Ferd-topp om sosiale entreprenører: – Et laboratorium for velferdsstaten

Hun jobber med unge, fremadstormende gründere som vil skape noe mer enn «bare» en positiv bunnlinje – men trenger en mer åpen og risikovillig offentlig sektor.

FAGPERSON: Katinka Greve Leiner er direktør for Ferd Sosiale Entrepenører, og fagperson for kategorien for sosiale entreprenører i årets utgave av Ledertalentene.

Foto: Håkon Mosvold Larsen NTB scanpix
Publisert:

– Jeg pleier å si at sosialt entreprenørskap er velferdsstatens laboratorium. Ideene kommer fordi det er huller i det velferdstilbudet man ønsker å fylle, sier Katinka Greve Leiner.

Hun er direktør for Ferd Sosiale Entreprenører, det største miljøet for sosialt entreprenørskap i landet.

Hun er også juryens fagperson i kategorien «årets samfunnsbygger» i Ledertalentene-kåringen her på E24.

Sosialt entreprenørskap defineres som en forretningsidé som er bærekraftig og har mulighet og mål om inntjening, men hvor selskapet bevisst tar tak i et bestemt samfunnsproblem og etablerer en ny løsning.

– En av de store utfordringene for sosiale entreprenører er hva og hvem som er egentlig er kunden, sier Greve Leiner.

– Dette er noe av det første vi må diskutere når sosiale entreprenører kommer til oss med prosjektene sine. Hvem er interessert i betale for at løsningen din kan brukes? Ofte kan ikke menneskene du vil hjelpe betale selv, og hvem skal da gjøre det? Det offentlige? Å jobbe opp mot en sterk velferdsstat med god selvtillit kan være krevende, vedgår hun.

Trenger noen som «heier»

Hun etterlyser at det offentlige er mer åpne for å benytte nye krefter som har tenkt ut mer kreative og effektive måter å løse samfunnsproblem på.

– Det å se unge rundt seg som tar tak i utfordringer og lager løsninger, det er å identifisere fremtidens samfunnsbyggerne og anerkjenne de som skal bygge neste generasjons samfunn, sier hun.

– De trenger anerkjennelse, og flere som heier på dem.

Du kan gjøre nettopp det ved å komme med tips på unge ledertalenter innen «årets samfunnsbygger», kategorien for sosialt entreprenørskap i Ledertalentene 2018.

For tiende år på rad kårer E24 årets største ledertalent under 35 år i norsk næringsliv. I år i samarbeid med rekrutteringsselskapet Mercuri Urval.

Her kan du sende inn tips til det du mener er et ledertalent!

– Det å få til en innovasjonskultur i det offentlige, hvor man tar med eksterne gode krefter i utviklingen velferdssamfunnet er sosialt entreprenørskap helt avhengig av, understreker Greve Leiner.

– Hvis vi ikke lykkes med det, vil man ikke få til særlig annet enn lokal ideer som kun hjelper noen få. Disse problemstillingene bruker vi mye krefter på, sier Ferd-direktøren.

Hun mener den sterke offentlige sektoren i Norge må bli mer åpen for nye løsninger på eksisterende problemer, og mer offensivt søke etter gode ideer for å løse problemer som vi i dag ikke har gode nok løsninger på.

Måles på mer enn penger

Hun mener det er et stort problem at både tradisjonelle, private investormiljøer – men også det offentlige – ikke er gode nok til å satse over flere år på prosjekter hvor det å utgjøre en forskjell er et av målene.

– Jeg ønsker at vi som samfunn blir mer opptatt av å vurdere effekten av de tiltakene vi betaler for, og at når en ny løsning kommer på banen så blir den faktisk vurdert opp mot det vi har. Er den bedre eller dårligere? Og at vi da er mest opptatt av å velge løsningen med best effekt, uttaler Greve Leiner.

– Dette er kjernen i sosialt entreprenørskap. I dag er vi for svake på effektmåling, og bruker antall tiltak og kroner som mål i stedet for hvilken effekt det faktisk har på menneskers liv

SKAPE MER ENN BARE OVERSKUDD: Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit forlater konferansen "Ressurser på avveie" sammen med Katinka Greve Leiner for noen år tilbake. Ferd-toppen forteller om en større interesse for sosialt entreprenørskap og såkalt impact innetsing.

