– Det kan være at jeg må si «dessverre, du kan ikke være her»

For jærbuen Børre Lobekk (33) handler ledelse om å sørge for at flinke ansatte får være flinke. Da blir det for ham en selvfølge å si til de som ikke klarer nivået at de må finne seg et annet sted å jobbe. Nå er han kåret til «årets selskapsbygger» i Ledertalentene 2020.

Administrerende direktør Børre Lobekk tar en tur innom sveiser Loi Van Dang.

Jarle Aasland
  • Erlend Skarsaune (Stavanger Aftenblad)
Publisert:

JÆREN (E24): Han går i sokkelesten og hvit skjorte. Ved pulten står et par vernesko på filtgulvet, de er spesialtilpasset med Liverpool-logo.

Han ler, tenker tilbake på hvordan han jublet så høyt, løpende rundt i stua med hendene i været, at kona våknet, i den voldsomme utløsningen som raser rundt i kroppen når slike øyeblikk oppstår, da Roberto Firmino helt på tampen av kampen stanget favorittlaget i ledelsen mot Tottenham.

For Børre Lobekk liker å vinne.

Han liker når Liverpool vinner, han liker når Nordic Steel vinner kontrakter, han kjempet for å vinne da han spilte for Varhaug i tredjedivisjon på 2000-tallet.

Han la også på inntektstoppen i Time kommune i 2019, med nesten 19 millioner kroner.

Nå kan han vinne igjen.

Lobekk, 33 år gammel, fra Varhaug på flateste Jæren, regnes som ett av Norges største ledertalent.

Bedriften han leder heter Nordic Steel og ligger på Bryne. De leverer stålprodukter til en rekke bransjer – fasaden på det nye Munchmuseet, ventilasjonskanaler til verdens største vindkraftverk til havs utenfor England, til oljebransjen, samferdsel og fiskeoppdrett.

For Nordic Steel har opplevd voldsom vekst de siste årene – fra 50 millioner kroner i 2014 til 215 millioner kroner i 2019.

I E24s kåring for 2020 vinner Lobekk kategorien «Årets selskapsbygger» – og er med i konkurransen om å vinne hovedkåringen «Årets ledertalent» som offentliggjøres 6. januar.

Hvordan kom han hit? Hvor startet det, hva har preget ham, hvor kommer han fra?

– Må vi snakke om det? Det er så kleint, sier Lobekk.

Så banker det på døra.

Snart skal Lobekk fortelle om hvorfor han noen ganger må snakke med ansatte og fortelle dem at de ikke har det som trengs. Han skal fortelle om garderobekulturen, om å kjempe sammen for å vinne på fotballbanen, i regn og motvind.

Han skal skryte av kona si, fortelle om hvorfor det var best at hun sluttet i offshorejobben sin.

Men nå er årets julegave til de ansatte er kommet, fenalår fra den lokale slakteren på Varhaug.

Lobekk må kjapt bort for å si hei og takke.

Les også

Tidligere ledertalent: Disse fordelene gir unge ledere

2020 ble preget av pandemi, men Børre Lobekk er glad for at Nordic Steel klarte å holde dampen. Nå vil han ha mer vekst.

Jarle Aasland

Ingen skal være i tvil om hva favorittlaget er. Børre Lobekk har gode dager nå.

Jarle Aasland

Troen på jobbing

Han vokste opp i et byggefelt på Varhaug. Stasjonsunge, som andre som er vokst opp på dette tettstedet med eget stopp på Jærbanen.

Tre søsken. Eldst. Faren drev sitt eget lille byggefirma. Mange ganger måtte han få hjelp av eldstegutten.

– Jeg husker at far måtte reise på jobb på lørdager fordi han måtte få et oppdrag ferdig. Så ble jeg med fordi han trengte en håndlanger.

Han likte det. Likte disse lørdagene, ti år gammel, i bilen med faren i grålysningen, gledet seg til å komme fram til byggeplassen, komme i gang, lyden av saga, lukten av nyskåret tre, bygget som reiser seg, del for del, bjelke for bjelke, gipsplate for gipsplate.

