– Føler meg litt som han rockestjernen i Love Actually

Det tok lang tid før Torbjørn Røe Isaksen skjønte at politikk skulle bli hovedkarrieren hans. Nå skal han finne seg en ny.

  • Nora Rydne
Publisert:

– Dette bruker jeg kanskje ti prosent av dagene mine på, sier Torbjørn Røe Isaksen mens han feier gulvet på kjøkkenet i leiligheten i Oslo.

Tre barn og ektefelle har akkurat dratt til skole, barnehage og jobb. Kun en arbeidsledig eksstatsråd er igjen. En drøy måned etter valgnederlaget for borgerlig side, går altså dagene til feiing, og litt til å endelig lære barna å slutte å trykke inn bøkene i den omfangsrike bokhyllen. Den skal være litt rotete, men bøkene skal stå like langt ut i hyllen.

– Se, her har de holdt på.

Røe Isaksen peker mot de nederste hyllene.

– Det er sykt irriterende.

Utover oppdragelse og husarbeid, blir det mye kaffeprating med mulige nye arbeidsgivere. Han prøver å finne ut hva han egentlig kan, etter en lang karriere i politikken. Og hva han egentlig har lyst til å gjøre nå. Kaffepratene tar han gjerne initiativ til selv.

– Det å bare sitte og vente på at ting skal komme, det tror jeg ikke er så smart, sier Røe Isaksen i ukens episode av E24s podkast Voksenpoeng.

Hør hele intervjuet der du vanligvis finner dine podkaster, eller i spilleren under.

Skal vi finne et punkt på Røe Isaksens CV uten politisk skjær, må vi tilbake til tidlig 2000-tall. Planen i ungdomstiden var å bli journalist, og som videregåendeelev og student skrev han for lokalavisen i hjembyen Porsgrunn.

I starten fikk han 25 kroner for småsaker, litt mer for en helside. Å dekke små og store nyheter i lokalsamfunnet ble lærerikt – og kanskje også brukbart i politikken. Røe Isaksen trekker frem en sak om deltids-kirsebærbonden i Eidanger som fikk kirsebærtrærne sine ødelagt av en regnstorm. Den havnet på førstesiden av avisen.

– Hvorfor er det en sak? Han var jo ikke konkurs eller noe sånt. Men det ble en fin menneskesak. Det å se det menneskelige aspektet ved små og store ting har jeg tatt med meg, sier Røe Isaksen.

– Sett alltid ut for få stoler

Veien inn i politikken beskriver han som «veldig klassisk». I 1994 skapte EU-valgkampen mye interesse for politikk. De fleste kompisene ble med i AUF.

Å vokse opp i Ap-bastionen Porsgrunn satte ham i opposisjon til sosialdemokratiet. Etter å ha lest gjennom alle ungdomspartiprogrammene landet han på Unge Høyre.

Inngangen var altså enkel. Men spørsmål om hvorfor han ble værende, bringer ham inn på en kjepphest: Han irriterer seg over at unge politikere rundt om blir spurt om stortings- og statsministerambisjoner.

– Jeg synes man må få lov til å være ung og engasjert og ønske å forandre verden, da. Det var såpass. Jeg skrev ganske mange flaue leserinnlegg som viste at her var det mange store tanker om hvordan verden og samfunnet skulle være, sier Røe Isaksen.

Bla i galleriet eller følg Voksenpoeng_med_Nora på Instagram for å lese skoledagboken til Torbjørn Røe Isaksen.

Han steg raskt i gradene, først til leder i Unge Høyres lokallag i Porsgrunn, så til fylkeslagsleder for ungdomspartiet. På veien lærte han seg litt om å styre forventninger, etter at 12 stykker møtte opp til et foredrag hvor han hadde booket et lokale med 200 plasser.

