Pampene gir blaffen i sliterne

Fagforeningstoppene gir blaffen i sliterne, det er lønnsvinnerne de kjemper for. Det er ynkelig å late som noe annet.

Foto: Sjur Jansen, Dine Penger
Publisert:

Fagforeninger smykker seg ofte med at de kjemper de undertryktes kamp. «Rettferdig fordeling» og «mer til sliterne», er ofte floskler vi blir servert.
Det underlige er at de, når de har muligheten, hopper bukk over sliterne og konsentrerer seg om sine sterkeste medlemmer.
I skrivende stund forhandles det om fremtidig pensjon for offentlig ansatte. Forhandlingstoppene til fagforeningene har vært ufravikelige på kravet om at den nåværende pensjonsordingen skal bestå om lag uforandret.
Vi skal ha garantert 66 prosent av sluttlønnen vår ved fylte 65 år gitt 30 års opptjening, er kravet.

Det er en meget god ordning for dem som:

- Har høyest lønn
- Kortest arbeidskarriere
- Har den kraftigste lønnsøkningen gjennom karrieren
Ergo de på toppen av rangstigen
Ordningen er derimot katastrofe for dem som:
- Har lav lønn
- Langt arbeidsliv
- Jevnere og lavere lønnsvekst
Ergo de som sitter nederst ved bordet, sliterne.

Les også

:

Dette bør du vite om streik

Forsker ved Frischsenteret, Knut Røed, kan dokumentere at dette ikke bare er noe jeg finner på.
Forklaringen på at en bruttomodell er dårlig for sliterne, er at de ofte får fylt opp veldig mye av 66 prosent-garantien fra Folketrygden. Deres egen pensjonsordning fra stat eller kommune bidrar ikke veldig mye for at den garantien skal være i boks.
Dermed ender de med en illusorisk pensjonsordning, men som de til og med trekkes i lønn hver måned for å få. For denne gruppen vil en påslagsmodell være mye bedre.
Dette er en ordning der man får utbetalt et påslag til folketrygden uavhengig av tvangstrøyen 66 prosent av sluttlønn. For de typiske sliterne kan den samlede pensjon bli mye høyere med en påslagsmodell.

De med høyest lønnsvekst vinner

Siden pensjonen i bruttomodellen fastsettes som en prosentandel av sluttlønn, er det jo dem som gjennom yrkeskarrieren stiger mest i lønn som vinner lottoen.
Det er typisk dem som også er høytlønte. Og det er typisk slik at de som sitter nærmest grøtfatet klarer å skaffe seg en særlig lønnsøkning rett før pensjonsalder.
De lavtlønte med en moderat lønnsvekst gjennom karrieren, ville tjent stort på at de fikk satt av et pensjonsbeløp hvert år som de senere fikk utbetalt.

Hvorfor vil ikke forhandlingslederne i fagforeningene snakke om dette?

Enten skjønner de det ikke, eller så seiler de under falsk flagg og kaster blår i øynene på sine lavtlønte medlemmer. Jeg vet ikke hva som er verst.
Jeg har tidligere anbefalt fagforeningene å bruke denne anledningen til heller å be om mer lønn hvis de fraviker kravet om en bruttopensjonsmodell.
Ved dette lønnsoppgjøret har fagforeningene tidenes mulighet til å skaffe de ansatte en meget god pensjonsordning, men samtidig kan de trolig også få en lønnskompensasjon for å gå bort fra bruttopensjonsordningen.
Det siste ville nemlig passe de rødgrønne meget godt. Og er det noe sliterne ville tjent på, var det om man fikk en høyere lønn i dag og en pensjonsordning fra arbeidsgiver som faktisk ga uttelling når de går av.
Om de offentlige ansatte «bare» vil ha pensjon og ikke bryr seg om økt lønn, kan de få en fet pensjonsordning innen påslagsmodellen.

Mer pensjon med påslagsmodell

Flertallet av de ansatte i offentlig sektor vil trolig få høyere pensjon med en nyforhandlet påslagsmodell enn med en reforhandlet bruttomodell. Da opprettholdes nemlig prinsippet om arbeidslinjen og regjeringen vil trolig gi mer penger.
I stedet holdes flertallet nede fordi lønnsvinnerne i offentlig sektor har bestemt seg for å kjempe sin sak. Det er for så vidt greit nok. Fagforeningene er demokratiske organisasjoner. De må selv få lov å bestemme hvilke medlemmer som skal få godene.
Det som ikke er greit, er at ledelsen i fagforeningene lurer sine egne og offentligheten ved å late som om pensjonskampen er en kamp for de svakeste.
Det er et bedrag som vi håper de lavtlønte, svakeste og sliterne innser før det er for sent. Det fremforhandlede oppgjøret skal tross alt ut på uravstemning.

Publisert: