Offentlige sjefer klatrer raskest på lønnsstigen

Sjefer i det offentlige topper statistikken for lønnsøkning i fjor. I privat sektor var det få sjefer som kunne feire.

GODE DAGER: Toppsjefer i staten og kommunene sikret seg i fjor en lønnsøkning langt over sjefer i det private.

Scanpix
  • Marius Lorentzen
Publisert: Publisert:

Det var særlig en gruppe toppledere i offentlig sektor som sikret seg et heftig lønnshopp i fjor. Lederne innen hovedtariffavtalen i staten fikk nemlig 7,9 prosent i gjennomsnittlig lønnsøkning i fjor.

Tallene kommer frem i den endelige rapporten fra Teknisk beregningsutvalg som ble presentert mandag.

Den generelle lønnsøkningen i Norge lå i samme periode på fire prosent.

Lønnsøkningene for de offentlige sjefene står i sterk kontrast til det private. Der økte gjennomsnittslønnen for sjefene med 0,3 prosent.

Den økningen slo sjefene i det offentlige uten problem. Gjennomsnittsøkningen til offentlige sjefer lå på 4,3 prosent.

Også i 2011 ble de private slått. Da økte de offentlige lederlønningene med 5,1 prosent i snitt, mens det i privat sektor lå på 3,8 prosent.

Mandagens rapport viser også at det er store forskjeller mellom forskjellige grupper statlige ledere.

Mens lederne under statens lederlønnssystem bare fikk 1,5 prosent lønnsøkning, kunne lederne innenfor hovedtariffavtalen se at lønnen i snitt økte med 7,9 prosent.

Gruppen under lederlønnssystemet har riktignok høyere lønn fra før med en snittlønn på 1,11 millioner kroner. Gruppen omfatter rundt 300 toppledere i departementer, større etater, fylkesmenn og politimestre.

I gruppen som fikk 7,9 prosents lønnsøkning er snittlønnen på 981.600 kroner.

- Staten er vår største konkurrent

Toppene i kommune-Norge ligger fortsatt etter sine kollegaer i staten. De hadde i snitt en lønn på 830.400 kroner, og så at lønnen i snitt økte med 5,2 prosent. Det er en nedgang fra 5,8 prosents vekst i 2011.

- Vi har et veldig fokus på å ha gode ledere i kommunal sektor, sier områdedirektør for arbeidsliv i KS, Per Kristian Sundnes til E24.

Han sier at kommunene må kjempe for å tiltrekke seg ingeniører, gode ledere, akademikere og andre kloke hoder. KS mener derfor at lønnsøkningen blant kommunetoppene kan forklares med at man vil ta igjen lønnsnivået til statlige ledere.

- Staten er vår aller største konkurrent. Det er de som ønsker å jobbe i offentlig sektor vi må konkurrere om, sier Sundnes og legger til at det nesten er umulig for kommunene å konkurrere med det private om ingeniørene på lønn.

Det er ingen sentrale forhandlinger om lederlønningene i kommunalsektor. Dermed er hver enkelt kommune fristilt til å selv forhandle frem lønnsnivået for sjefene.

KS-direktøren mener mange kommuner nok titter litt på nabokommunene for å orientere seg og for å sikre et konkurransedyktig nivå.

Det at kommunesjefene har høyere lønnsvekst enn sjefer i staten kan arbeidsgiversiden i kommune-Norge foreløpig leve fint med.

- Men vi liker ikke at dette eventuelt blir et gjentagende fenomen over tid. At det går etter år eller to går greit, sier Sundnes.

Finans i minus

Både statlige og kommunale ledere kan glede seg over å ha fått en langt kraftigere lønnsøkning i fjor enn sine kollegaer i det private.

I snitt hadde sjefene i de store foretakene 855.600 i årslønn (mer enn ti ansatte), mens sjefene i de små hadde 553.200 i lønn.

Økningen på 0,3 prosent er en nedgang fra en gjennomsnittlig lønnsvekst på 3,8 prosent året før.

- Tallene viser nå med all tydelighet at selv med individuelle forskjeller, så har ledere tatt signalene om å vise moderasjon, sier NHO-direktør Svein Oppegaard.

En talsmann for NHO sier at de ikke ser noen prinsipielle trender i tallene fra i fjor. NHO sier at de er glade for moderasjonen, men påpeker at lønninger i det private svinger kraftigere med konjunkturene enn i det offentlige.

I tillegg mener NHO at mange bedrifter trolig holder igjen fordi de er usikre på hvordan den økonomiske situasjonen vil se ut neste år.

Teknisk beregningsutvalg peker selv på at det var reduksjonen i bonuser som dro ned lønnsveksten for mange private ledere.

«Lavere bonusutbetalinger i 2012 enn i 2011 for administrerende direktører i finanstjenester trakk gjennomsnittslønnen ned. Uten bonus var lønnsveksten 8,9 prosent», skriver utvalget.

Hotellsjefer tar innpå

Av de mange sektorene i det private næringslivet er det sjefene innen finanssektoren som hadde den høyeste snittlønnen.

Den ligger på 1,59 millioner kroner, men falt samtidig i fjor med 4,7 prosent. IT-ledere opplevde også et fall i snittlønnen på 1,9 prosent til 1,07 millioner kroner.

Den dårligst betalte ledergruppen finner man innenfor hotell- og restaurantbransjen. Der tjente sjefene i snitt 536.400 kroner og fikk en lønnsøkning på hele 7,2 prosent i snitt.

Utover hotell- og restaurantbransjen var det bare sjefer innenfor samferdsel og forretningsmessig tjenesteyting som opplevde en lønnsøkning som var lik eller høyere landsgjennomsnittet på fire prosent.

Du kan lese hele rapporten fra Teknisk beregningsutvalg her (ekstern link)

Les også

- Brudd i lønnsforhandlingeneHundrevis velger trolig sluttpakke hos SASNHO står beinhardt på at flertallet skal få nullKvinnelige konsulenter: Danker ut menn i lønnskampen

Publisert:

Flere artikler

  1. Oljedirektørene hadde over 20 prosent lønnsvekst i fjor

  2. Offentlig ansatteble lønnsvinnere

  3. Disse har høyere lønnsvekstenn oljeingeniørene

  4. Storstreiken er avverget

  5. Fagforbund-leder om topplederlønningene i bussbransjen: – Det gjør folk forbanna