BEKYMRET: Kronikkforfatteren forteller om en undersøkelse hvor man etterspurte hvilke yrker man ville anbefale en 17-åring. - Svarene vi fikk er rett og slett urovekkende for enkelt bransjer. Og for samfunnet vårt, skriver Katrine Øyvåg. Her ser vi bussjåfør Geri Hadziheva, som vanligvis kjører mellom Norge og Sverige.

Eskil Wie Furunes

Hvorfor klapper vi ikke for sjåføren, lagermedarbeideren, driftsteknikeren og ferskvaresjefen?

Samfunnet vårt har fått nye helter, men vi har en lang vei å gå før de får den statusen de fortjener.

  • Katrine Øyvåg
    Katrine Øyvåg
    Innholdsrådgiver og fagansvarlig employer branding i HyperRedink
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Historien er full av selskaper som er skapt eller har vokst ut av en krise – nettopp fordi noen har sett mulighetene som åpner seg når marked og samfunn er i endring. Akkurat nå er alt i endring. Samfunnet har fått nye helter. Vi har erfart hvor krevende det er å være avhengig av importert arbeidskraft. Likevel anbefaler vi våre 17-åringer en hvitsnippet-tastatur-karriere.

Norge får trøbbel om dagens 17-åringer hører på sine foreldre når det gjelder karrierevalg

I samarbeid med markedsanalysebyrået Advicia har vi i HyperRedink forsøkt å ta pulsen på attraktivitet, trivsel og lojalitet i ulike bransjer.

Vi spurte deltakerne av undersøkelsen hvilken bransje de ville anbefalt en 17-åring i dag. De fleste vil anbefale sine ungdommer en karriere innen bank og finans, forsikring eller eiendom. Vi ser også at helsefag og sosialtjenester kommer langt opp på listen. Og det er positivt, fordi vet at denne bransjen trenger flere hender i årene som ligger foran oss. At reiseliv og restaurantbransjen oppleves som usikker nå er naturlig, men hva med varehandelen og transportsektoren?

Svarene vi fikk er rett og slett urovekkende for enkelt bransjer. Og for samfunnet vårt. Samtidig gir det rom for noen tanker rundt hva som egentlig gjør en bransje attraktiv.

Undersøkelsen er landsrepresentativ for privat sektor i Norge. Dette har vi gjort for å lære, og fordi vi ser at employer branding er et felt innen kommunikasjonsfaget i enorm vekst.

Sett denne? Undersøkelse: Åtte av ti unge vil bli ledere

Før pandemien så vi tydelig hvor viktig det er blitt for bedrifter å kommunisere hvem de er og hva de står for – også utover produktene og tjenestene de leverer. I enkelte bransjer er kampen om talentene enorm. Det er blitt helt nødvendig å ha en strategi for å tiltrekke seg kvalifisert kompetanse – og ikke minst for å beholde og utvikle egne ansatte.

Og så stoppet alt opp. Endring er et faktum. Vi står sammen i en krise. Vi klapper unisont for helsearbeiderne som står i stormen. Og så rigger vi oss til på hjemmekontor, fikser fancy bakgrunner til Teams-møtene, rusler ned i butikken med munnbind for å kjøpe lunsj, bestiller alt vi trenger på nett og forventer at det blir levert på døren ...

Men når 17-åringen nevner at han har lyst til å bli sjåfør? Eller vurderer en karriere innen varehandel? Da griner vi på nesa og anbefaler finans, forsikring, it og telekom ...

Det handler om selvtillit og status.

Les også: Undersøkelse: Mener nyutdannede ekskluderes fra arbeidsmarkedet

Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Den anslåtte verdien av vår fremtidige arbeidsinnsats tilsvarer rundt tre firedeler av nasjonalformuen. Det er derfor helt avgjørende for Norges fremtidige velferdsnivå at vi bruker arbeidskraften riktig. Det er liten tvil om at vi går i retning av stadig lavere andel sysselsatte innen vareproduksjon. NHOs perspektivmelding for næringslivet slår fast at denne utviklingen vil fortsette.

