FORSKNING VISER SMITTEEFFEKT: Naboen påvirker sykefraværet

Det høye sykefraværet i Norge kan skyldes en epidemi - av smittsomme sykmeldinger.

STOR ØKNING EGENMELDTE: I fjerde kvartal i fjor holdt mange sengen på grunn av svineinfluensaen.

Sara Johannessen / SCANPIX
  • Marius Mørch Larsen - Aftenposten
  • Lars Magne Sunnanå - Aftenposten
Publisert:

Fredag var professor Mårten Palme fra Stockholms universitet på seminar i Oslo for å legge frem sine urovekkende smittefunn for et samlet norsk trygdeforskningsmiljø.

- Forskningen vår viser at individuell adferd påvirkes av normen i samfunnet, og av hvor mange som bruker et spesielt trygdeprogram. Om man flytter til et sted med høyt sykefravær hos naboene, tenderer man til å få et høyere sykefravær selv, siden det er sosialt akseptert å være borte fra jobb, sier Palme til Aftenposten.

Palme kom over smitteeffektene da han studerte eksplosjonen i svensk sykefravær fra slutten av nittitallet. På fire år ble fraværet doblet.

- Økningen var et mysterium for de fleste. Men vi festet oss særlig ved at det var store geografiske skiller i fraværsnivået. Det er ulikt sykefraværsnivå i veldig like kommuner, selv med samme industri- og alderssammensetning, sier Palme.

Fire vinkler

Palme og kollega Assar Lindbeck tok fatt på et omfattende datagrunnlag fra hele Sverige i perioden 1996-2003. De brukte så fire angrepsvinkler i et forsøk på å isolere smitteeffekter:

- Det er kjent fra før at offentlig ansatte har høyere sykefravær enn ansatte i det private. Men vil en høy andel offentlig sysselsatte på et sted føre til høyere sykefravær også i privat sektor? Deretter så vi på folk som flytter til nytt nabolag, om sykefraværsvanene deres endres. Og vi så på innvandrere som plasseres i forskjellige nabolag, og deres sykevaner. Til slutt så vi på om nabolag som har en ganske stor andel av arbeidere på samme arbeidsplass, om interaksjonen er sterkere på slike steder.

Naboeffekt

Samtlige angrepsvinkler viste ifølge Palme en signifikant smitteeffekt. Hvor raskt denne smitten sprer seg, kan han ikke fastslå. Men studien viser at en persons sykefravær øker med 0,7 dager i året dersom sykefraværet blant andre i nabolaget i gjennomsnitt øker med 1 dag årlig. Fraværssmitten er ikke årsak til endringer i sykefraværet, men forsterker dem. Effektene bør ikke undervurderes når trygdesystemer endres, mener professoren.

- Man må ha innsikt i at ganske små endringer kan ha store effekter, sier han.

I sitt neste prosjekt vil professoren studere medienes påvirkning på holdninger - og dermed på utviklingen i sykefraværet.

Dramatisk

Nå faller fraværet i Sverige, etter at det er blitt innført et strengt kontrollregime. Systemet har likevel fått omdiskuterte konsekvenser, som at kreftpasienter ikke får sykmelding. I Norge fortsetter derimot veksten i sykefraværet ufortrødent. I midten av november oppjusterte Regjeringen anslaget for statens fraværsrelaterte 2009-utgifter fra 33,2 til 36,6 milliarder kroner, en økning som kommer på toppen av flere oppjusteringer tidligere i år.

Til tross for intens leting sliter myndighetene fortsatt med å finne årsakene til at sykefraværet øker. Palme har trøst til politikere som klør seg i hodet over hvordan trenden skal snus. Smitteeffektene virker nemlig også i motsatt retning: Går naboen på jobb, gjør du også det.

- Får du ned sykefraværet, får du samme effekten, sier Palme.

- Tiltak kan være utilstrekkelige

Denne studien tyder på at det kan utvikle seg fraværskulturer i generøse velferdsstater som Norge og Sverige, sier Mari Rege, professor i økonomi ved Universitetet i Stavanger. Rege har selv skrevet om forskningsresultatene til Palme og Lindbeck.

Hun sier at dette kan tyde på at det er blitt større sosial aksept for å være sykemeldt.

- Vi bør være bekymret for at det økte sykefraværet kan skyldes en endring i folks vilje til å jobbe, sier Rege.

- Dersom mange ikke jobber, er det ikke så viktig å jobbe selv heller.

Utvide fokus

- Hvis forskningsresultatene til Palme og Lindbeck viser virkeligheten, så klarer vi ikke få ned sykefraværet ved utelukkende å fokusere på at arbeidslivet er for lite inkluderende, sier Rege. Hun forklarer at tiltakene for å redusere sykefraværet hittil har hatt et slikt fokus.

- Hvis det høye sykefraværet skyldes at det har vært en endring i folks vilje til å jobbe, så må det andre tiltak til, sier Rege og fortsetter:

- Da kommer vi ikke utenom en endring i sykelønnsordningen, hvor det i større grad lønner seg å gå på jobb, sier hun.

Rege poengterer at det er viktig å jobbe for et inkluderende arbeidsliv, men at det høye sykefraværet tyder på at de tiltakene som er satt i gang ikke er tilstrekkelige.

Les også:

  • - For enkelt å bli sykmeldt
  • - Flere ansatte vil gi lavere fravær
  • Ørjasæter: Sannheten om sykefravær

Les flere nyheter på E24.no

Publisert:

Flere artikler

  1. Sykefraværet øker tross IA-tiltak

  2. Svir av minst 1,2 mrd. på IA

  3. Sykefraværet tilbake på «gammelt» nivå

  4. Annonsørinnhold

  5. Sykefraværet høyest i kommunene

  6. Høyere sykefravær med åpne landskap