To faktorer vil bestemme hvor mye ledigheten øker

1.600 flere ledige personer i juni. Det blir flere, mener økonomer.

– Dette er en betydelig oppgang, sier makrostrateg Joachim Bernhardsen i Nordea Markets til E24.

Fredag formiddag ble det kjent at arbeidsledigheten steg til 2,8 prosent i juni. Bruttoledigheten, som er summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, økte med 1.600 personer i juni.

– Dette har vi ventet på. Utviklingen er i tråd med vår forventning om en forverring i arbeidsmarkedet, sier han.

Ved utgangen av juni var 77.300 personer registrert som helt ledige hos NAV, en økning på 3.900 sammenlignet med juni i fjor.

– Vi ser en svekkelse i arbeidsmarkedet, sier Kyrre Aamdal, seniorøkonom i DNB Markets til E24.

Er du rammet av oljebremsen? Kontakt E24s journalister her.

– Rekyl

– Vi har vært forundret over at ledigheten faktisk falt i mai. Nå fikk vi et rekyl, sier Frank Jullum, sjeføkonom i Danske Bank, til E24.

Han forteller at ledigheten de tre siste månedene i snitt har økt med over 1.000 personer. Det gir en årlig økning på 12.000.

– Det er omtrent den farten norsk økonomi har, sier han.

Bakteppet er en norsk oljenæring som er inne i en kraftig brems (se faktaboks), og usikkerheten er stor rundt hvor hardt oljebremsen vil ramme en særdeles oljesmurt norsk økonomi.

OLJEBREMSEN:Her kan du se hva som har påvirket oljeprisen det siste året

To oljefaktorer

Hvor skarp oppgangen i ledigheten blir, avhenger særlig av to faktorer, mener Jullum:

** Oljeprisen: Prisen falt kraftig i fjor og var i januar nede på 45 dollar fatet. De siste månedene har den ligget og vaket mellom 60 og 65 dollar fatet, noe som fortsatt er langt unna de 110 dollarene et fat kostet sommertid i fjor.

** Investeringsnivået på norsk sokkel: Det ventes et kraftig fall på 15 prosent i år sammenlignet med rekordåret 2014. Mange venter at investeringene vil falle kraftig også fra i år til neste år, men Jullum tror det verste er bak oss på investeringsfronten og venter at investeringene vil flate ut.

Uttømt effekt

Så langt har andre næringer absorbert store deler av dem som er blitt ledige i oljebransjen. Spørsmålet er hvor mye flere stillinger den ikke-oljerelatert økonomien nå vil klare å ta.

– Nå har andre næringer kunnet fyll opp med for eksempel ingeniører. Men dette er noe som bare kan vare en viss periode. En så kraftig oppgang i ledighetstallene tyder på at denne effekten er uttømt, sier Bernhardsen.

Risiko for smitteeffekter

Selv om Jullum ser et lys i horisonten, understreker han at det er stor usikkerhet knyttet til hvordan oljekrisen vil slå inn i andre deler av norsk økonomi.

– Det er usikkerhet fremover rundt i hvilken grad andre- og tredjeeffektene vil treffe. Hvordan for eksempel hotell-, restaurant- og taxinæringen klarer den lavere etterspørselen fra oljebransjen, sier Jullum.

Samme syn har Bernhardsen i Nordea Markets:

– Risikoen er om det forplanter seg i andre deler av norsk økonomi. Vi ser for oss at både lønnsveksten og forbruksveksten blir lavere, og det kan for eksempel bety at konsumorienterte næringer vil utvikle seg svakere. I tillegg kan sektoren som leverer tjenester til oljesektoren, som for eksempel jurister og konsulenter, bli hardere rammet, sier Bernhardsen.

– Vil spre seg

Godt over 21.000 oljejobber er forsvunnet siden starten av fjoråret, og mange venter at jobbkuttene fortsetter med full styrke.

De siste månedene har det oljetunge Vestlandet vært mest rammet. Aamdal forventer at det vil gradvis bre seg ut til resten av landet.

– Det er en svakere vekst i økonomien, og arbeidsledigheten vil spre seg. Det vil ikke komme brått, men gradvis ut i landet. Det vil fortsatt være oljerelatert virksomhet som er mest utsatt for ledigheten, sier Aamdal.

Jullum tror vi står overfor en periode der mange av de allerede varslede kuttene fra oljebransjen gjennomføres.

– Jeg regner med at ledigheten vil øke i noen måneder til, men at det så vil stabilisere seg på et lavt nivå; det er jobber rundt omkring, sier han.