Foto: Håkon Mosvold Larsen NTB scanpix

«Impact investing», investeringer som utgjør en forskjell, er et stadig mer omtalt internasjonalt begrep. Kort og forenklet sagt: Selskaper som måler seg på ikke bare økonomisk gevinst, men også bærekraft og evne til å positivt påvirke.

– Såkalt «impact investing» har blitt større, her i Norge er miljøer som Nordic Impact blitt en del av bildet, sier Greve Leiner.

Større bevissthet

Ferd Sosiale Entreprenører er som navnet sier en del av Johan H. Andresens investerings- og industrikonsern. De ble stiftet i 2009, fordi man ønsket å bruke penger på selskaper som ikke bare ga en bedriftsøkonomisk gevinst, men også en samfunnsøkonomisk gevinst.

– Har standingen til sosialt entreprenørskap endret seg? Er det en større bevissthet rundt hva som ligger i begrepet nå, enn før?
– Ja, vi merker en stor endring. Da vi startet opp visste ikke folk hva dette er, nå ser vi at mange vet. Folk kan mer, sier Greve Leiner.

– Så må det sies at folk har vært veldig positive hele tiden, det er i kunnskapsnivå vi ser et skifte.

Det er også enklere å få realisert prosjekter.

– Det er flere investorer som tør å tenke nytt nå, sier hun – men legger til:

– Det er fortsatt ikke så mange som investerer i sosialt entreprenørskap, i hvert fall ikke fra de tradisjonelle investormiljøene. Vi hadde håpet at flere skulle komme på banen. Vi ser at flere stiftelser ser mulighetene gjennom sosialt entreprenørskap, og gir penger – og også endrer litt hvordan de gir penger, slik at det passer bedre for sosiale entreprenører, sier hun.

«Dette er meg!»

– Det finnes flere typer investorer, og de største pengene finner man i de rent forretningsmessige investeringene, hvor man går inn med tanke på å få størst økonomisk avkastning, mens andre kan ha sosial effekt som del- eller hovedmål. De miljøene som har mest fokus på det første er ofte ikke satt opp til å bli målt på sosial
effekt og det å skape en positiv forskjell, men måles kun på den økonomiske bunnlinjen. Og da gir det lite insitament til å gå inn i sosiale entreprenørers tidlig fase-prosjekter, forklarer hun.

– Når det gjelder sosiale entreprenører i en tidlig fase, så er det ofte «snille penger» eller tilskudd som går inn i selskapene. Fordi man har sosial effekt som mål. Etter hvert som selskapene vokser og blir bærekraftige kan de også skape gode inntekter og bli aktuelle for mer vanlige investeringer. Samtidig som de fortsetter å styre etter de sosiale resultatene. Dette er et komplekst bilde, men jeg håper flere ser viktigheten av å skape en positiv forskjell gjennom gode investeringer av både tid og penger.

– Hvilke konsekvenser gir den økte kunnskapen rundt fenomenet sosialt entreprenørskap for gründerne og entreprenørene?

– Det viktigste er at det nå er miljøer de kan oppsøke. At de kan møte andre som driver med det samme, miljøer som får disse gründerne til å tenke «dette er meg!», sier Greve Leiner.

– Det har dukket opp flere «hubs» og miljøer rundt om i Norge hvor sosiale entreprenører er under ett tak. Det er hub-er i Bergen, og vi har TD Veen i Stavanger som er spesielt opptatt av sosiale entreprenører, i tillegg har du SoCentral-miljøet i Oslo. Dette er miljøer som har spesialisert seg på sosialt entreprenørskap, hvor man kan finne andre som jobber med de samme utfordringene.

Les også

Hjelp disse med å finne årets ledertalent

Les også

Ledertalentene 2017: Medarbeiderne skaper arbeidsplasser for tidligere rusmisbrukere

Les også

– Vårt fokus er ikke å tjene penger

Her kan du lese mer om