Siv Dolmen

Too good to go-sjefen ble fanget i «the corporate trap». Så fikk hun sparken

Hun hadde en gründer i magen fra ung alder, men trivdes godt i konsulentbransjen. Det skulle en oppsigelse og et feilet fast food-prosjekt til før hun fant drømmejobben.

  • Nora Rydne
Publisert:

– Jeg glemmer aldri første gang jeg traff dem. Da satt de på et sånt tertelite kontor borte på Tøyen, fullt av rot og potteplanter ... Og en hund.

Ann-Kristin Pfründer ler av tanken på første dag på jobben som Norge-sjef for Too good to go for snart to år siden. Selskapet, som jobber for å redusere matsvinn, er kanskje best kjent i Norge for appen som gjør det mulig for restauranter og matbutikker å selge mat som ellers ville blitt kastet på slutten av dagen.

Siden Pfründer ble sjef i 2019, har selskapet vokst raskt. Fra tertelite kontor til langt større lokaler hos Mesh i Oslo sentrum. Fra en håndfull ansatte som gjorde litt av alt, til et tredoblet team med klare avdelinger og oppgaver.

Too good to go har fått både langt flere ansatte og langt bedre plass å boltre seg på de siste årene. Sjef Ann-Kristin Pfründer slår av en prat med forretningsutvikler Ahmed Abdelkarim.

Siv Dolmen

– Sommerfuglorganisasjon, kalte de det. Men de hadde fått til utrolig mye, sier Pfründer i ukens episode av E24s podkast Voksenpoeng.

Hør hele intervjuet der du vanligvis finner dine podkaster, eller i spilleren under.

– Ordentlig slavedrift

Pfründer la tidlig den vanlige popstjernedrømmen på hylla. Med godt mattehode og foreldre med lederjobber i næringslivet, ble økonomi det naturlige studievalget.

– Jeg valgte vel kanskje studieretning mer med hodet enn med hjertet.

Hun begynte etter hvert å se mulighetene for å bruke økonomistudiene til noe spennende – kanskje noe innenfor musikkbransjen, selv om popstjernedrømmen var lagt på hylla? Masteroppgaven ble om Spotify og disrupsjon innen mediene. På veien fikk hun teste ut salgsavdelingen i The New York Times’ kontorer i Paris.

– Det var ordentlig slavedrift! For 400 euro i måneden jobbet jeg veldig mange timer i døgnet. Men det som var gøy var at vi hadde kontakt med alle redaktørene rundt i de største Europeiske avisene. Jeg lærte mye om bransjen, salg og markedsføring. Men det var ganske slitsom og hissig stemning på kontoret.

– Du hentet mye kaffe?

– Det ble litt kaffe, ja. Jeg lurte jo på hvorfor ingen hentet kaffe til meg, men jeg skjønte at det bare var i Norge at vi gjør sånt for kolleger uansett rang.

Bla i galleriet eller følg Voksenpoeng_med_Nora på Instagram for å lese skoledagboken til Ann-Kristin Pfründer.

Med interesse for teknologi, innovasjon og bærekraft tenkte Pfründer at jobb i non-profit-verden kanskje var mest hennes greie. Et halvår som frivillig for Conserve India, som betalte folk som bodde i slummen i Dehli for å plukke plast som ble resirkulert, gjort om til produkter og solgt videre, endret det. Selskapet brukte fortjenesten på å videreutvikle egen drift, og å bygge ut skoler og helsetilbud i slummen.

– Det ga meg flere ting, og jeg lærte mye verdier. For eksempel at man ikke kan begynne fra et sånt perfekt bilde av hvordan verden skal være. Men man må jobbe med aktører – vi begynte å jobbe med en aktør i en annen slum som hadde forferdelige vilkår – for å bedre dem. Og jeg så hvordan man kan kombinere bærekraft med mer kommersielle virkemidler, at vekst kan gjøre noe bra for miljø og samfunn, sier hun.

Ble gründer da hun fikk sparken

Hjemme i Norge ventet jobb i konsulentbransjen for nyutdannede Pfründer. Egentlig hadde hun kjent på at hun kanskje hadde en gründer i magen – det fikk vente.