– Jeg lærte tidlig verdien å jobbe. Den jærske arbeidsmoralen var noe som sto sentralt hjemme hos oss. Og så likte jeg det. Jeg likte å jobbe.

Og det har Børre Lobekk fortsatt med. Han sier han generelt liker å jobbe.

– Jeg har tro på jobbing. Det er fint å være flink, men resultatet avhenger uansett av innsatsen som blir lagt ned.

I fjor vant Børre Lobekk årets unge vekstskaper i kåringen til EY.

Bård Gudim

Magne Fuglestad setter opp knekkemaskinen.

Jarle Aasland

Øvrige vinnere:
Årets bærekraft: Jan Chr. Vestre

Årets organisasjonsutvikler: Mats Hovland Vikse

Årets teknologihode: Håvard Landrø Nilsen

De resterende avsløres de nærmeste dagene frem mot finalen 6. januar

Ståltro på Børre

Faren har alltid vært fornøyd med å drive for seg selv. Sønnen husker at for faren var det viktig å verne om disse klassiske yrkesdydene om at jobben skulle være skikkelig gjort, til avtalt tid – og ikke at det skulle være viktig å vokse i tillegg.

– Men jeg hadde store ambisjoner. Jeg vil skape noe. Jeg ville inn på kontorene der avgjørelsene ble tatt.

Han var tømrer og gikk videre på teknisk fagskole. Han ble prosjektleder. Så ble han kontaktet en dag av noen lokale investorer som kjente til ham. De ville satse på stål.

Lobekk var 25 år og kunne lite og ingenting om stålbehandling. Men han kjente byggebransjen, han hadde nettverk og han fikk med seg Roy.

– Roy Fuglestad har jobbet med stål omtrent helt livet. Så vi startet opp i et lite kontor i Storgata på Bryne i april 2013. Noen lurte på hvordan vi skulle klare å levere dette stålet. Men da var det bare å berolige dem med at det skulle vi fikse.

Men ting gikk ikke som planlagt. De fikk et tilbud de ikke kunne si nei til. Konkurrenten Lie CNC i nabokommunen foreslo at de skulle slå seg sammen.

I januar 2014 ble 26 år gamle Børre Lobekk sjef for ei industribedrift. Han visste ikke hvordan produksjonen foregikk, så det måtte han lære seg.

Og så var det et annet problem.

Lobekk hadde ansatt folk for å jobbe for ham, men nå var planene blitt endret. Nå skulle han lede en fabrikk, ikke drive med montasje til bygg og anlegg.

– Jeg hadde jo ansatt bekjente og venner, folk som hadde tillit til meg. Nå måtte jeg si at dessverre, de planene blir det ikke noe av, jeg har ikke jobb til dere likevel. Og da begynte nok mange å snakke om at det vi holdt på med, det kom det ikke til å bli noe av.

– Hvordan opplevde du det?

– Selvsagt var det kjipt, men jeg skjønner at de reagerte. Jeg prøvde å gjøre dette på en skikkelig måte.

Han lar seg aldri slutte å fascinere over maskinene, presisjonen, hvordan de skjærer gjennom stål som smør.

Jarle Aasland

No Lie

Så var det klart for vekst. Nesten. For først måtte noe skje med navnet. Lie CNC. Det fungerte ikke så godt på engelsk og de skulle jo ut i verden.

– Vi skjønte at hvis vi skulle nå de målene vi hadde satt oss for vekst, måtte vi ha et navn som ikke begrenser oss. Valget falt på Nordic Steel.

Men det var nedgangstider i landet, oljeprisen hadde stupt, det var rop om krise, om blod som renner i gatene.

– Vi ville ha vekst, tross nedgangstider. Så vi investerte i bedriften, tok et lite underskudd i 2016 og har siden høstet av det vi har sådd.

Inntektene var på 50 millioner kroner i 2014. Siden har veksten gått bratt oppover, som resultat både av egen vekst og oppkjøp av andre selskap.

I 2018 endte Nordic Steel og Nordic Steel Constructions på henholdsvis 114 og 28 millioner kroner i inntekter, med over 30 millioner kroner i resultat før skatt.

