Stor undersøkelse: Nesten én av fire studenter har hatt selvmordstanker

Antallet studenter som har hatt selvmordstanker eller skadet seg selv under pandemien er høyt. Nå krever studentledere at det gis akutt hjelp til dem som sliter mest.

  • Ingvild Vik
  • Randi Elise Midtskog
Publisert:

De nedslående tallene om studentenes psykiske helse kommer frem i en tilleggsundersøkelse til SHoT (Studentenes helse og trivselsundersøkelse) som blir presentert mandag.

Over 62.000 av Norges 300.000 studenter har svart på undersøkelsen:

  • Nesten halvparten av studentene svarer at de opplever alvorlige psykiske symptomplager (31 prosent i 2018).
  • 23 prosent svarer at de har tenkt seriøst på å ta sitt eget liv, men ikke faktisk forsøkt å gjøre det (21 prosent i 2018).
  • 15 prosent har tenkt på å ta sitt eget liv i løpet av de siste 14 dagene (11,4 prosent i 2018).
  • 4,3 prosent oppgir å ha forsøkt å ta sitt eget liv (4 prosent i 2018).
  • 19 prosent svarer at de har skadet seg selv med vilje - uten intensjon om å ta eget liv (20 prosent i 2018).

Trenger du noen å snakke med?

Skjalg Bøhmer Vold

– Dette kan ikke vente

Lederen for Norsk studentorganisasjon Andreas Trohjell (over) sier han får vondt av å lese tallene.

– Det er grusomme tall og utrolig vond lesning. Dette er mennesker som er i en tid av livet hvor de skal finne seg selv, skaffe nettverk og danne grunnlag for resten av livet.

Trohjell mener dette er en realitetsorientering myndighetene må ta på høyeste alvor.

– Vi må sette i gang gode tiltak som fungerer. Og ikke minst ta vare på de studentene dette gjelder. Dette kan ikke vente.

– Kan studentene gjøre noe?

– Jeg håper at alle som går med disse tankene snakker med noen. At de ringer Mental helse sin studenttelefon, bruker tilbudet til studentsamskipnadene, eller søker hjelp andre steder. Og at de som ikke sliter, spør sine medstudenter hvordan det går.

Marie Knutsen Bruntveit leder studentparlamentet ved OsloMet.

Brian Cliff Olguin/OsloMet

Ikke overrasket

– Tallene er rystende og forferdelige, men egentlig ikke så overraskende, sier leder for studentparlamentet ved OsloMet, Marie Knutsen Bruntveit.

Hun viser til at studentene har vært innestengt i over et år og blitt isolert fra alle de kjenner.

– I tillegg er mange av dem fratatt inntekten og de har mistet sikkerhetsnettet sitt. Hele livet har skjedd innenfor den grå boksen på Zoom. Dette er krise.

Hun mener det er særlig viktig å ta tak i de lange ventelistene for å få psykolog. VG skrev i helgen om en psykolog i Oslo med 30 ukers ventetid.

Må tas på alvor

Leder for styringsgruppen for ShOT-undersøkelsen Kari-Jussie Lønning ser alvorlig på funnene.

– Vi var bekymret for at det skulle bli en økning, men at den er så stor, må vi ta på alvor, sier hun.

Lønning mener det er grunn til å se funnene i sammenheng med pandemien og smitteverntiltakene.

– Jeg tenker at det er viktig at smitteverntiltakene vurderes nøye opp mot hvilke belastninger de gir. Om de er årsak til det studentene forteller om, kan man gjøre det bedre for dem ved å åpne mer og la studentene treffe flere.

Hun mener likevel det er grunn til optimisme.

– En reversering av tiltakene vil nok kunne føre til en reversering i disse tallene. Men vi må ha en høy grad av bevissthet knyttet til å følge opp hvis tallene ikke går ned.

Trond Solberg

Særlig den høye andelen som har hatt selvmordstanker skaper bekymring. 15 prosent oppgir å ha hatt tanker om å ta sitt eget liv de siste 14 dagene.

– Urovekkende høyt

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim kaller funnene en alvorlig tilbakemelding fra studentene. Han peker særlig på den stigende andelen som sier at de har hatt selvmordstanker.

– Tallet er urovekkende høyt, og da er det ikke sånn at man har det litt kjipt. Det er alvorlig. Da må man søke hjelp, sier Asheim til VG.

