Intervjuet ledertalenter: Frykter for den norske ledelsesmodellen

Den norske ledelsesmodellen kjennetegnes av høy tillit, likhet, høy aksept for feil og liten grad av hierarki. Anita Krohn Traaseth og Hannah Gitmark har skrevet masteroppgave – og frykter at modellen kan komme til å forvitre i fremtiden.

– Mens amerikanske ledere tror at de må kutte lønninger og si opp folk for å skape overskudd, har Mr. Røkke økt lønningene og gitt lengre ferie. Og det har gitt økt produktivitet.

Det sa USAs tidligere president Bill Clinton under en tale i forbindelse med en kontraktinngåelse ved Aker Philadelphia Shipyard i 2004, forteller Hannah Gitmark, nestleder i Tankesmien Agenda.

Sammen med mangeårig næringslivsleder Anita Krohn Traaseth leverte hun i sommer en masteroppgave om den norske ledelsesmodellen ved BI.

I oppgaven intervjuet de åtte yngre ledere, som de fant blant kandidater i E24s årlige kåring Ledertalentene.

Gitmark og Traaseth er bekymret for at manglende kjennskap til modellen, som kjennetegnes blant annet av høy grad av tillit og medvirkning og liten grad av hierarki på arbeidsplassen, kan føre til at den forvitrer.

– Flere av lederne vi intervjuet var ikke engang klar over at det finnes noe som heter en norsk ledelsesmodell. Spesielt lite kunne de om institusjonene. Tariffavtaler er for eksempel en svært sentral del av den norske arbeidslivs- og ledelsesmodellen, men få hadde kunnskap eller bevissthet om dem, forteller Gitmark.

– Vi er redd den vil forvitre når det ikke er nok kunnskap om den, legger Traaseth til.

Fristen for å tipse om talenter til årets utgave av Ledertalentene går ut tirsdag. Kjenner du et ungt ledertalent? Da må du kjappe deg! Tips gjerne her!

Interesse internasjonalt

Oppgaven tar utgangspunkt i professor Tor Grenness konklusjon om at det er mulig å identifisere en særegen norsk ledelsesmodell, der kulturelle trekk som likhet, rettferdighet, anstendighet og tillit står sentralt, samt også institusjoner som lov- og avtaleverk, der forhold som rettigheter, medvirkning og lønn reguleres, står det.

– Forskningen peker på at lite hierarki og høy aksept for selvstendige vurderinger og at man kan gjøre feil, fører til økt innovasjon og produktivitet. Det gjør at folk tør å ta sjanser, og man motiveres til å finne ut av ting i fellesskap, sier Gitmark.

– Og selv om prosesser kan ta mer tid når alle involveres, slipper man kanskje på denne måten omkamper man oftere ser i andre land, legger hun til.

Selv om hva som oppfattes som god ledelse, og hva som virker, varierer i ulike land og kulturer, mener Traaseth og Gitmark at den norske ledelsesmodellen kan gi Norge en unik konkurransefordel. De tror også at den kan ha eksportpotensial:

– Vi ser allerede at amerikanske ledelsesteorier tar mer og mer opp i seg det vi har tenkt på som nordiske trekk, sier Traaseth.

– Men dessverre forskes det lite på den her hjemme. Intervjuene våre, og også andre analyser, viser at få norske lederutdanninger fokuserer på vår egen modell, men isteden lener seg på amerikansk forskning, forteller hun.

Ønsker debatt

Nå inviterer Traaseth og Gitmark næringsliv, arbeidsgiversiden, fagforeninger og politikere til debatt.

– Skal den norske ledelsesmodellen fortsette å være en konkurransefordel i fremtiden, trengs også kritisk refleksjon og kontinuerlig forbedring, sier Traaseth.

I oppgaven peker de på tre tiltak for å øke kunnskapen blant yngre ledere:

For det første ønsker de seg et lynkurs i den norske arbeidslivs- og ledelsesmodellen for alle kandidater i E24s ledertalentkåring, gjerne i samarbeid med andre lignende kåringer. De ser for seg et samarbeid mellom NHO, LO og for eksempel BI, forteller de.

For det andre mener de det bør innføres grunnleggende kurs i den norske ledelsesmodellen på bachelornivå på alle lederutdanninger.

– Den norske ledelsesmodellen bygger på den norske modellen. Opplæring og kunnskap om hva som har formet og bygget pilarene i norsk arbeidsliv, bør være basiskunnskap, sier Traaseth.

Til slutt etterlyser de en bredere samfunnsdebatt, der ledere i større grad bidrar med sine erfaringer.

– Vi tror disse stemmene er helt avgjørende for fremtidig utvikling av den norske ledelsesmodellen og for økt interesse blant neste generasjons ledere, avslutter Traaseth og Gitmark.

Gitmark og Traaseths masteroppgave var basert på intervjuer med kandidater i E24s ledertalentkåring. Kjenner du en dyktig person under 35 som har leder- eller personalansvar? Fyll inn dette tipsskjemaet og nominer din kandidat innen fristen som er utgangen av tirsdag 9. august.