Dette må du vite om dagpenger

Takker du nei til et jobbtilbud, uansett hvor det er i landet, opphører dagpengene for en periode på 12 uker.

LEDIGHET: Ifølge Navs regelverk må den som skal ha rett til dagpenger være reell arbeidssøker. Dette innebærer blant annet at brukeren må være villig til å ta ethvert arbeid, hvor som helst i landet, uavhengig av om det er på heltid eller deltid.

Foto: Frode Hansen VG
  • Ingvild Sagmoen
Publisert: Publisert:

E24 har tidligere skrevet om Torgrim Utheim, som ble rammet av oljebremsen i Kristiansund. Høsten 2016 mistet han jobben på oljeforsyningsbasen Vestbase. Nå har han fått seg jobb som bussjåfør, men i en periode etter oppsigelsen gikk han arbeidsledig og mottok dagpenger fra Nav. Like før jul i fjor fikk han tilbud om en jobb som taxisjåfør gjennom Nav. Problemet for Utheim var at jobben lå i Molde, noe som ville bli krevende for ham med to små barn og levering i barnehage. Utheim takket derfor nei til jobbtilbudet. Da fikk han beskjed om at dagpengene opphørte.

– Det var tøft å få den beskjeden rett før jul. Først fikk jeg oppsigelse fra jobben, deretter oppsigelse fra Nav. Jeg skulle gjerne sett at etatene kunne samarbeide heller enn å stenge dørene, sier Utheim.

Han var ikke forberedt på at Nav kunne trekke støtten etter at han avslo det ene jobbtilbudet, og opplevde det som urettferdig ettersom han også allerede jobbet 50 prosent ved siden av å motta dagpenger. Man kan motta dagpenger så lenge man har fått redusert arbeidstiden med minst halvparten.

Les også

Nav: Laveste antall varsler om oppsigelser på tre år

Utheim er nå opptatt av å fortelle om sin opplevelse for å forberede andre.

– Jeg vil at andre som kommer i samme situasjon skal være klar over hvordan regelverket fungerer, sier han.

Dagpenger opphører ved nei

Det er ikke slik at man har mulighet til å takke nei til en jobb hverken to eller tre ganger før det får konsekvenser for dagpengene, opplyser Nav til E24.

TØFF BESKJED: Torgrim Utheim (29) mistet rett til dagpenger etter å ha takket nei på ett jobbtilbud.

Ingvild Sagmoen E24

Ifølge Navs regelverk må den som skal ha rett til dagpenger være reell arbeidssøker. Dette innebærer blant annet at brukeren må være villig til å ta ethvert arbeid, hvor som helst i landet, uavhengig av om det er på heltid eller deltid.

Dersom brukeren takker nei til et jobbtilbud og ikke har noen rimelig grunn til dette, vil dagpengene opphøre i 12 uker.

Tidligere var perioden man mistet dagpenger satt til åtte uker. Det var i statsbudsjettet for 2016 at regjeringen foreslo å stramme inn denne «straffen».

«I lys av dagpengenes rolle som forsikringsordning er det rimelig at personer som sier opp jobben sin eller takker nei til arbeid eller tiltak, bærer en betydelig del av den økonomiske risikoen ved dette selv,» lød begrunnelsen.

Hva er rimelig grunn?

Hva som skal anses som en rimelig grunn for å avslå et jobbtilbud, vil bli vurdert konkret i hver enkelt sak, ifølge Nav.

Men her er det få unntak. Du kan bare reservere deg mot å ta arbeid i hele landet eller jobbe heltid, kveld, natt eller helg hvis du er mer enn 60 år gammel, eller det er tungtveiende sosiale hensyn knyttet til helse, omsorgsansvar for små barn under ett år, eneansvar for barn til og med syvende klasse eller pleietrengende i nær familie.

Les også

Fersk Nav-rapport: Tror ledigheten vil reduseres med 8.000 de neste to årene.

For å ha rett til dagpenger må du dessuten være arbeidsfør. Du kan ikke stille krav til lønn, du må være aktiv jobbsøker, og kunne begynne i jobb eller på tiltak på kort varsel. Nav kan også pålegge deg å føre jobblogg.

Nye tall for ledighet onsdag

I takt med at arbeidsledigheten har økt i Norge har antallet mottagere av dagpenger fra Nav vært stigende. Det siste året har det imidlertid vært en nedgang både i ledigheten og antallet mottagere av dagpenger.

I april 2017 mottok 73.090 personer totalt dagpenger fra Nav. Det er 6.970 færre fra i fjor, en nedgang på ni prosent. Av disse var 47.006 helt ledige.

Ifølge de siste tallene fra Nav for april, er arbeidsledigheten nå på 2,8 prosent av befolkningen, ned fra 3,1 prosent i mars i fjor. De siste fem månedene har ledighetstallene fra Nav vist en fallende trend og dermed en positiv utvikling på arbeidsmarkedet.

Tallene viser imidlertid fortsatt en økning i personer som går lenge ledig og særlig i fylker og yrker som har vært hardest rammet av nedbemanningen i oljesektoren. Arbeidsledigheten er høyest i Rogaland med 4,2 prosent av arbeidsstyrken og i Finnmark med 3,5 prosent.

Nav sine ledighetstall for mai kommer først fredag 2. juni. Men før det skal vi få ledighetstall fra Statistisk sentralbyrå for mars, som slippes onsdag. Arbeidsledigheten måles nemlig på to måter i Norge (se faktaboks).

SSBs Arbeidskraftundersøkelse måler graden av arbeidsledigheten i befolkningen. Siste målinger fra februar viste en ledighet på 4,3 prosent. DNB Markets forventer at tallene skal litt opp igjen i statistikken som kommer på onsdag, til 4,4 prosent.

– Det vil fortsatt være et bilde av at arbeidsledigheten har gått ned i det siste, og det vil ikke rokke ved det inntrykket av at markedet er i bedring, sa sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets til E24 tidligere denne uken.

Les også

Torgrim (29) mistet oljejobben – nå kjører han buss

Les også

Fersk Nav-rapport: Tror ledigheten vil reduseres med 8.000
de neste to årene.

Les også

Virke-direktør vil øke mangfoldet – uten å sladde navnet på jobbsøkerne

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Arbeidsledighet
  2. Nav
  3. Oljebransjen

Flere artikler

  1. Torgrim (29) mistet oljejobben – nå kjører han buss

  2. SSB: Arbeidsledigheten faller

  3. Under halvparten av de langtidsledige i jobb igjen etter 6 måneder

  4. Annonsørinnhold

  5. Betalt innhold

    Han var permittert i store deler av 2020. I 2021 kan han se langt etter feriepengene.

  6. Aldri før har en lavere andel nordmenn vært NAV-avhengige