Også andelen som sier at de har alvorlige psykiske plager, 45 prosent, er nedslående, mener Asheim.

– Disse problemene er blitt forsterket av coronakrisen. Det er for så vidt forventet, men det er vondt å se at mange, særlig unge og førsteårsstudenter, har det så tøft, sier statsråden.

Han peker på at regjeringen tidligere i år bevilget penger til å bemanne opp studentsamskipnadene og kommunehelsetjenesten, nettopp for å kompensere for et økende behov for psykisk helsehjelp.

– Men noen har nok opplevd for lang ventetid. Det er jeg alltid redd for.

Også før pandemien steg andelen studenter som rapporterer om alvorlige psykiske plager – fra 18 prosent i 2010 til 32 prosent i 2018.

– Undersøkelsen bekrefter at dette også er et fenomen som er større enn corona. Det løses ikke bare ved at alle får vaksine, men det er behov for å tenke mer langsiktig også, sier Asheim.

Han tror likevel at en gjenåpning av samfunnet vil hjelpe mange studenter som sliter.

Hanna Thevik

– Samtidig kan vi ikke si at alt er i orden da. Det tar toppen av ensomheten, men det betyr ikke at vi ikke trenger langsiktige tiltak.

Asheim mener det er én skikkelig gladnyhet i rapporten: De fleste, nesten 9 av 10, studenter oppgir at de følger normal studieprogresjon. Dét er litt flere enn for tre år siden.

– Det er utrolig viktig at et sånt tungt år ikke bare har vært bortkastet. Det tror jeg også kan gjøre noe med den mentale helsen – at du tross alt fikk det til.

Forsøk på å ta eget liv

SHoT-undersøkelsen viser at 4,3 prosent av de spurte studentene sier de har forsøkt å ta sitt eget liv. Totalt er det rundt 300.000 studenter i Norge.

– Dette tilsvarer mer enn 10.000 studenter. Tallet er ekstremt høyt, sier Trohjell i Norsk studentorganisasjon.

– Hva kan myndighetene gjøre?

– Alle som sliter med selvmordstanker og psykiske symptomplager må få hjelpen de trenger. Vi må ha forskning på tiltak som snu trenden, samtidig som tiden på å få behandling må ned. Vi vil gå i dialog med regjeringen og Stortinget for å finne løsninger.

For å hjelpe de studentene med mindre akutte problemer, tror Bruntveit på OsloMet at små grep med den digitale undervisningen kan gjøre forelesningene mer engasjerende. På den måten tror hun flere studenter vil føle at de har noe å stå opp til.

Og når studiestedene får åpne, vil hun at det jobbes for at tilværelsen der blir mindre steril.

– Studentene sitter mye alene, men når de omsider får se folk på campus så oppleves det klinisk og lite medmenneskelig med alle restriksjoner og avstandsregler, sier hun.

Hanna Bergfall Thevik

Påkjenning for den psykiske helsen

Lønning i styringsutvalget mener at den psykiske helsen må trenes, på samme måte som den fysiske.

– Man må ha folk rundt seg som man stoler på, kan ha det godt sammen med – men også dele sorger med. Når vi frarøves dette over lang tid, vil også den psykiske helsen få en påkjenning, sier hun.

Lønning påpeker at det allerede gjøres en god jobb ved utdanningsinstitusjonene og i studentsamskipnadene for å skape tilhørighet for nye studenter.

– Mange studenter beskriver å være i en overgangsfase hvor mye er nytt, samtidig som de skal levere på høye akademiske krav. Det går fint for mange, men de som kanskje har en sårbarhet fra før av og ikke lykkes med å komme inn i et miljø, kan slite desto mer. Det må vi ha virkelig stort fokus på i fortsettelsen også.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Psykisk helse
  2. Student
  3. Selvmord
  4. Coronaviruset

Flere artikler

  1. Slik fordeles millionene som skal skape studentjobber

  2. Betalt innhold

    Psykologen har sett en kraftig økning av folk som sliter. Én gruppe gjør ham spesielt bekymret.

  3. Betalt innhold

    – Livet blir satt litt på pause

  4. Betalt innhold

    Adam har innført firedagersuke: – Gjør et mye bedre arbeid

  5. Legger frem revidert budsjett tirsdag: – God tro på at vi skal få fart på Norge