
Saken fortsetter under grafbildet
I Norge er de tilsvarende tallene 2,9 prosent for arbeidstagere født i landet mot en ledighet på 7,9 prosent blant innvandrere.
Sjeføkonom i Eika-gruppen, Jan Ludvig Andreassen, mener de store ledighetsforskjellene skyldes at det bare er en liten andel av dem som flytter som har bedre jobbmuligheter i sikte.
Europa-analytiker: –Tyskland vil vinne på flyktningbølgen
– Se til USA!
– Historie, kultur og sammensetning, tror jeg er viktige forklaringer på hvorfor det er store forskjeller i ledigheten blant innvandrere og innfødte i Europa. Jeg skulle gjerne sett tilsvarende tall for USA, der jeg tror ledighetsforskjellene er langt mindre. Det er det en større andel innvandrere som er i jobb i statene, sier en engasjert Shakeb Syed til E24, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets.
Han peker på at Europa har mye å lære av USA – «mulighetenes land».
– Det er en lavere mobilitet i arbeidsstyrken i Europa og arbeidsdynamikken er langt fra den samme som i USA. Hadde derimot Europa vært ett land så hadde det antagelig blitt langt mindre skjevfordelt arbeidsmarked. Vi ser av historien at land som har et stort mangfold av folkeslag i arbeidsmarkedet og en bred sammensetning av flere yrkesgrupper, som USA og Canada, har bedre forutsetninger for å lykkes økonomisk.
Må klare seg selv
– I USA er det også en mer kapitalistisk samfunnsmodell, i motsetning til Vest Europas og spesielt Skandinavias mer sosialistiske samfunnsmodeller. Dette gjør at innflyttere er beredt på å arbeide hardt og klare seg selv, ettersom det sosiale sikkerhetsnettet ikke er like sterkt og dypt, sier Syed videre, som selv er gift med en amerikaner.
Sjeføkonomen viser til at de som flytter til USA tradisjonelt har vært godt skolerte folk, og at Europa ikke har den tiltrekningskraften i samme grad.
Oppfordringen til hvordan Europa kan få et mer balansert arbeidsmarked er klar:
– Tørre å ansette folk med ulik etnisk bakgrunn samt redusere arbeidsledighetstrygden.
Problemene tårner seg opp for ESB-sjefen: Det handler nå om å få opp prisveksten
Ingen regel uten unntak
Det er imidlertid land i Europa der ledigheten er lavere blant innvandrere enn hos innfødte. De er Ungarn og Slovakia.
E24 tok kontakt med Handelshøyskolen BIs Ungarn-ekspert for å finne svar på hvorfor situasjonen er motsatt der:
– Ny karttegning av Europa etter første verdenskrig gjorde at Ungarn mistet to tredjedeler av landeområdene sine, det gjør at ingen land i Europa i dag har flere etniske innbyggere som naboer, sier Nick Sitter til E24.
Sitter er professor i politisk økonomi ved Central European University i Budapest og ved Handelshøyskolen BI.
– Videre åpnet også Ungarn for arbeidsinnvandring før EU så dagens lys, sier professoren.
Vide og åpne armer til nye landsborgere er imidlertid ikke et kjennetegn på politikken som styres:
– Regjeringen fører en veldig sterk nasjonalistisk retorikk, som ikke kunne vært brukt enten i Norge eller i Sverige eller Danmark. De har gått åpent ut og uttalt at ikke-kristne flyktninger ikke er velkomne.
Saken fortsetter under bildet
Den styrende borgerlige og populistiske regjeringen har to tredjedelers flertall, og er politisk veldig stabil.
– Mange kritikere peker imidlertid på et ustabilt fundament, og at statsbudsjettet tetter hull ad-hoc. De siste fem årene har det vært et økonomisk ustabilt regime.
Motstandene til det styrende partiet er blant annet det høyreradikale partiet Jobbik.
– Den borgerlige regjeringen satser hardt på å gi gode tilbud til for eksempel bilprodusenter og sørger dermed for arbeidsplasser. Regjeringen er mindre tjenestevennlig.
Nav-direktøren varsler hardere linje overfor ledige
Innvandring endrer markedet
– Innvandring ender arbeidsmarkedet, og det er to spennende forhold knyttet til det, sier sjeføkonom i Eika-gruppen Jan Ludvig Andreassen og illustrer:
Det er en høyere ledighet blant innvandrere, samtidig som innvandrere tar over jobbene til de innfødte.
– For det er særlig i lavlønnsyrker at innvandrerne kommer inn og det er i de jobbene at lønnspresset går nedover, sier Eika-økonomen.
Og legger til:
– Sysselsettingsandelen blant de innfødte i Norge og i USA er i dag lavere enn den var før finanskrisen, sier Eika-økonomen.
Sesongarbeid setter også sitt spor i ledighetstallene:
– Store forskjeller i ledigheten blant innfødte og innvandrere i kriseland som Hellas og Spania skyldes også stor bruk av sesongarbeid, sier Andreassen.
Han spår heller ingen bedring i nær fremtid:
– Jeg tror ikke det vil bli bedre fremover, for det er for lite utdanningstiltak. Mobilitet der de beste menneskene flytter er baksiden av de fire frihetene i EU, sier Eikas sjeføkonom.