Portrett Maria M. Hanssen: «Du må ikke oppnå alt før du er 30»

Maria Moræus Hanssen har alltid sagt «ja» til nye muligheter. Hun råder unge ledertalenter til å gripe mulighetene som dukker opp og bytte jobb ofte.

Ledertalentene

2022

Nå kan du nominere ditt ledertalent for 2022!

For 14. gang skal E24 kåre årets ledertalent i norsk næringsliv.

Vi har nå åpnet for nominasjoner, og du kan nominere din kollega, leder eller venn her.

I samarbeid med

– Da jeg var ung student, sa min mor til meg: «Ro deg ned, livet er fullt av eksamener».

Maria Moræus Hanssen (55) sitter hjemme i byhuset på Frogner, lunt plassert i skyggen av den stekende sommersolen.

– Det har jeg tenkt mye på. Det er eksamener i livet helt til du dør, og så mange milepæler du må forsere. Ha litt stamina.

Hun har et alvorlig blikk bak de karakteristiske brillene.

– Du må ikke gå gjennom utdannelsen og tro at du blir en leder med en gang. Aksepter at ting tar tid. Vær nysgjerrig, lær deg flere ferdigheter, bytt jobb ofte og ta operative jobber. Det er så mye læring i det. Du må ikke oppnå alt før du er 30.

Hjelpe unge opp og fram

Maria Moræus Hanssen er ingen nybegynner når det gjelder ledelse. Ingeniøren, som har mastergrad i petroleumsteknologi fra NTNU, har vært letesjef og plattformsjef i Hydro, investeringsdirektør i Aker, sjef for olje- og gassdivisjonen i franske Engie og inntil nylig visekonsernsjef i det tyske olje- og gasselskapet Wintershall DEA.

En mer kraftfull CV skal du lete lenge etter.

For tiden er hun blant annet styreleder i Oslobygg KF, som forvalter rundt 2,5 millioner kvadratmeter eiendom i hovedstaden. Og hun er nytt medlem i E24s jury som skal kåre Ledertalentene 2020.

Hjelp Maria og de andre i juryen – kom med tips på kandidater her! Du kan tipse gjennom sommeren.

– Å være med å kartlegge ledertalenter og møte dem på det stadiet i karrieren og livet, er spennende. Jeg har vært med å hjelpe unge opp og fram før, og det er svært givende, sier hun.

– Hva ser dere etter i et ledertalent?

– Grovt sett er det to type ledere. Én: De som er gode med mennesker og lykkes ved å få maksimalt ut av medarbeidernes potensial. Og to: De som har sterke ideer, er visjonære og prøver å inspirere gjennom tydelige mål. Men ingen er perfekt leder fra starten av. Hvis jeg skal se tilbake på min egen karriere, ser jeg at kvaliteter som respekt, ydmykhet, rolleforståelse og selvinnsikt er noe du finner ut av med årene.

Les også: NHO-sjefen om coronakrisen: – Jeg er mer optimistisk enn jeg var i slutten av mars

Det er ikke nødvendigvis de som har best resultater å vise til som vil nå høyest opp i E24s kåring, påpeker hun.

– Men du må vise at du har mot. Selv om du har gått på en smell, er du ikke nødvendigvis en dårlig leder. Ære være dem som har prøvd, for iblant lykkes selv ikke de mest geniale ideene. Det er mye som skal klaffe, både timing, penger og graden av konkurranse.

Få ut potensialet hos hver og én

– Hva er det viktigste du har lært i din lederkarriere?

– Det er selvsagt ikke bare én ting, men hvis jeg skal fremheve noe, er det dette: Du lykkes bedre hvis du får med deg alle de ansatte. Bruk enda mer tid enn du tror på de ansatte, for jo flere motiverte medarbeidere du har, jo bedre resultater får du.

Les denne: Hjelp disse med å finne årets ledertalent!

Hun fokuserer blikket.

– Dette ser du tydeligere når du blir eldre. Det er for mange ansatte som forvitrer i næringslivet, som er glemt i en krok eller sliter på andre måter, sier hun.

