– Mange ting er uvant og litt ukjent

Odas «interne sjerne» hadde ingen store lederambisjoner. Nå har hun tatt over som toppsjef i Norge.

  • Nora Rydne
Publisert:

– Nå har jeg jo skrytt så mye av kaffen her.

Etter å ha fått servert E24s ytterst begredelige kaffe ved siste møte, får selvutnevnt kaffe-junkie og fersk norgessjef i Oda, Kristin Thornes Woldsdal, vist frem det mye omtalte brygget på egne kontorer i Nydalen.

Bønnevalget er stemt over. Blandingsforholdene i trakteren er eksperimentert med. Kaffekvernen er stilt inn på perfekt antall gram. Så perfekt at meme-katten «Grumpy Cat» er hengt opp på den, med påskriften «NO».

– Det er ikke lov å stille om vekten.

Det blir terningkast seks til kaffen. Kontoret til den nye sjefen er dog ikke veldig imponerende ennå. En lapp i Oda-fargene med navnet hennes på er hengt litt skeivt på døren med tape. Inne står en ensom kontorpult, en stol, og en tralle med noen skillevegger. Woldsdal ler unnskyldende når hun viser E24 inn.

– De har lovet at det skal komme en sittegruppe her snart, sier hun og peker mot hjørnet.

Det er nesten akkurat en måned siden 32-åringen tok steget opp fra bedriftsutvikler til toppsjef i et av Norges største vekstselskaper. Et stort, skummelt steg, ville mange tenkt. Woldsdal på sin side tar det med overraskende stor ro – stor forskjell er det ikke fra jobben hun har hatt tidligere.

– Deler av rollen er kjent. Så er det jo mange ting som er uvant og litt ukjent. Det å være synlig eksternt, for eksempel, er jo litt skummelt, sier hun i ukens episode av E24s podkast Voksenpoeng.

Hør hele intervjuet der du vanligvis finner dine podkaster, eller i spilleren under.

Økonomifamilie

Økonomiinteressen fikk hun fra faren og delvis fra sine fire søsken. Den kreative delen av henne har hun fått av moren, som jobber som møbeltapetserer og interiørarkitekt.

Men det ble altså ikke et kreativt yrke på noen andre enn mor i familien.

– Hun hadde jo håpet at med fem barn kunne hun få en lege, en advokat ... En i hvert yrke, liksom. Og så fikk hun fem av det hun hadde fra før, så hun synes hun har fått litt dårlig uttelling, sier Woldsdal og ler.

– Så hun dør i familiemiddag, da er det bare økonomi?

– Faktisk snakker vi veldig lite jobb hjemme. Jeg tror at hvis du hadde kommet på middag hos oss, hadde du ikke visst hva vi jobber med. Det går mer i morsomme historier på repeat, og ja... Mer hverdagsting.

Søskenrivaleri har det ikke vært noe særlig av, selv om alle endte i like yrker. Familien har ikke vært spesielt opptatt av titler og status, forteller Woldsdal. Hun hadde da heller ikke lagt noen karriereplan da hun gikk ut av videregående.

Fransk på jobb

Det ble to år i utlandet før hun vendte hjem til Norge. Først på språkskole i Frankrike, så på college i USA.

Planen var egentlig fire år i Colorado, men etter et år kjente hun på hjemlengselen. Woldsdal ville helst være nærmere venner og familie, og havnet på Norges Handelshøyskolen i Bergen.

Veien videre gikk, kanskje ikke så overraskende, inn i konsulentbransjen. På en bedriftspresentasjon mot slutten av siviløkonomstudiet hadde konsulentbyrået Qvartz, som senere ble kjøpt opp av Bain & Company, imponert henne. Og de lovet bedre «work-life balance» enn andre byråer.

– Hadde de det, eller var det en løgn?

– Når jeg snakket med venner som var i McKinsey og BCG, opplevde jeg at vi jobbet mindre hos oss. Det var jo lange dager mandag til torsdag, men når det var korte dager på fredag og fri i helgene, så gikk det fint. Kontoret i København lå jo over Nørrebro Brygghus, så klokken fire tasset vi ned der og begynte helgen. Så ja, man jobbet jo mer enn åtte til fire, men det gjorde meg ingenting. Jeg elsket å jobbe i Qvartz, sier Woldsdal.

Bla i galleriet eller følg Voksenpoeng_med_Nora på Instagram for å lese skoledagboken til Kristin Thornes Woldsdal.

I løpet av årene som konsulent plukket hun med seg forretningsutviklingsverktøyene hun ønsket seg – og en viktig lærdom om CV-skriving.