Veksten fortsatte i fjor. Da omsatte Nordic Steel-konsernet for 215 millioner kroner og overskudd (resultat før skatt) på 31 millioner kroner. Det ble også flytting til nye lokaler på Bryne – lokaler som de måtte bygge på allerede ved innflytting.

Investorfamilien Øgreid i Stavanger så at det var verdt å bruke penger på bedriften og kjøpte seg inn i halvparten av selskapet i 2019.

I 2020 ble den planlagte veksten forstyrret av koronapandemien. Likevel må Børre Lobekk si seg fornøyd med å ha holdt inntektene like høye som i 2019.

– Og vi leverer et solid overskudd. Noen reagerer på at vi har høy inntjening, men da må en huske på at vi konkurrerer på pris om alle ordre vi får. At vi vinner dem da i konkurranse med hele verden, viser bare hvor gode vi er. At vi har god inntjening, gjør oss bare enda mer solide og sikrer at vi kan investere for å bli enda bedre.

Nordic Steel het tidligere Lie CNC og lå på Øksnevad i Klepp. I 2019 flyttet bedriften til nye lokaler på Bryne.

Jarle Aasland
Les også

Disse egenskapene kjennetegner dyktige ledere

Les også

Ledertalentene: Mange korona-avlyser internships – IT-selskap mot strømmen

Ikke alle er gode nok

Børre Lobekk konstaterer at ganske mye har skjedd på sju år. Selv gikk han fra å være prosjektleder til å lede en hel bedrift.

– Overgangen var stor. Jeg har oppnådd mer enn jeg drømte om. Men jeg er opptatt av å sette meg nye mål hele tiden. Og jeg stortrives med å være leder. Noe av det jeg interesserer meg for, er endringsledelse. Det var også en del av studiet mitt. Da har det vært fint å få brukt det jeg lærte.

– Hva lærte du?

– For meg var nok det viktigste med å gå på skole at jeg lærte meg evnen til å lære, mer enn selve innholdet. Og så har jeg forstått at for å bli en god leder, handler det ikke om meg. Det handler ikke om at det er jeg som skal stange ballen i mål. Nå er det jeg som skal sette mine ansatte i stand til å stange ballen i mål.

Han innrømmer at det gjør ham stolt når han ser at laget fungerer.

– Hva skal til? Hva gjør du?

– Jeg har skjønt at flinke folk vil jobbe med flinke folk. Vi spiller i Champions League. Hver dag spiller vi der, og ikke bare det: For oss er hver dag en finale. Da kreves det også av meg at jeg er i stand til å ta de tøffe valgene. Hvis en ansatt ikke holder nivået, må det kanskje mer trening til. Eller så kan det være at jeg må si at «dessverre, du kan ikke være her». For da er det mitt ansvar å ta bort de som gjør at laget ikke fungerer så godt som det skal. Vi må ta vekk feil folk, de som ikke holder vårt nivå eller ikke har muligheten til å nå det, så de flinke kan få være flinke.

– Hvordan er det å gi noen beskjed om at de ikke holder nivået?

– Det er selvsagt aldri noe trivelig. Men jeg gjør det med største selvfølge. De andre ansatte fortjener at jeg gjør dette. Samtidig må det gjøres med respekt for dem som må slutte og etter alle spilleregler. Vi hjelper dem også å få ny jobb. Jeg tror ikke noen som har måttet slutte bærer noe nag i dag. Ofte har de sett det samme. At de ikke holder nivået eller ikke passer inn til strategien.

– At det blir en lettelse?

– Mer en erkjennelse. Det er så høyt nivå hos oss at det ikke er for alle å jobbe her. Vi vil være best i verden og vi sier det høyt. Men det er ikke for alle, ikke alle har dette konkurranseinstinktet. Og det er helt fint. Da er det best for alle at de kan finne et sted hvor de kan skinne.

Kontrakten på verdens største havvindanlegg vant Nordic Steel i kamp med konkurrenter i Asia. Nå skal ventilasjonsanlegget sendes til Aibels verft i Thailand, før hele omformerplattformen kommer tilbake til Norge og Aibels verft i Haugesund for ferdiggjøring.

