Grieg: – Vi må komme forbi at det skal være en høy og mørk mann som får jobben

Italia har flere kvinnelige styreledere enn Norge. Reder Elisabeth Grieg mener mye jobb gjenstår.

ØNSKER FLERE KVINNER OPP OG FREM: Skipsreder Elisabeth Grieg har kastet seg inn i debatten om den lave kvinneandelen i norsk næringsliv denne våren og sommeren.

Alf Øystein Støtvig/
  • Sophie Lorch-Falch
  • Jonas Tjersland
Publisert:

NEVLUNGHAVN (E24/VG): Norge er det eneste landet som kjønnskvoterer kvinner til en andel på 40 prosent inn i styrerommene.

Det har gitt Norge verdens høyeste kvinneandel på styrerommene med 38 prosent kvinner, ifølge en rapport fra Deloitte.

– Vi har hatt stor interesse fra våre utenlandske kolleger. Spesielt da vi gjorde vår første studie på dette, hvor de ønsket å få inn i rapporten et intervju med en kvinnelig styrerepresentant fra Norge. Det har vært litt «look to Norway»-stemning, sier partner i Deloitte, Helene Raa Bamrud.

Men i den maktfylte posisjonen på enden av norske styrebord sitter det oftere en mann enn i konservative Italia, viser rapporten.

Les også

Svensker bedre enn nordmenn på likestilling i toppen

Italienske lover krevet at minst én av fem seter på styrerommene skal forbeholdes kjønnet som er i mindretall.

Det har gitt virkning, og nå er 22,3 prosent av styresetene besatt av kvinner, mens det samme gjelder for 22,2 prosent av alle styreledersetene, ifølge rapporten.

Det er over fire prosentpoeng høyere enn den kvinnelige styrelederandelen i norske selskaper konsulentselskapet har undersøkt, hvor Norge kommer som nummer to på listen med en kvinnelig styrelederandel på 18 prosent.

Les også

Tidligere ledertalent råder unge til å skaffe seg mentor

– Realistisk med 50/50

Næringsminister Monica Mæland (H) sier regjeringen har som mål at andelen kvinnelige ledere i selskaper hvor staten er på eiersiden, skal være 50/50, også på styreledernivå.

I dag er andelen kvinnelige styreledere 38 prosent i statseide selskap, hvor næringsdepartementet er den aktive eier i staten.

– Det er klart dette er realistisk, sier Elisabeth Grieg til VG.

– Det at denne debatten nå kommer på agendaen mange steder, kan forhåpentligvis være med på å pushe oss videre. Det er positivt.

LesVGs store intervju med Elisabeth Grieg her.

–Blant de 50 selskapene der staten har en eierandel på mer enn 30 prosent, er det kun ti prosent kvinnelige toppsjefer. Hva mener du om dette?

– Det sier alt om den veien vi har å gå. Vi blir nødt til å tenke over hvordan vi definerer hva som er en god leder, og at vi klarer å komme forbi at det skal være en høy og mørk mann som får jobben i siste instans, sier Grieg.

I vår gikk hun i strupen på norsk næringsliv.

Dråpen som fikk begeret til å renne over for den 55-år gamle skipsrederen, var ansettelsen av Sigve Brekke som ny konsernsjef i Telenor i mai.

«Makan!!», utbrøt hun i en Twitter-melding.

Les også

Likelønnsdebatten: Lønnsforskjellene er størst i finansbransjen

Partner i Deloitte, Hanne Raa Bamrud.

– Til og med studenter ser den høye og mørke mannen

Grieg har ved en rekke anledninger pekt på forsøket «Menn som ikke liker karrierekvinner» for å underbygge eksistensen av rådende kjønnssterotyper i arbeidslivet.

Forsøket ble utført Markedshøyskolen i samarbeid med tankesmien Agenda.

Etter inspirasjon fra et forsøk utført ved Harvard i 2003, ble Markedshøyskole-studentene deltagere i en studie hvor de ble presentert for historien om en suksessrik næringslivsleder. Imidlertid ble hovedpersonen i den suksesshistorien navngitt Hanna blant halvparten av studentene, mens resten ble presentert for Hans.

Markedshøyskole-studentene synes Hans var en bedre leder enn Hanna.

«Årsaken til forskjellene er trolig sterkt befestede kjønnsstereotyper, på tross av at Norge er et av verdens mest likestilte land» skriver Ketil Raknes og Tarje Gaustad, høyskolelektorer ved Markedshøyskolen, om studien.

«Menn blir oftere sett på som naturlige ledere, handlekraftige og målrettede, mens kvinner forventes å være mer omsorgsfulle og empatiske. Historien om den kompromissløse og suksessfulle forretningskvinnen passer ikke med stereotypien. Hun kan ikke både være en sterk leder og samtidig en omsorgsfull mor. Derfor liker vi ikke Hanna.»

– Til og med studenter i dag ser den høye og mørke mannen når de skal velge ledere, og det sier litt om den veien vi har å gå, sier Elisabeth Grieg.

Les også

Mæland: – Situasjonen i dag er altfor dårlig

– Et stort gap

Deloitte-partner Helene Raa Bamrud forteller til E24 det er viktig å få frem tallmateriale og forskning for å rette søkelyset mot den lave kvinneandelen i styrer.

– Det er positivt at det er oppmerksomhet rundt det nå. Vi merker økt interesse fra investorene om tiltakene som bedriftene gjør for å fremme likestilling, sier hun.

Hun mener det er interessant at det ikke er en korrelasjon mellom høy prosentandel kvinner i styret og antall kvinnelige styreledere.

– Der foreligger det fremdeles et stort gap. Styrelederposisjonen er den viktigste i styret. Jeg tenker ting tar tid. Man har kommet et lite skritt frem, ved at andelen kvinner i styrene har økt, og da blir neste steg på veien å velge kvinnelige styreledere, sier hun.

Les også

Syv av ti ledere i Norges største selskaper er menn

– Mindre utvalg

– Et annet forhold er at man ofte velger styreledere fra toppledelsen i næringslivet. Det gjelder i alle fall i en rekke selskaper som ikke er familiedominert på eiersiden. Det er fremdeles få kvinner i toppledelsen rundt omkring. Det gjelder ikke minst i Norge. Sånn sett er det mindre utvalg av aktuelle kvinnelige styreledere. Det vil forhåpentligvis ikke være tilfelle i de neste generasjonene hvor jeg forventer flere kvinner i toppledelsen.

– Kan det tenkes det var en del kvinner som hoppet flere hakk på karrierestigen og inn i et ASA-styre da kjønnskvoteringsloven trådte i kraft i 2004, og at de slik sett gikk glipp av tilstrekkelig erfaring for å kvalifisere til styrelederposisjon?

– Det kan være at man ikke hadde tilstrekkelig erfarne kandidater på det tidspunktet. Det finnes ikke noe fasitsvar på det, men det kan være en hypotese. Det gjelder over hele fjølen. Det er manglende kvinner i topplederstillinger i næringslivet, og dermed mindre utvalg, sier Raa Bamrud.

Les også

– Ikke putt oss kvinner i hjørnet

Les også

Slik kan vi tette lønnsgapet mellom kvinner og menn

Les også

«Den fødte leder» er ingen myte

Publisert:

Flere artikler

  1. Andelen kvinnelige styreledere på stedet hvil: – Eierne sitter på makten

  2. – Ikke putt oss kvinner i hjørnet

  3. Her er det statseide Norges sanne, mannlige ansikt

  4. Studie: Kvoteringslov ga ikke flere kvinnelige toppsjefer

  5. – Det er bullshit