Mangfold blant økonomistudenter: - Det er et maratonløp

Økonomihøyskolene sliter med å tiltrekke seg studenter med flerkulturell bakgrunn. – Mange studenter i denne gruppen jobber steinhardt og får veldig gode resultater på videregående skole, men de velger ikke økonomiutdanning, sier NHH-rektor.

– Vi utdanner morgendagens ansatte, ledere og toppledere, forteller rektor ved NHH, Øystein Thøgersen.

– Derfor har vi som en utdanningsinstitusjon en viktig rolle som vi må ta på største alvor.

I år var det over 5.000 søkere som hadde NHH på listen over universiteter og høyskoler i sin søknad til Samordna opptak.

Med en så stor pågang av økonomistudenter, erkjenner rektoren ansvaret som skolen har for å øke mangfoldet blant norske arbeidstagere.

Sjekk E24s nye mangfoldsbarometer her.

– Vi har et ansvar for det norske næringslivet, og vi skal gjøre vår del, sier Thøgersen.

– Dagens unge er morgendagens næringsliv, og uansett hvor man er vil man være en global spiller. Verden blir mindre og mangfold vil være en naturlig del av hverdagen, sier han.

– Viktig for studentenes læring

Thøgernsen får støtte av Sander Sværi, prorektor ved Høyskolen Kristiania i Oslo.

– Vi går både glipp av dyktig arbeidskraft og viktige perspektiver om vi ikke lykkes med å inkludere alle grupper, sier han til E24.

Også på Handelshøyskolen BI er internasjonal studentrekruttering en prioritet.

– Vi er opptatt av mangfold og likestilling både fordi det er viktig i seg selv for oss som institusjon, og fordi det arbeidslivet våre studenter skal ut i etter endt studie kommer til å være kjennetegnet av mangfold, opplyser rektor Inge Jan Henjesand.

– Et læringsmiljø kjennetegnet av mangfold er viktig for studentenes læring.

– En nøtt vi prøver å knekke

På NHH har de utformet en utviklingsavtale som er en del av styringsdialogen skolen har med Kunnskapsdepartementet.

– Å si at man jobber for å øke mangfoldet blant studentene på skolen er veldig fine ord, men det er ingen garanti for at man jobber hardt for å innføre dette, understreker rektor Thøgersen.

I avtalen med departementet har skolen satt seg tre mål, der ett gjelder arbeidet for et mangfoldig studiemiljø.

– Dette er et mål vi har vi forpliktet oss til, men det er ikke noe som man får fikset over natten. Det krever tid, stor innsats og mye krefter. Så det er et maratonløp, sier rektoren.

I målet om å skape mer mangfold på NHH, er det å få inn studenter med flerkulturell bakgrunn, det som er mest krevende.

– Vi ser at det er mange studenter i denne gruppen som jobber steinhardt og får veldig gode resultater på videregående skole, men de velger ikke økonomiutdanning, forteller Thøgersen.

Han sier at de flinkeste studentene ofte går inn i en utdanning for å eksempelvis bli leger, ingeniører eller advokater.

– De er veldig flinke studenter som vi veldig gjerne vil ha her på NHH, og derfor lurer vi på hvorfor det er så få som starter her. Det er en nøtt vi prøver å knekke, opplyser Thøgersen.

Mindre prestisje med økonomi

For å finne ut av hvorfor økonomiutdanning blir nedprioritert i forskjellige kulturer, har Thøgersen besøkt en rekke videregående skoler for å finne ut hva som skal til.

– Jeg oppfatter at det er et kulturelt fenomen. Disse studentene vet godt hvilken rolle leger og advokater har i samfunnet, og vet at det er en prestisje knyttet til disse yrkene, forteller Thøgersen.

Han sier det derimot ikke er knyttet like mye kunnskap eller prestisje til yrker innenfor økonomisektoren.

– Dette oversetter vi med at det er et informasjonsbehov blant studentene, sier han.

– Vi må bli bedre til å kommunisere at økonomiutdannelsen på NHH er et veldig vidt område der man kan jobbe med alt fra teknologi og bærekraft, til de mer tradisjonelle siviløkonom-fagene.

Derfor prøver skolen å finne ut av hvordan de kan spre mer kunnskap om mulighetene innenfor disse utdannelsene, samt hvilke kanaler som treffer målgruppen best.

– Vi tror på den langsiktige jobben med å informere om bredden i faget, og jeg tror det vil føre til suksess, forteller rektoren.

Samarbeider med studentene

– På BI lytter vi til studentene og samarbeider aktivt med dem, forteller rektor Inge Jan Henjesand, om skolens arbeid for et bredere mangfold.

I praksis foregår dette samarbeidet på flere nivåer.

Blant annet gjennom regelmessige dialogmøter mellom studentorganisasjonen BISO og BIs ledelse, løpende gjennom studiehverdagen ved de ulike campusene, samt gjennom Læringsmiljøutvalget (LMU).

LMU er det formelle organet som overser BIs læringsmiljø og et rådgivende organ overfor BIs styre, med like mange ansatt- og studentrepresentanter.

Minoritetsgrupper er underrepresentert

Så har skolenes arbeid for et mangfoldig studiemiljø hatt noen effekter?

– I den tradisjonelle kvinneandelen hadde vi et mål om at 40 prosent av de nye studentene skulle være kvinner, opplyser rektoren på NHH.

I fjor havnet de over dette målet, og 43 prosent av de nye siviløkonomstudentene er nå kvinner.

– Men det er ingen grunn til å hvile, og har satt oss et nytt mål om kjønnsbalanse. Dette er et viktig aspekt internt her på NHH.

Men hva med studenter fra minoritetsgrupper?

– Det er vanskelig å si med treffsikkerhet og er avhengig av hvilken definisjon vi legger til grunn, forteller Thøgersen.

– Vi er opptatt av å få frem et godt kvantitativt bilde av dette, men vi kan i dag uansett konstatere at gruppen er klart underrepresentert.

På Høyskolen Kristiania kartlegger de ikke personlig informasjon som bakgrunn, nasjonalitet og legning, men kan kun vise statistikk på kjønnsfordelingen på økonomistudiene.

– Høyskolen har en målsetting om en kjønnsfordeling som ikke overstiger 60/40, uansett hvilken vei, forteller Sander Sværi.

– For Institutt for økonomi og innovasjon har vi holdt oss innenfor dette målet, med variasjoner fra opp til 59 prosent menn til 50/50.