Jarle Aasland
Les også

Krisztina Horvath helt til topps i Ledertalentene 2019

Det han lærte av far

Kona hans går hjemme for at han skal få jobbe.

– Kristine fortjener ekstra oppmerksomhet. Da jeg startet på dette, måtte vi tenke gjennom om vi ville det. Så ble løsningen at hun sluttet i jobben og valgte å gå hjemme.

Hun jobbet offshore, i forpleiningen. Nå sørger hun for at alt fungerer hjemme, passer på de tre barna.

– Hun gjør det som trengs for at jeg skal kunne gjøre jobben min best mulig og fungere best mulig hjemme. Middagen er klar når jeg kommer hjem, skjortene mine er strøket. Dette betyr at når jeg er hjemme, kan jeg være med ungene. Jeg trenger ikke ha dårlig samvittighet for alt jeg ikke får gjort eller burde ha gjort. Vi kan ha det kjekt sammen.

I starten kom det noen kommentarer.

– Men så er det blitt såpass tydelig kommentert at dette ikke handler om å sette Kristine i andre rekke eller at hun skal ofre seg for min karriere. Hun bidrar til at vi kan lykkes, er en fantastisk medspiller og en del av det vi skaper her.

Selv måtte Lobekk finne seg i å bli presentert som lønnsvinneren i Time kommune med 18,8 millioner kroner i ligningsinntekt da fjorårets skattetall ble lagt fram i desember. Hoppet var betydelig fra 1,1 millioner året før – og skyldes inntekter fra salget av Nordic Steel-aksjer til Øgreid-familien.

– Er penger en drivkraft for deg?

– Nei, jeg har aldri hatt noe mål om å bli rik. Jeg er fortsatt bare en helt vanlig mann fra Varhaug som gjør det jeg lærte av far: Gjør en skikkelig jobb og gjør den til avtalt tid.

Han hadde store ambisjoner, men suksessen med Nordic Steel var mer enn Børre Lobekk hadde sett for seg. Nå vil han ha mer.

Jarle Aasland

Garderobepraten, regn, motvind

Som fotballspiller var ikke Børre Lobekk i nærheten av mesterligaen.

– Jeg spilte i tredje og fjerde divisjon.

– Med konkurranseinstinkt var der?

– Det vil nok mange kunne bekrefte, ja.

For han ønsker å vinne. Men ikke uansett, ikke at han for eksempel kunne vært skiskytter og at det krevde nitid terping på ørsmå detaljer i uendelighet, i ensomhet.

– Nei, til det er jeg for sosial. Jeg liker godt garderobekulturen, praten, fellesskapet, at vi er en gjeng som er sammen om dette. I regn og motvind. At vi kjemper sammen i lag, depper i lag, jubler i lag.

Derfor er Børre Lobekk vinner av «årets selskapsbygger»:

Juryen begrunnelse: Børre trekkes frem som en selskapsbygger av rang. Han har gått inn i en svært rigid og etablert bransje og har med Nordic Steel utfordret det etablerte med stor suksess. Under hans tid som CEO har selskapets omsetning vokst med over 500 prosent.

Ikke bare er han en skarp forretningsmann, men han er også en beundret leder. Ni av ti av hans medarbeidere er håndplukket, og de trekker frem en ydmyk og lyttende leder som ser sine medarbeidere, går i bresjen for alles personlige utvikling og skaper engasjement.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. AftenbladetE24
  2. Ledertalentene
  3. Varhaug
  4. Øgreid
  5. Bygg og anlegg
  6. Klepp
  7. Fornybar energi

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Øgreid-salg ga inntektstopp for Nordic Steel-sjefen

  2. Årets ledertalent Børre Lobekk: – Dette er en pris til alle de ansatte og hele selskapet

  3. Børre Lobekk er årets ledertalent 2020

  4. Han var sentral da Fjordkraft gikk på børs. Nå er 31-åringen «Årets økonomistjerne»

  5. Oljefondssjefens seks råd til unge ledere