Det er mulig å erstatte mennesker med maskiner innen mye produksjon, men når vareproduksjonen blir effektivisert, vil vi se en økende etterspørsel etter tjenester. Og kunnskap, spesialisering og service vil være differensiatorene. Hvordan skal for eksempel Elkjøp og Power overleve når Amazon-toget kommer? Jo, gjennom å være mennesker på jobb med kunnskap, gode råd og kanskje en opplevelse på kjøpet.

Vi har lenge sett en globalisering av arbeidsmarkedet, og når stadig mer av verdiskapingen flyttes opp i skyen og blir vektløs, så blir den også grenseløs. På sikt vil denne tendensen helt sikkert fortsette, men pandemien har samtidig vist oss at vi er helt avhengig av de tradisjonelle yrkene innen transport, logistikk og varehandel for å holde samfunnshjulene i gang. Da er det både trist, og litt skummelt å se at disse yrkene har så store omdømmeutfordringer.

Status er knyttet til mer enn lønn. Status kan også bygges gjennom kommunikasjon. Og da snakker vi ikke om kostbare, nasjonale holdningskampanjer for å løfte en bransje – men like så mye om det som kan bygges fra innsiden.

Vi ser av undersøkelsen at varehandelen topper listen over bransjer som mener at god internkommunikasjon bidrar til fellesskap, samhold og lojalitet til selskapet de jobber for. Når vi kartlegger hvor ofte de ansatte blir spurt om hvordan de har det på jobb, ender varehandel helt på bunnen av listen sammen med ansatte innen reiseliv, hotell og restaurant. 

Transportbransjen ramler tungt til bunnen på statistikken over hvor ofte sosiale medier benyttes til å dele om hva som skjer på jobb. Bransjen scorer også svært lavt på stolthet knyttet til arbeidsplassen. Både varehandel og transport havner godt under gjennomsnittet når vi spør om de ansatte føler seg viktig for virksomheten de jobber i.

Ill.

Og når det er slik.. så er det kanskje ikke så rart at vi kvier oss for å anbefale 17-åringen er karriere innen varehandel eller transport?

Vi vet at stolthet bygges innenfra. Stolthet er knyttet både til fag, til samfunnsansvar og til fellesskap. Men det kommer ikke av seg selv. Det må kommuniseres.

Les også: Skaper arbeidsplasser for unge som faller utenfor

Det er vanskelig å sammenlikne bransjer på denne måten, og det er selvfølgelig en hel rekke faktorer og premisser som gjør undersøkelsen vår litt generell. Men vi ser likevel noen veldig klare trekk og tendenser – og disse tror jeg vi kan la oss inspirere av.

100 prosent av de som jobber med undervisning svarer at de ler på jobb flere ganger i løpet av en dag. Sammen med de ansatte innen helse- og sosialtjenester, scorer de høyest på det å føle seg viktige i den jobben de gjør.

Det er de samme gruppene som elsker jobbene sine mest – og som gruer seg oftest til å gå på jobb. Med andre ord: Når vi er følelsesmessig involvert i jobben vi gjør, så øker dette lojaliteten – og dermed også attraktiviteten.

Yrker innen helse- og omsorg har fått tidenes statusløft i 2020. De ansatte er vår tids kjærlighetsfulle krigere. De står i front mot en felles fiende, og folkets applaus løfter dem helt til topps på grafen som måler stolthet på jobb. Og dette ryktet sprer seg helt frem til middagsbordet og til samtalen med 17-åringen.

Så da spør jeg: Fortjener ikke sjåføren, ferskvaresjefen, ruteplanleggeren, driftsteknikeren, mekanikeren, lagersjefen og logistikksjefen det samme?

Her kan du lese mer om

  1. Employer Branding
  2. Varehandel
  3. IT og telekom
  4. Jobb
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. De hadde ikke én turist i hele sommer. Nå selger de busser og sier opp sjåfører.

  2. NAV-sjefen: Permitterte bør være realistiske

  3. 1 av 3 bussjåfører vil ikke anbefale yrket til unge

  4. Annonsørinnhold

  5. Magne lever av å leie ut ski og sykler, nå må han selge fordi krisehjelpen kommer for sent

  6. Betalt innhold

    Ørjans arbeidsdag er delt i to. For det får han 257 kroner dagen ekstra.