Sparkede og avgåtte stabssjefer beholder superlønn

I det stille har Regjeringen bygget opp en ukjent lønnsadel i det offentlige Norge.

MILLIONLØNNER: Tidligere PST-sjef Janne Kristiansen og tidligere Nav-sjef Tor Saglie er ansatt som spesialrådgivere med millionlønn i departementet. De er i godt selskap, viser en gjennomgang VG har gjort.
  • Gunn Kari Hegvik
  • Lars M. Glomnes
Publisert: Publisert:

Sparkede og avgåtte statssjefer er Norges ukjente lønnsadel

I 14 av 17 departementer er det nå 67 ansatte med tittelen « spesialrådgiver». To av dem tjener mer enn Jens Stoltenberg.

Det viser en gjennomgang VG har gjort på grunnlag av opplysninger fra departementene.

Med stillingstittelen følger en rekke privilegier, men i hovedsak lite personalansvar. Det de har til felles er tilgang til en lønnsstige som går helt til topps.

Rådgivernes oppgaver varierer fra direktørstillinger til å skrive taler for en statsråd - til ikke å ha tydelig definerte arbeidsoppgaver i det hele tatt.

Ifølge tallene VG har fått fra departementene, bruker de til sammen minst 55 millioner kroner på å lønne rådgiverne - og det er før mye av overtiden er tatt med.

Mer enn Jens

Gjennomgangen viser at 24 av spesialrådgiverne departementene har registrert, tjener mer enn én million kroner i året. Ytterligere ti tjener over 950000 kroner i året.

For flere av de best lønnede, kommer opptil 300000 kroner i overtidsbetaling i tillegg.

15 av spesialrådgiverne tjener mer enn statsrådene de arbeider for. Statsrådene har en årslønn på 1111200 kroner i 2012.

Minst to av de 15 spesialrådgiverne får bedre betalt enn Jens Stoltenberg. Statsministeren tjener 1366700 kroner i året.

Flere av de best lønnede, er nylig avgåtte topper fra Justisdepartementet:

PST-sjef Janne Kristiansen (59) måtte gå av i vinter, da VG avslørte at hun hadde gitt ut taushetsbelagt informasjon. Fra høsten blir hun spesialrådgiver. Hun beholder sjefslønnen på 1,29 millioner kroner i året.

Departementsråd Morten Ruud (62) gikk av på dagen i vår etter omstilling i Justisdepartementet. I etterkant fikk han ny jobb som spesialrådgiver. Lønnen er på drøye 1,33 millioner kroner, ifølge Justisdepartementet.

Assisterende departementsråd Hans Olav Østgaard (67) gikk også av i vår. Han venter på å tiltre som spesialrådgiver - med en lønn på 1,29 millioner kroner.

Øverst i Justisdepartementet troner likevel en annen: Georg Fredrik Rieber-Mohn (66). Den tidligere riksadvokaten har en fast lønn på 1,41 millioner kroner i året. Rieber-Mohn går etter planen av med pensjon i august.

Overtids-UD

Tar man med overtidsbetaling er det likevel i Utenriksdepartementet lønnskongen kan krones.

Fem av UDs ni spesialrådgivere tjener mer enn 900000 kroner i året.

Politisk direktør Kåre Reidar Aas (57) fikk i 2011 utbetalt 1,44 millioner kroner i lønn, takket være 301 overtidstimer.

I grunnlønn har Aas nå 1114000 kroner. Dermed tjener han mer enn sjefen, Jonas Gahr Støre, og det selv uten overtid.

Og UD er ikke alene om å ha byråkrater som tjener mer enn statsråden:

I Finansdepartementet tjente syv av 13 spesialrådgivere mer enn én million kroner i 2011. Fem av dem allerede før overtiden ble telt med.

I Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet må Inga Marte Thorkildsen se seg slått av en byråkrat som ga seg i vår.

Departementsråd Harald Nybøen (62) sluttet i Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet da Audun Lysbakken måtte gå av etter at det hadde blitt delt ut penger i strid med regelverket gjennom flere år.

Nå har Nybøen trukket seg tilbake til en spesialrådgiverstilling med en lønn på 1114000 kroner i året.

I Arbeidsdepartementet får tidligere Nav-sjef Tor Saglie (62) en spesialrådgiverlønn på 1239800 kroner i året, inkludert tillegg.

Departementsråd Harald Rensvik (66) i Miljøverndepartementet tjener med en årslønn på 1239800 kroner også mer enn miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.

I Finansdepartementet sier de det er nødvendig med så høye lønninger.

- Spesialrådgiverstillingene ligger på det høyeste nivå i vårt karrieremønster og benyttes for å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere i konkurranse med andre arbeidsgivere. Stillingene gjør det mulig med en karrierestige for faglig sterke medarbeidere som ikke nødvendigvis ønsker en lederstilling, skriver personalsjef Håkon Tandstad i en e-post til VG.

Han sier det også er praksis at en del sjefer automatisk får rett på en slik stilling.

- Vi har kontraktfestet for lederstillinger i våre etater at de fortsetter som spesialrådgivere i departementet etter endt åremål, skriver Tandstad.

Advarer

Arve Kambe advarer departementene mot å ta for lettvint på ansettelsene av dyre rådgivere.

- Det bør ikke være automatikk i at ansatte som har lederlønn skal beholde det uansett hvilke oppgaver de får. Lønn bør stå i forhold til arbeidsoppgaver og ansvar, sier Kambe.

Han advarer mot det høye lønnsnivået rådgiverne får.

- En spesialrådgiver kan i enkelte tilfeller tilføre en arbeidsgiver mye, men det kan også være en lettvint måte å løse et personalproblem på. Regjeringen må være obs på at det er skattebetalernes penger man forvalter når man oppretter stillinger, sier Høyres finanspolitiske talsmann, Arve Kambe.

Justisminister Grete Faremo ville i går ikke besvare VGs spørsmål. Det lyktes ikke VG å komme i kontakt med eks. PST-sjef Janne Kristiansen i går.

Publisert:
Gå til e24.no

Flere artikler

  1. Mæland kan bli Faremos spesialrådgiver

  2. Gikk av som sjef - gikk opp i lønn

  3. Norske fagforeningstopper har millionlønn

  4. Her tjener menn en månedslønn mer enn kvinner

  5. Oppsagt Nav-direktør beholder lønnen