Hun spisset seg inn på å hjelpe selskaper med innovasjon, konseptutvikling og skalering. Tempoet var høyt, læringskurven bratt, nye muligheter dukket opp hele tiden. Hun gikk i fella: «The corporate trap», som Pfründer beskriver det selv.

Men så fikk hun sparken fra en jobb så vidt hadde rukket å begynne i – og ble forbanna. Løsningen ble å endelig realisere gründerdrømmen.

– Jeg fikk meg et lite støkk. Men jeg er jo veldig takknemlig for det i dag, egentlig var det det beste som kunne skjedd meg.

Siv Dolmen

Nå ville hun starte noe hun virkelig hadde troen på, og gjøre alt riktig fra begynnelsen av. Hun var tilbake på bærekrafts-sporet, endelig. I «Borda», som betyr «velkommen til bords» på gammel norrøn, skulle hun levere sunn og bærekraftig nordisk fast food.

– Nå sier du sikkert «men det har jeg aldri sett». Og da kan jeg si nei, det er fordi det aldri kom så langt. Vi etablerte selskapet, hadde fått med oss flinke folk, en del finansiering, men da vi skulle sette opp den første butikken hadde plutselig leieprisene doblet seg, sier Pfründer.

Å få med seg flere investorer før konseptet i det hele tatt hadde åpnet og vist seg frem, ble for vanskelig. Etter litt over et år var gründerdrømmen død.

– Hvordan var det?

– Vondt. Det er nesten en sorg, for det blir jo som en baby. Men så kjente jeg på et tidspunkt at det begynte å koste for mye for mitt eget liv, jeg begynte å ha lyst på barn og sånne ting. Så da vi tok beslutningen var det vondt, en sorg, men også litt befriende, sier hun.

Det bar tilbake til «the corporate trap» i bankbransjen.

– Ikke så opptatt av å være synlig

Å være tilbake til faste rammer og en trygg lønn var fint. Men det skulle ikke veldig mye til å lokke henne over i en litt mer gründer-nær tilværelse igjen, denne gangen i Too good to go.

– For meg var hovedgrunnen at det hadde en større mening, at jeg kunne bidra til å løse et av verdens store miljøproblemer med en faktisk løsning, med en teknologisk innovasjon som lå klar til å skaleres. Og så var det innenfor et område jeg jo hadde jobbet med før – jeg elsker mat, det gir ingen mening å kaste så mye mat i Norge som vi gjør i dag, sier Pfründer.

Too good to go er den siste i rekken av mange selskaper som har headhuntet Pfründer for spisskompetansen innen innovasjon og skalering. Det er ikke noe hun selv vil rope så veldig høyt om – hun blir brydd når E24 spør etter hemmeligheten bak å bli lagt merke til i bransjen sin.

Siv Dolmen

– Jeg har aldri vært opptatt av å være så veldig synlig. Men jeg er veldig glad i mennesker, så stort sett er det fordi jeg har gode relasjoner til mange mennesker jeg har jobbet med. Da er det plutselig noen som kjenner noen som trenger akkurat noen som deg. Det å være bevisst på relasjonene rundt seg også yrkesmessig er bra for stedet man jobber, men også for ens egen karriere, sier Pfründer.

Hun mener også hun har vært heldig som har fått muligheten til å spisse kompetansen sin tidlig.

– Jeg tror at når man finner en spisskompetanse man elsker å jobbe med, så er det et veldig godt utgangspunkt. Trives man, blir det gjerne synlig for andre, og man blir gjerne flink til det.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Voksenpoeng
  2. Podkast
  3. Bærekraft
  4. Innovasjon
  5. Matsvinn
  6. Klima og miljø
  7. Økonomi

Flere artikler

  1. Mitt voksenpoeng: Too good to go-sjef Ann-Kristin Pfründer

  2. – De fleste jeg kjenner i finans, inkludert meg selv, er vel egentlig relativt nerdete

  3. Faren inspirerte Jensen-familiens «grønne får»: – Hans stjerne skinner nok litt sterkere for meg

  4. Finansmennene sluttet å klappe henne på hodet da de fikk visittkortet hennes

  5. Betalt innhold

    Hvis du sporer ansattes atferd, vær åpen om det