Hun kunne jo fransk etter et år i Frankrike og Sveits. Men kanskje ikke så mye som Qvartz trodde.

– Det er litt forskjell på å bestille croissant på kafé og det å jobbe på et språk.

Det fikk hun merke da hun ble sendt på prosjekt for Europas største juletreprodusent, for å gjennomføre flere intervjuer i forskjellige franske byer. Woldsdal skjønte fort at hun ikke rakk å søke opp det hun ikke forsto på Google translate underveis. Løsningen ble å ta opp intervjuene.

– Så da vi kom tilbake på hotellet på kveldene, ofte ganske sent, da satt jeg der og hørte på intervjuene og googlet opp hva ulike ord jeg ikke hadde forstått betydde, sånn at jeg kunne oversette det til engelsk og sende over til prosjektlederen. Fake it till you make it!

– Du ble ikke avslørt?

– Jeg ble ikke avslørt! Men det krevde ganske mye tid, da. Det ble ikke så mye søvn eller work-life balance på det prosjektet.

– Ganske overrasket

Etter tre år med stadig skiftende prosjekter og team, begynte Woldsdal å tenke på å bytte jobb. Hun ville gjerne få følge et selskap over lang tid, ikke bare levere enn løsning andre skulle sette i verk.

Hun diskuterte det med en venninne som allerede hadde gjort samme overgang – til Oda, som den gang het Kolonial. Tilfeldigvis var det en stilling ledig der som strategi- og forretningsutvikler. Søknadsfristen var samme dag. Woldsdal kastet seg rundt – og landet stillingen.

– Timingen var litt tilfeldig, men jeg hadde jo fulgt med på Kolonial en stund. Jeg syntes det var et veldig spennende selskap, sier Woldsdal.

Hun rakk bare tre år i jobben før gründer og konsernsjef Karl Munthe-Kaas skjønte at han trengte noen til å ta over rollen hans som norgessjef. Da hadde hun riktignok også rukket å jobbe med prosjekter på kryss og tvers av organisasjonen, og blitt godt kjent. Men noen store lederambisjoner hadde hun ikke gitt uttrykk for. Beskjeden om at gründeren kunne se for seg henne som sin arvtager, kom dermed litt brått på.

– Jeg ble ganske overrasket, det var jo ikke noe jeg hadde tenkt noe på. Men jeg ble også utrolig glad, sier Woldsdal.

Da nyheten ble sluppet, ble hun beskrevet som en «intern stjerne», godt likt av alle. Så trenger du heller ikke å tilbringe mer enn 10 sekunder i et rom med Woldsdal for å skjønne hvorfor: Hun prater masse, smiler like mye, scorer høyt på karismaskalaen. Det ligger mye hardt arbeid bak det ene bildet med alvorlig ansiktsuttrykk du kan se i denne artikkelen.

E24 blir heller ikke spesielt overrasket over at hun stadig får høre at hun har en «innebygd positivitet som smitter og engasjerer».

– Jeg er glad i å bli kjent med folk, og blir veldig lett glad i folk. Det tror jeg er en fin egenskap å ha inn i en sånn rolle. Og så er jeg ganske målfokusert og strukturert, sier Woldsdal om styrkene sine som leder.

Hun er god på de store linjene, og å sette rammer. Men da trenger hun også de detaljorienterte, og de som kan utfordre boksene hun lager.

– Jeg setter veldig pris på å jobbe med folk som er enda mer kreative enn meg, tenker utenfor boksen og kommer med de løsningene som ligger utenfor de rammene jeg har satt.

Og å gå fra prosjektleder til toppleder i en alder av 32, har hun altså ikke tenkt på som så veldig skremmende. Ikke i Oda, i alle fall.

– Mange unge får prøve seg i roller de aldri har hatt før, det er litt av DNA-et vårt. Jeg skal jo ikke gjøre dette alene, jeg har mange flinke folk rundt meg, og Karl er jo tett på. Jeg føler meg veldig trygg i å navigere også det som er ukjent, og da blir det ikke så skummelt.

Vil du lese flere voksenpoengsaker? Her finner du alle.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Voksenpoeng
  2. Karriere
  3. Ledelse
  4. Jobb
  5. CV
  6. Oda (tidligere Kolonial.no)

Flere artikler

  1. – Hvor raskt selvtilliten kan forsvinne, det er ganske skummelt

  2. På rett sted til rett tid

  3. Fire tiår i oljens tjeneste

  4. Den «nye» manageren

  5. – Stilen jeg kjører er den beste for å skape resultater. Ikke for å få venner