– Hvis du ikke greier å få ut potensialet hos hver og én, gir det en negativ utvikling i hele bedriften. Det står tydelig for meg i dag.

Men det handler ikke bare om å se andre, presiserer Moræus Hanssen. Du må også se deg selv.

– Skal du være leder over lengre tid, må du passe på deg selv. Særlig som ung når du skal sjonglere barn, jobb og lederverv. Det er fort gjort å tenke at du klarer alt, men et godt råd er å tenke på egne behov.

Hun smiler.

– Sånn sett har koronatiden vært fantastisk for min egen del. Det har betydd et sunt og rolig liv.

Har hatt kriser

– For ledere er vel koronakrisen svært vanskelig?

– Men kriseledelse er ikke alltid den vanskeligste tiden for en leder, og koronakrisen er et klassisk eksempel på det. Det er en felles kriseforståelse og folk viser stor lojalitet. Trivialiteter og detaljer på jobben legges bort og alle støtter oppunder lederen. Det er nesten rørende å se.

E24-redaktøren: – Det har aldri vært viktigere med godt lederskap – og vi trenger din hjelp til å løfte fram de beste

– Men for mange ledere har inntektene stupt?

– Koronatiden er forretningsmessig krevende, utvilsomt. Men medarbeiderne mobiliserer og trekker i samme retning. Alle vil det samme. Da oppnår man en felles motivasjon som gir arbeidsglede og samarbeid. 

– Det er nesten så du savner å være operativ leder?

– Jeg har hatt mine kriser, jeg. Ikke vær redd for det.

Sterke inntrykk

Algerie, 2015: Moræus Hanssen er blitt sjef i franske Engie og besøker selskapets gassanlegg som er under bygging sør i landet, nær Sahara-ørkenen. Da hun ser de primitive forholdene arbeiderne jobber under, blir hun sjokkert.

– Det var utrolig interessant å reise dit og fint å møte arbeiderne, men arbeidsvilkårene var ikke akseptable. HMS-kulturen var elendig, og til denne mannsdominerte verden var det vanskelig å komme som etnisk, norsk kvinne.

Verre var det at én arbeider hadde dødd i en arbeidsulykke. Og like etter skjedde det enda et dødsfall i nok en ulykke.

– Jeg ønsket å gjøre noe med HMS-kulturen, men det var et tungt skip å vende. Jeg var ikke alene, og vi var en ledergruppe som sto samlet. Men jeg fikk en absurd følelse av at et menneskeliv har ulik verdi i ulike land.

Boforholdene var under enhver standard, toalettfasilitetene håpløse og kantinen en skam.

Sveisere sto og jobbet ute i solen i 40 varmegrader. Etter at hun var på omvisning snudde hun mange steiner for å forbedre forholdene, men lyktes bare delvis.

Senere, etter at Moræus Hanssen hadde sluttet i Engie, streiket arbeiderne på anlegget. Ett av vilkårene for å gjenoppta forhandlingene, var at den norske ekssjefen skulle komme tilbake på besøk.

– Det viste seg at hver gang jeg kom på besøk, ble standarden oppgradert. Jeg hadde visst hatt en større påvirkning enn jeg trodde, og de ville at jeg skulle komme oftere. Det jeg husker best er mannen som ropte etter meg da jeg dro: «Fortell andre om hvordan vi lever!» Det ga inntrykk.

Fra et politisk hjem

Mormor Ragna Moræus var blomsterhandler i Sarpsborg, og Moræus Hanssen drømte en stund om å følge i hennes fotspor.

På ungdomsskolen skrev hun stil om å drive egen blomsterbutikk.

Far var Høyre-politiker og Aftenposten-redaktør Kjell Hanssen (som døde i 2014) og mor var kulturskolesjef og siden Oslos sagnomsuste kinodirektør, Ingeborg Moræus Hanssen (i dag 81 år). Hennes bror Harald er en kjent investor.

– Pappa mente jeg burde bli noe praktisk og foreslo for eksempel urmaker eller tannlege. Han mente at det var lurt å ha hjernekapasiteten tilgjengelig for andre ting enn selve jobben, som politikk.

