Toppsjef i Intek: – Ikke putt oss kvinner i hjørnet
– Jeg har tenkt mye på den scenen i filmen «Dirty Dancing». Nobody puts Baby in the corner. Kvinner må ikke puttes i hjørnet. Nå må vi gå ut og danse, sier Intek-sjef Anita Hager (35).
Statoil, Telenor, Yara og Evry har alle fått ny toppleder de siste månedene, og samtlige valgte menn.
Det fikk næringslivsleder Elisabeth Grieg til å reagere. Alle de største selskapene der staten er tungt inne på eiersiden, ledes i dag av menn. Et stort paradoks, mener skipsreder Grieg.
Administrerende direktør Anita Hager i Intek Engineering tror det er nytteløst å sitte i hjørnet og vente på at mannen byr kvinnen opp til dans.
– Jeg kan ikke sitte i hjørnet og vente på Patrick Swayze. Jeg må gå ut på gulvet og danse min dans, sier Hager.
Og som 28-åring danset Anita Hager seg frem til toppen av Intek. Selskapet har oppdrag innen mange av de vareproduserende industriene i Norge, som oljesektoren, næringsmiddelindustrien og mer tradisjonell vareindustri.
Blant annet har bedriften på Raufoss levert potetpakkende roboter til et potetpakkeri.
– Ja, vi kan også lede! Det er ikke noe forskjell på menn og damer, sier Hager.
Norske sjefskvinner: – Ingeniørutdanningen var helt avgjørende
E24 har snakket med flere kvinnelige næringslivsledere. Budskapet deres er klart: De ønsker flere kvinner på toppleder-nivå.
Lav kvinnescore
Dette er noe av grunnen til det: Det blir stadig flere kvinnelige lederstillinger, men kun en fjerdedel av topplederne i Norge er kvinner, ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB).
Størst andel kvinnelige ledere finner vi i mellomsjiktet, spesielt innenfor undervisnings- og omsorgssektoren.
Hele 49 land har flere kvinnelige ledere enn Norge, ifølge en rapport fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO. Norge ligger på 50. plass med en prosentandel på 32,2 prosent, i følge en undersøkelse av kjønnsbalansen blant ledere på alle nivåer i offentlig og privat sektor.
Daglig leder Aase Aamdal Lundgaard i Deloitte stusser over tallene.
– Det er ikke logisk
– Det er ikke logisk. Regnestykket går ikke opp! Det er en «missing link» sier revisjonslederen.
– Hvorfor er det ikke femti prosent kvinner i de stillingene? Det må være lov å spørre!
– Det utdannes like mange kvinner som menn i Norge. Kvinner er like flinke. Alt annet likt skulle det vært femti prosent kvinner i topplederstillinger, sier Lundgaard, som er sjef for 1.250 ansatte i den norske delen av verdens største virksomhet innen revisjon-, konsulent- og juridiske tjenester.
Ifølge Lundgaard har selskapet en kvinneandel på bare 15 prosent på partnernivå.
Tror det er tøffere å nå opp
Linn Cecilie Moholt, sjef i Karsten Moholt, sier til E24 at hun mener den siste tidens utnevnelser av toppledere viser at veien til toppen er tøffere for kvinner enn den er for menn.
Hun mener at kvinner må ta noen grep selv.
– Jeg tror at først må vi kvinner selv søke ansvar. Vi må søke lederstillinger. Vi som er ledere, må også aktivt søke etter kvinner, sier hun.
I bedriften hun leder en kvinneandelen på lave 10 prosent - 20 av 200 i selskapet er kvinner.
Høna og egget
Anne Gretland, som er leder av Oda-Nettverk, tror at mange rekrutteringsprosesser kan forbedres. Hun oppfordrer selskaper til å være mer bevisste på å lete etter kvinner når de ansetter toppledere. Dersom man sitter igjen med sine 3-4 toppkandidater for stillingen, og alle er menn, har man ikke gjort en god nok jobb i rekrutteringsprosessen. Kvinnene finnes jo der ute, og de er både svært godt egnet og villige til å ta lederjobben.
I tillegg handler det om å ta strategiske valg internt, o g bygge en pipeline innad i selskapet for ledertalenter av begge kjønn. Da unngår man å stå igjen med kun mannlige kandidater når nye topplederne skal velges.
Det er også viktig med rollemodeller:
– Det kan lett bli en høna og egget problematikk. Det kan være vanskelig å være den eneste kvinnelige lederen. Samtidig vil et selskap med flere kvinner i ledende stillinger tiltrekke kvinner.
– Lønnsomt
Lundgaard i Deloitte tror Norge går glipp av viktig kompetanse - og lønnsomhet når kvinner ikke går inn i toppstillinger:
– Det som er viktig for meg, er ikke likestilling, men hva som er best for næringslivet, sier Lundgaard.
– Jeg tror det er det behov for mer feminine egenskaper i et moderne lederskap.
Hun tror at norsk næringsliv kan bli mer lønnsomt dersom flere kvinner blir rekruttert til toppledelsen.
– Det går rette veien, men fortsatt er det altfor få kvinnelige toppledere, sier hun.
Hun sier at prosessene rundt toppleder-valgene den siste tiden vekker interesse og undring.
– Jeg synes virkelig det er synd at vi ikke kan finne flere flinke kvinner til noen av disse topplederjobbene. Det sender noen signaler som man kan undres over, sier Lundgaard.
Flest kvinner fullfører utdanning på alle nivåer
– Ubevisst mekanisme
Hun tror at mangelen på kvinnelige toppledere skyldes ubevisste mekanismer i oss: at vi forbinder ledere med mannlige, maskuline egenskaper.
– Det er naturlig fordi vi tradisjonelt har hatt mest mannlige ledere. Det gjør at vi ikke ser de kvinnene som er aktuelle, sier Lundgaard. Selv tar hun seg stadig i å ha forutinntatte holdninger:
Høyre og NHO lover reduksjon i deltidsarbeid
– Jeg var i en situasjon der jeg måtte ha hjelp til å re opp flere senger. Så kom det en mann inn i snekkerbukse. Det var overraskende for meg! Jeg rygget bakover.
– Jeg var jo sikker på det ville være en kvinne som kom. Han gjorde det så lettvint og flott. Han la det opp på en spesiell måte. Det var virkelig med finesse. Da tenkte jeg: Nå må jeg ta meg sammen. For meg var det en virkelig påminnelse om min egen litt ubevisste forutinntatthet.
Dersom flere kvinner skal bli toppledere, tror Deloitte-sjefen at vi alle må gå i oss selv: – Vi må starte med å erkjenne det, og så må vi utfordre hverandre nettopp på dette i sitasjoner der vi skal velge ledere på forskjellige nivåer.
Christine Meyer vil bli SSB-direktør
«Vil ha flere kvinner»
Anita Hager skulle ønske at det var flere kvinner der ute «på dansegulvet». Hun sier hun nærmest ikke møter en eneste når hun reiser rundt i ledelsessammenheng.
– Jenter er kanskje mer sånn at de tenker seg mer om før de kaster seg ut i det. Gutter er mer sånn: «dette fikser jeg».
Hun tror det handler mye om å våge, når det kommer til lederskap.
– Jeg skulle ønske at det var flere jenter som våget. Man må selv ta det første steget, mener hun.