– Sett alltid ut for få stoler. Det begynte jeg med da. Jeg gikk inn i alle møterom jeg skulle ha og tok vekk masse stoler. Så uansett om det kom 12 stykker, måtte jeg alltid sette ut to stoler til. Da virket det alltid som om det kom litt fler enn forventet.

– Det kunne også virket som du hadde veldig lave forventninger?

– Jo, men etter hvert får man realistiske forventninger. Det kommer ikke 200 ungdommer – det gjorde ikke det i Porsgrunn på 90-tallet, i hvert fall – for å høre et eller annet tilfeldig sentralstyremedlem i Unge Høyre snakke om flat skatt.

Yoda Røe Isaksen

Mens han studerte statsvitenskap og idéhistorie på Blindern, begynte politikken å ta så mye plass at kollokviegruppen i stillhet sparket ham ut. Da bestemte Røe Isaksen seg for å satse litt høyere i en periode – og prøve seg på vervet som leder for Unge Høyre.

At det skulle bli starten på en lang karriere som heltidspolitiker, tenkte han ikke så nøye over.

– Jeg føler meg litt som han rockestjernen i Love Actually, som på slutten erkjenner at han har tilbrakt mesteparten av sitt voksne liv «with a chubby employee», som han sier. Han hadde ikke tenkt at «sånn skulle det bli». Jeg tenkte ikke det heller, da jeg ble Unge Høyre-leder, at ok nå er det Unge Høyre-leder, og så skal jeg prøve å komme meg på Stortinget, og så skal jeg bli statsråd hvis Høyre kommer i regjering.

Røe Isaksen bedyrer at han har vært ambisiøs, men på riktig måte. Han har ikke hatt en livsplan og manøvrert etter hvor han vil og bør ende opp. Men da han ble Unge Høyre-leder og senere stortingsrepresentant, skulle han bli best i vervet. Mest synlig. Den telemarkinger kunne ringe hvis de hadde et problem.

– Altså jeg er ikke iddiot, så jeg skjønner jo at det også er et bidrag til å komme seg videre.

«Hold fokuset der du er»-filosofien deler han med Star Wars-karakteren Yoda. Røe Isaksen legger om til en skrøpelig pipestemme og deler videre Yodas irettesettelse av Luke Skywalker.

– Never your mind on where you are now, eller noe sånt. Uten sammenligning mellom meg og Yoda for øvrig, altså, sier Røe Isaksen.

(For spesielt interesserte, her er det faktiske sitatet: «A Jedi must have the deepest commitment, the most serious mind. This one a long time have I watched. All his life has he looked away... to the future, to the horizon. Never his mind on where he was. What he was doing. Adventure. Excitement. A Jedi craves not these things. You are reckless», journ.anm.)

Slått av Bård Hoksrud

Da Røe Isaksen i 2009 trådte inn i «voksenpolitikken» for alvor, skjønte han at han måtte gjøre noe med imaget for å komme seg inn på Stortinget.

Han hadde lyktes i å bli en synlig ungdomspartileder, med spalte i Morgenbladet og stadige opptredener på Dagsnytt 18. Han følte han hadde høy profil. Helt til han kom hjem og fikk en måling over de mest kjente stortingskandidatene i Telemark i trynet. Frps Bård Hoksrud var den klare vinneren – 60 prosent av respondentene visste hvem han var.

Røe Isaksen kom på annenplass, med 25 prosent.

– Det kombinert med at mamma og pappa sa «vi hører du har begynt å skrive i Morgenposten eller noe sånt». Moren og faren min er lærere og det er bokhyller og sånt, men det er bare en verden de ikke forholder seg til. Da skjønte jeg at skal jeg stille til valg her, så må jeg gjøre det på en annen måte. Jeg må bli kjent med folk her på en annen måte. De må vite at jeg ikke sitter på Stortinget for å skive tosiders kronikker i «Morgenposten».

Samtidig var partiet inne i en kriseperiode, med stadige bunnoteringer på meningsmålingene. Flere år gikk med til at Høyre skulle «finne seg sjæl», bli et bredere parti.

