Ti grunner til at du ikke passer som leder

Øystein Bonvik vil knuse lederambisjonene dine i ny bok.

Tre av fire har lederambisjoner, viser en undersøkelse fra Manpower. Det er denne statistikken Øystein Bonvik vil gjøre noe med.

Og Bonvik ønsker ikke at flere skal ønske seg å bli leder, men han vil snarere knuse drømmen og mytene til de tre fjerdedelene som sikler etter en lederjobb.

Mellom 2006 og 2013 var Øystein Bonvik leder i PR-operatørene – en bedrift han selv var med på å starte. Lederdrømmen gikk i oppfyllelse, men det endte i «total katastrofe»:

– Det var slik at hvis noen kom til meg og fortalte at de var gravide, måtte jeg ha en mental sjekkliste «husk at det første du sier er gratulerer, husk å gratulere først» slik at min umiddelbare reaksjon ikke skulle være å himle med øynene og puste tungt, sier Bonvik til E24.

Åpen om sine feil

Han mistrivdes så sterkt i lederrollen at han har skrevet boken «Frist meg ikke inn i ledelse». Den mener han skal passe bra til de som vurderer å bli leder, de som er ulykkelige i rollen og de som kanskje skal overtale noen til å unngå den.

– Jeg var først leder i PR-operatørene i tre og et halvt år og så var jeg dum nok til å si ja til å være leder i en mellomperiode til etter det. Jeg burde ha lært. Denne boken handler ikke om PR-operatørene, for jeg likte å være der, men mer om meg og hvorfor slike som meg ikke burde bli ledere, sier han.

Bonvik, som er utdannet i USA, følte at hans egne holdninger til jobb kom i en slags «kulturkrasj» med det norske arbeidslivet:

– Jeg tenker litt slik at «jobb er jobb», og som leder merket jeg jo at jeg ble veldig sliten og oppgitt i personalsaker hvor man egentlig må vise veldig empati og forståelse. Jeg måtte øve inn hva som var riktig å si, mer enn det som falt naturlig for meg. Mine holdninger passer ikke i Norge 2014.

Nord-Korea

Han kaller ledelse «håpløst for sånne som meg», og mener man kun kan bli lykkelig i lederjobben hvis det er lederoppgavene og ikke høyere lønn eller en flott tittel som frister. Han mener vi må heve oss over «jåleriet» som gjorde at han selv takket ja til jobben.

– Man må jo jobbe mye for å utfordre sin egen trang til å være jålete – det er dyrekjøpt pynt. Jeg følte meg spist opp av andres behov og ikke egne. Jeg pleier å spøke med at det eneste stedet jeg kunne fungert som leder er i en fabrikk i Nord-Korea, sier Bonvik.

I dag har han kuttet ut lederambisjonene og har igjen fagjobb som kommunikasjonsrådgiver i eget konsulentselskap, er forfatter og høyskoleforeleser på BI. I arbeidet med boken har han pratet med andre ledere som mistrives, og han tror flere vil kjenne seg igjen i at forventningene ikke stemmer med virkeligheten:

– Du tror det å bli leder først og fremst skal være et verktøy for å fremme deg selv, men det handler mer om å løfte frem andre. Å være leder er trenerrollen mer enn å være spissen og stjernen på laget. Der rotet jeg meg bort. Jeg er dessverre en solospiller, og da blir det komplett «mismatch».

Bonvik tror hans personlige egenskaper passer dårlig i en typisk norsk lederjobb:

– Jeg burde jo ha skjønt det, for jeg har jo aldri likt gruppearbeid – selv ikke på skolen, og var en av dem som heller sendte de andre hjem og gjorde alt selv. Jeg er sta, vant til å få det som jeg vil, hissig, opptatt av at ting skal være perfekt og har lav tålmodighet.

– Noen personlighetstyper egner seg rett og slett ikke for ledelse. Jeg følte jeg ikke kunne være meg selv, jeg skulle bevise at jeg kunne være en dyktig leder og gikk inn i skoleboken for å få lederpersonligheten. Men man blir fysisk å psykisk slitsom av å spille en rolle som er veldig ulik den man er.

Bonvik følte han i lederjobben ble ti år eldre på tre år.

– Jeg vil jo ikke si at vi som er som meg er dårlige mennesker, men mer at vi kan brukes til andre ting enn å lede folk, sier Bonvik.

Les også:

En av tre ansatte er misfornøyd med sjefenDette kan du lære av din «onde» kollegaToppsjefenes jobbtabber