Foreslår tak for sjefenes lønn: 20 ganger lønnen til de ansatte

Agenda-leder Marte Gerhardsen sier Helge Lunds lønn illustrerer en lederlønnsutvikling Norge ikke trenger. Hun foreslår at sjefene ikke skal kunne tjene mer enn 20 ganger de ansattes lønn.

KRITISK: Agenda-leder Marte Gerhardsen foreslår tak på lederlønningene.

Mattis Sandblad
Publisert:,

– Vi har laget en rapport om topplederlønningene, sier Gerhardsen i den sosialdemokratiske tenketanken Agenda.

– Den viser at toppledernes lønninger i Norge har økt mye mer enn de ansattes, men at det er langt igjen til det vi ser i mange andre land. Men for å hindre at vi opplever det vi blant annet ser i Storbritannia og USA, vil det være fornuftig å sette et tak nå, forteller hun.

– I Storbritannia har statsminister David Cameron foreslått et tak på topplederne i offentlig sektor på 30 ganger de ansattes lønn. I Frankrike har statsminister François Hollande at taket settes til 20 gangeren. Jeg synes målet i Norge er å gjøre som Hollande; at sjefene i landets statlige selskaper ikke skal tjene mer enn tyve ganger gjennomsnittslønnen til de ansatte i selskapet, sier Gerhardsen.

FET LØNN: BG-sjef Helge Lund.

Berit Roald
Les også

Oppfordrer BG-aksjonærer til opprør mot Lunds lønn

Hun sier Helge Lunds lønn er et grelt eksempel.

Flere medier har anslått at han kan få opp mot 390 millioner kroner for ett års innsats, etter at det britiske selskapet han leder, BG Group, er kjøpt opp av Shell og han mister jobben.

– Ikke nødvendig

– Det er helt meningsløst. Lund er åpenbart en flink fyr, men slik avlønning er rett og slett ikke nødvendig. Det er for å hindre at Norge sakte, men sikkert glir etter, at vi ønsker å være føre var. Derfor kan et tak på tyve ganger ansattes lønn, være et godt virkemiddel.

– Intensjonen med dette er god, og vi er helt enige i den, sier LO-leder Gerd Kristiansen om Agendas utspill.

OGSÅ KRITISK: LO-leder Gerd Kristiansen.

Berit Roald/

– Lederlønn på 10 og 20 millioner er helt galskap, og skadelig for rettferdigheten i samfunnet. Det virker også smittende overfor andre områder med stor pengemakt og lønnsevne. Jeg er sikker på at folk i Norge ikke vil ha større og voksende forskjeller

Hun sier å lovregulere lønn er komplisert.

– Skal vi bruke 20-gangen som grense, kan det jo oppfattes som en slags godkjenning av årslønn på 15 – 20 millioner. Det er jo også litt galskap, og vil ikke begrense særlig mange i praksis.

Les også

Ukjent drama i årets lønnsoppgjør: Han reddet oppgjøret – med 25 øre

Agenda viser til at toppsjefer i flere av de sentrale norske statlige selskapene i dag tjener ti til tyve ganger mer enn de ansatte. Det inkluderer ledernes bonuser.

De har også sett på lønnsutviklingen over tid som viser at sjefer i selskaper med mer enn 250 ansatte, har hatt en lønnsutvikling på 205 prosent fra 1995 til 2012.

ADVARER MOT Å VÆRE FIRKANTET: Næringsminister Monica Mæland (H).

Javad M. Parsa/

Gjennomsnittslønnveksten var i samme periode 123 prosent for ansatte.

Hun sier forskning har vist at bedrifter med store lønnsforskjeller, skaper trøbbel for seg selv.

– Både norsk og internasjonal forskning har vist at store lønnsforskjeller er negativt for bedriften: Det er ikke bra for verdiskapningen, det gir mer sykefravær, lavere produktivitet og øker konfliktnivået.

De viser blant annet til en fersk rapport fra «Senter for likhet og forskjeller» ved Universitetet i London.

Les også

Oppsagt Nav-direktør beholder lønnen

– Ikke pekefinger

Gerhardsen sier lederlønnsdebatten ikke handler om pekefinger og moral.

– Nei, det dreier seg overhodet ikke om moral, men hva som er bra for bedriftene og for det norske arbeidslivet. Det er ingen tradisjon for store lønnsforskjeller i Norge og folk reagerer når forskjellene blir for store. Det som er spesielt i Norge, er at det er de store statlige lokomotivene som fører an i å ha de høyeste lønningene.

IKKE AMERIKANSKE TILSTANDER: Det mener Trond Giske (Ap).

Trond Solberg/

Hun fremholder at mer åpenhet om lønningene er nødvendig.

– Bedriftene må oppgi gjennomsnittslønnen til de ansatte, slik at vi kan se hvor mange ganger mer sjefene tjener. Det er det få norske selskaper som oppgir i dag, sier hun.

– Det er en nødvendig føre var-debatt Agenda reiser, sier Aps næringspolitiske talsmann, Trond Giske.

Les også

- Norske lederlønninger er lave

– Heldigvis er det hverken amerikanske eller britiske tilstander i Norge, men hvis flere land setter slike tak, synes jeg vi skal si ja til et internasjonalt samarbeid som kan sikre at lederlønningene ikke stikker fra. Jeg tror det blir vanskelig med et slikt lovfestet tak bare i Norge

– Firkantet

Næringsminister Monica Mæland (H) sier det blir for firkantet å lage generelle regler.

– Jeg er enig i at lederlønningene skal ha legitimitet og vise ansvarlighet, men å lage like regler som tak for alle, synes jeg er en dårlig idé. Vi snakker om ulike selskaper, bransjer og ansvar og størrelse som gjør det vanskelig: Det må være styrenes ansvar å vurdere lederlønningene. Det er også styrets ansvar om de tar ukloke avgjørelser.

– Det er slik at mange av de store statlige selskapene er lønnsledende?

– Vi er tydelige på at de skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende. Mange av selskapene er internasjonale. Statoil er et slikt globalt selskap. Statoil-sjefen tjener mye, men hans lønn er liten sammenlignet med andre oljeselskaper.

Les også

Lysbakken vil ha ned statlige lederlønninger

Les også

Kan få 390 millioner kroner for ett års arbeid

Les også

Olav Thon ut mot millionlønninger