Resultatet ble til slutt valgseier i 2013. Etter flere år i partiledelsen var Røe Isaksen en naturlig kandidat til en statsrådspost.

– Jeg hadde blitt skuffet hvis jeg ikke ble spurt, så på den måten hadde jeg nok forventet det – men ikke så mye at jeg var helt sikker.

– Er det lov å si høyt at man blir skuffet hvis man ikke får en post?

– Nei, hehe. Det er liv å si det nå i etterkant, eller hvis man skriver en sånn veldig bitter memoarbok.

– Tenk om jeg kunne blitt influencer!

Han startet rett på den tunge og viktige Høyre-posten kunnskapsminister, og ble sittende hele første periode for Solberg-regjeringen. Røe Isaksen ble raskt stemplet som Høyres «kronprins» – en naturlig neste leder for Høyre.

Isteden valgte han å signalisere at han skulle ut av politikken. Røe Isaksen ville prøve seg på noe annet i politikken, gjerne før han ble såpass gammel at det ville blitt vanskelig. I 2017 stilte han ikke på noen valgliste, men tok på seg flere statsrådsposter gjennom de fire neste årene i regjering.

Nå er han altså endelig sluppet løs på arbeidsmarkedet. E24 har tatt seg friheten til å presentere noen karriereforslag. En ny jobb må tross alt være på plass før jul - da er det ikke mer etterlønn å hente.

– Sentralbanksjef?

– Det er jeg ikke kvalifisert for, dessverre. Men jeg liker at du sikter høyt.

– First House?

– Tjaa...

– Du har snakket med First House?

– Jeg vil ikke si hvem jeg har snakket med og ikke.

– Blunk to ganger hvis du har snakket med First House.

Røe Isaksen ler og understreker at hvis han blunker nå, er det bare fordi han ikke greier å la være. Han mener mange politikere har en unødvendig arrogant holdning til PR-bransjen.

– I den forstand at de tror at fordi de selv kjenner et system, burde det være åpenbart for alle andre. Men det er det jo ikke. Er man kjempeflink i fotball, krever det ikke veldig mye å drible litt på løkka, men hvis du aldri har tatt i en ball før, så er det veldig vanskelig. Så jeg skjønner veldig godt at den bransjen er der. Jeg for min del er nok mest interessert i å koble meg på en konkret organisasjon.

– Du har 40.000 følgere på Instagram, så du kan teknisk sett bli influencer?

– Tenk om jeg kunne blitt influencer! Men hva er det en mann midt i 40-årene kan anbefale, hva er kundegruppen her?

– Det blir jo Blindern-ungdommen, da. Du kan reklamere for...

– Akademika?

– Ja! Faglitteratur, din egen og andres.

– Tror du dette kommer til å fly kommersielt?

– Følgere er cash.

Røe Isaksen lander på at han måttet sikte på kundegruppen «småbarnsforeldre» og være en forkjemper for gjenbruk og bruktmarkedplattformer.

Han har gitt ut flere faglitterære bøker, nå sist «Hva er konservatisme». Aller, aller helst skulle han vært arving som skrev litt på si. Uten familieformue eller inngiftet rikdom er den planen dessverre kjørt. Og et liv som fattig forfatter tror han blir for kjedelig og ensomt.

Det må nesten bli noe annet.

– Vi får se, jeg er ganske optimistisk, rett og slett. Og det jeg velger å gjøre nå, trenger ikke å være et livsvalg for de neste 10 eller 20 årene. Det er også fint å vite.

Vil du lese flere voksenpoengsaker? Her finner du alle.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Voksenpoeng

Flere artikler

  1. På rett sted til rett tid

  2. Kryptoeksperten

  3. – Mange ting er uvant og litt ukjent

  4. Den «nye» manageren

  5. Fire tiår i oljens tjeneste