Med årene gikk både hun og broren, Harald, i retning mot næringslivet. Han valgte handelshøyskolen og jobber i dag i finansbransjen, mens hun valgte en mer teknisk vei.

– Vi diskuterte ofte politikk hjemme, og jeg fikk brynt meg godt. Det gikk en kule varmt under middagene. Jeg var nok den mest radikale i familien, selv om også jeg er plassert på høyresiden.

Da hun ble uteksaminert som petroleumsingeniør i 1988 var oljeprisen på under 10 dollar fatet og jobbmulighetene få. Så hun begynte på en doktorgrad, og det passet henne utmerket å utfordre intellektet med å løse ligninger. Deretter fikk hun et stipend for å dra til Paris og IFP School, et forsknings- og utviklingssenter innen petroleumssektoren.

Da hun kom hjem igjen fikk hun raskt jobb i Hydro, der hun etter hvert ble plattformsjef. Etter flere år i Hydro ble hun oppringt av en hodejeger som lokket med jobb i Aker ASA, og hun takket ja.

– Jeg tror ikke jeg har spesielt høy IQ

– Jeg har aldri lært og opplevd så mye som i løpet av de fem årene i Aker. Det ble et ordentlig vendepunkt, der jeg kom tett på beslutningene og eierne, og var delaktig på finanssiden.

Noen år senere ringte en hodejeger på nytt.

I tråd med sin egen filosofi om ikke å bli værende i én jobb for lenge, sa hun ja til sjefsstillingen for oljevirksomheten i franske Engie.

Les også: Nå skal vi finne årets ledertalent! Hjelp oss!

At hun snakker fransk flytende og elsker den franske kulturen hjalp på motivasjonen. Nye fire år senere sa hun igjen ja til en ny jobb, denne gang i det tyske oljeselskapet Wintershall DEA.

– Si «ja» er mitt motto. Det rådet vil jeg gi dagens ledertalenter: Når nye muligheter dukker opp, grip de. Dessuten er det fint å oppleve at din kompetanse er verdsatt.

«Jeg er ikke smart, men har mye vilje og driv», sa hun i et intervju med Dagens Næringsliv i 2017.

– Jeg tror ikke jeg har spesielt høy IQ, og det meste jeg kan har jeg måttet lære meg. Mange av mine venner er mye smartere enn meg, uten at de er ledere. Å være en god leder handler om flere egenskaper enn å være smart. Du må være en god menneskekjenner, omstillingsdyktig og evne å lytte.

Mentor

Nylig tok hun på seg rollen som mentor for to unge ledere, en norsk og en britisk kvinne. Ett spørsmål som går igjen i samtalene, er hvordan de skal klare å kombinere lederrollen og småbarnsfamilierollen.

– Da sier jeg: «Du vil jo etablere en familie. Det er det gode livet du jobber for. Jobben er ikke hele livet».

Hun har selv to barn som nå er voksne.

– Det tror jeg de likte å høre, for jeg har stått i de utfordringene selv. «Stå i det og ta vare på deg selv, så går det bra», sier jeg.

– Er det givende å være mentor?

– Det er kjempegøy! Hjemme hos oss har vi ofte unge voksne til middag, mine barn, min samboers barn og deres kjærester, og da har vi lignende samtaler. Det er så inspirerende å høre på dem, for de har så mye driv, energi og vilje. Og er så nysgjerrige. Jeg vil helst unngå å gi råd, men jeg liker å høre på fortellingene og diskusjonene.

– Skulle du nesten ønske at du selv var 30 år igjen?

Hun smiler, tenker seg kort om før hun svarer.

– Nei, men hvis jeg skulle gjort noe annerledes, ville jeg byttet jobb enda oftere. Jeg tror det er lurt. Ok, det er utfordrende for arbeidsgiverne, men høy turnover må de akseptere. Så er det mange som anbefaler jobb i utlandet, og det kan være fint. Men glem ikke at det er mange gode jobber i Norge også.