Norsk undersøkelse: 44 prosent er villige til å bytte bransje for å få jobb

Nordmenn er villig til å ta store grep for å få seg jobb om de skulle bli arbeidsledige. Men vi foretrekker i langt større grad å bytte bransje fremfor å gå ned i lønn.

En fersk undersøkelse tyder på at nordmenn viser vilje til omstilling, hvis man må få seg en ny jobb.

Ifølge omstillingsundersøkelsen sier hele 44 prosent at de kan være villige til å bytte bransje, mens 20 prosent kan vurdere å flytte på seg geografisk.

En noe lavere andel, 18 prosent, er villige til å gå ned i lønn for å få ny jobb.

Men undersøkelsen viser altså at nær halvparten nordmenn kan være villige til å bytte beite, hvis målet er å skaffe en ny jobb.

Det konkrete spørsmålet som ble stilt respondentene var for øvrig: Hva er du mest villig til å gjøre for å få deg en ny jobb, om du måtte fått en ny jobb i dag?

Ifølge torsdagens AKU-tall fra SSB var det i august 137.000 arbeidsledige her til lands, og de arbeidsledige utgjør dermed 4,9 prosent av arbeidsstyrken. Det vil si en liten nedgang fra sist måling.

– Norsk arbeidsmarked mindre elastisk

Det uavhengige meningsmålingsbyrået Norstat har intervjuet 1000 respondenter i undersøkelsen, som er laget på oppdrag fra bemanningsbyrået Top Temp. Byråets direktør Kjetil Ellestad synes det er gledelig at så mange sier de er villige til å gjøre en omstilling:

– Generelt sett har ikke det norske arbeidsmarkedet vært like elastisk som i en del andre land, og en hovedårsak er nok at vi har hatt en sammenhengende opptur i mange år, sier Ellestad, og legger til:

– Nå har det imidlertid vært en trend – både globalt og nasjonalt – hvor evne til omstilling blir stadig viktigere. Og dette har nok blitt ytterligere aktualisert i det norske arbeidsmarkedet den siste tiden på grunn av nedgangen i olje- og gass-sektoren.

Nav: – Gjenkjennbart

Anneline Teigen, assisterende fylkesdirektør i Nav Rogaland, sier hun kjenner igjen resultatene fra undersøkelsen.

– Vi ser at det er ganske vanlig å være åpen til å bytte bransje, men at man trenger hjelp til å finne ut hvilken bransje man kan bruke kompetansen sin i, sier hun.

Nav-direktøren opplever også at en del arbeidsledige er villige til å flytte for å få jobb, men at det ofte avhenger av hvor lenge de har vært uten jobb og hvilken livssituasjon de befinner seg i.

– I begynnelsen ønsker mange å vente og se om de kan få seg ny jobb i nærheten av hjemstedet. Når man har vært ledig lenge, er man gjerne mer villig til å flytte på seg.

– Krever større fleksibilitet

Hun påpeker at for arbeidsledige som er etablert med familie og barn, sitter flytting til et nytt sted lengre inne.

– Det er enklere for en som er ung og nyutdannet. Vi ser også at de som har bodd her i kort tid, som selv har flyttet hit, er mer åpne til å flytte på seg. De har flyttet tidligere og erfart at det har gått bra, sier Teigen.

Ifølge Ellestad har rekrutteringsbransjen merket at det har vært liten vilje blant nordmenn både til å flytte til andre deler av landet, til å prøve ut nye bransjer og også til å prøve ut nye arbeidsformer, som for eksempel turnusarbeid.

Undersøkelsen viser for øvrig en lavere vilje blant 30- og 40-åringer til å flytte på seg geografisk, noe Top Temp blant annet forklarer med at mange i denne alderen etablerer seg med familie. Dermed vegrer de seg for å ta en beslutning som vil gå utover de andre i familien.

– Nå har imidlertid nedgangen også truffet i alle fall enkelte bransjer og regioner her til lands, og generelt i samfunnet må man ta innover seg at arbeidsmarkedet krever en større fleksibilitet, sier Ellestad.

Tidligere i år kom for øvrig også arbeidsminister Anniken Hauglie (H) med en oppfordring til dem som har blitt rammet av oljekrisen om å flytte på seg for å få jobb.

– Også arbeidsgivers ansvar

Top Temp-direktøren påpeker at det ikke bare er arbeidstagers ansvar at det blir større vilje til omstilling og fleksibilitet, men at også arbeidsgiver og rekrutteringsbransje har et stort ansvar.

– Vi møter ofte en tilbakeholdenhet hos arbeidsgiver når det gjelder å vurdere faglig kompetanse som ikke er «spot on» i forhold til det de ber om, eller til å ansette folk fra andre deler av landet, fordi de er redd for at arbeidstageren vil flytte tilbake igjen.

Som et ledd i å øke fleksibiliteten i norsk arbeidsmarked, har Top Temp opprettet digitale møteplasser for arbeidsgiver, arbeidstager og rekrutteringsbransje. Her har de nå i første omgang tre oppgaver som de jobber spesielt med, nemlig å få flere elektrikere til å få øynene opp for turnusarbeid, få flere olje- og gass-ingeniører til å bytte over til andre bransjer og få flere med IT-kompetanse til å flytte på seg.

– Vi har kalt møteplassene for «Bytt beite», og nå ønsker vi enda flere historier fra noen som har vist evne til omstilling, og byttet beite, avslutter Ellestad.