Bedriftsforbundet hardt ut mot lønnsfesten hos offentlige sjefer

Bedriftsforbundet reagerer kraftig på at lønningene til sjefer i det offentlige stiger mest, og mener de skviser resten av næringslivet sammen med oljebransjen.

REAGERER: Fra 2008 til 2012 steg lønningene til sjefene i offentlig sektor med 30 prosent. Det får bedriftsforbundet til å reagere.

Gorm Kallestad
Publisert:

- Ser man på årene siden finanskrisen har ledere i offentlig sektor vært lønnsledende. Det skaper noen utfordringer for små og mellomstore bedrifter som lever utenfor oljeklyngen, sier leder i Bedriftsforbundet Lars Erik Sletner til E24.

Han har fått NyAnalyse til å utføre beregninger som viser at ledere i offentlig sektor har hatt en langt høyere lønnsvekst enn andre bransjer siden finanskrisen.

NyAnalyse har gjort beregninger på tallene som Teknisk Beregningsutvalg publiserte nå i slutten av juni. De viser den endelige lønnsutviklingen for 2012.

Tallene viser at statsansatte i perioden 2007 til 2012 har hatt en gjennomsnittlig vekst i årslønnen på 4,8 prosent, eller 26,3 prosent samlet sett.

- Statsansatte fikk mer i lønningsposen enn både finansansatte og ansatte i norsk industri samlet sett, inkludert funksjonærer, skriver Terje Strøm, sjeføkonom i NyAnalyse.

Offentlige ledere leder an

BLIR GALT: Lars-Erik Sletner, administrerende direktør i Bedriftsforbundet, mener det blir feil at sjefen i det offentlige er lønnsdrivende.

.

Det er særlig blant lederne i offentlig sektor at lønnsveksten virkelig har tatt av siden 2008, i forhold til andre ledere, ifølge tallene fra NyAnalyse.

Fra 2008 til 2012 steg lønningene til:

  • Toppledere i offentlig sektor med 30 prosent
  • Andre ledere i staten med 29 prosent
  • Ledere i små bedrifter og foretak med 18 prosent
  • Administrerende direktører i privat sektor (mer enn 10 ansatte) med 19 prosent
  • Vanlige ansatte i industrien med 25 prosent

(Tallene forutsetter at lederlønnsutviklingen i det offentlige var på 6,2 prosent, som privat sektor i 2008)

«Offentlig sektor ser ut til å ha blitt lønnsledende på det norske arbeidsmarkedet etter finanskrisen. NHO funksjonærer og statsansatte, samt deler av kommune-Norge har dratt fra andre sektorer», skriver NyAnalyse.

- Man kan stille spørsmålet om lederlønningene i staten bør stige mer enn andre lønninger, sier sjeføkonomen i NyAnalyse til E24.

Han mener tallene viser at de bedriftene som ikke er i den såkalte oljeklyngen av bedrifter, eller lever godt av å levere til offentlig sektor, faller mellom to stoler i den norske økonomien.

- Skvis fra to kanter

Lederen i bedriftsforbundet er svært kritisk til at offentlige lederlønninger vokser så mye mer enn andre.

I en situasjon der oljebransjen går så godt og støvsuger jobbmarkedet, i tillegg til at offentlige budsjetter stiger og stiger, mener han det rammer de små bedriftenes evne til å rekruttere gode folk og ledere.

- Høyere lønninger i offentlig sektor blir ikke nødvendigvis bedre av høyere lønninger. Det offentlige tiltrekker seg mange personer og det skapes en innlåsingseffekt, sier Sletner.

Han peker på at det offentlige kan friste mulige ledere med jobbtrygghet, gode pensjonsordninger og mye faglig innhold som de private ikke kan konkurrere med, noe som gjør at det offentlige frister mange selv om lønnsnivået kan være lavere.

Sletner peker på at produktivitetsveksten, ifølge regjeringens egen perspektivmelding, er langt lavere i offentlig sektor enn i privat sektor.

- Dermed blir det galt at det offentlige blir lønnsledende, mener Sletner.

Han understreker at dette gjelder de i litt høyere lønnsgrupper, og at det er mange med lav lønn i offentlig sektor som man fortsatt bør «ta vare på».

- Hva tror du lønnsveksten til disse sjefene kommer av?

- Jeg er helt sikker på at det er føringer fra regjeringen her. De ønsker ikke noen konflikter med fagforeningene, så de har fått stikke av med potten, sier Sletner.

Venter spent på utvalgsrapport

PROFESSOR: Steinar Holden.

UiO

Bedriftsforbundet er en av mange som nå venter spent på resultatet av det såkalte Holden III-utvalget, som er ventet å komme med sin rapport om noen måneder.

Det er et utvalg som ledes av økonomiprofessor Steinar Holden, og som er nedsatt av regjeringen. Utvalget skal gjennomgå den såkalte fronfatgsmodellen, som legger grunnlaget for store deler av lønnsveksten her i landet.

Bedriftsforbundet håper anbefalingen blir å kaste ut oljeselskaper som presser lønningene oppover, slik at man på den måten får dempet lønnsveksten for konkurranseutsatt næringsliv utenfor oljebransjen.

- Vi håper de flytter ut noen av de bransjene som er ekstraordinært lønnsomme. Så må de erstattes med noen av de bransjene som er mer eksponert for eksportkonkurranse, som for eksempel trevirke-, fisk- og møbelindustrien.

Sletner håper også man vil åpne for større regionale lønnsforskjeller her i landet, som er mer tilpasset den økonomiske situasjonen i Norge.

- Se på lærerlønninger for eksempel. De er de samme i hele landet, men det er langt billigere å bo i distriktene enn i de store byene. Kanskje lønnsdannelsen burde vært mer tilpasset de forskjellige områdene av landet, sier Sletner.