Ansattes julebord-tabber kan gi bedriften trøbbel

Slagsmål, skader og sex. Det er ikke bare ansatte som tabber seg ut som stilles til ansvar om ting går galt på julebordet. Julebord-overtramp kan få konsekvenser også for sjefen.  Se de ville eksemplene.

TROUBLE ON THE DANCEFLOOR: Julebordene er ofte en kime til konflikt og sosiale tabber. Ansatte som går for langt kan ramme bedriften og ledelsen også.

Finbarr O'reilly
Publisert:,

Julebordsesongen er en av de travleste tidene i året for Ove Vanebo og andre arbeidsrettadvokater.

Berammingslistene fylles opp av både sjefer og arbeidstagere som må svare for seg, etter at akevitten tok over for vettet på julebordet.

Skader, utroskap, slagsmål og sleivete kommentarer.

Både ansatte og arbeidsgivere kan få dagen derpå-skallebank, av ulike årsaker.

– Man kan fort få en bakrus som er økonomisk, snarere enn ettervirkninger av alkoholkonsumet, sier Ove Vanebo, som jobber med arbeidsrett for advokatfirmaet Kluge.

Sjefen har nemlig plikt til å forebygge, og sørge for at ansatte ikke opptrer uanstendig eller trakasserende på julebord-festen.

ADVARER MOT FYLLE-TULL: Advokat Ove Vanebo.

Børge Sandnes

– Det er veldig få som har fått med seg at arbeidsgiver selv kan bli holdt ansvarlig for ansattes tabber, i medhold av likestillingsloven og diskrimineringsloven, sier Vanebo til E24.

- Sjefen har plikt til å forebygge og hindre at loven brytes, sier han.

I domspraksis finnes det en rekke eksempler på at ansatte har blitt straffet etter julebord.

– Det er faktisk overraskende mange dommer på usømmelig oppførsel etter et høyt alkoholinntak under julebord, sier Vanebo - som har pløyd arkivene.

- Arbeidsgiver kan i tillegg bli holdt ansvarlig for de ansattes oppførsel, understreker han.

Vanebo forteller at ansvaret strekker seg lenger enn en overfladisk lesning av lovens ordlyd tilsier. Det gjelder blant annet i likestillingsloven paragraf 25, der det heter at arbeidsgiver «skal forebygge og søke å hindre at det forekommer trakassering».

- Man ser eksempler på praksis fra likestilling- og diskrimineringsombudet, der man stiller strengere krav enn det jeg synes er naturlig å lese ut av ordlyden, sier han.

* Ble straffet for «boob grab»

I 2013 tok ombudet stilling til en pikant sak som viste dette i praksis:

En festdeltager, som var leder i en annen bedrift enn bedriften som arrangerte julebordet, grep en kvinnelig ansatt «bakfra, og tok tak i begge brystene. Han holdt henne fast i 10–15 sekunder. Han forsøkte å gjøre det samme to ganger til, men da var kvinnen forberedt og krysset armene sine som skjold», het det i dommen som ble etterspillet.

(Saken fortsetter under bildet.)

FINGRENE AV FATET: Det klare rådet er å ikke gi det motsatte kjønn uønsket seksuell oppmerksomhet under julebordet. Det kan nemlig sjefen din måtte svi for økonomisk, og du kan miste jobben.

Frank May

Arbeidsgiver tok tak i saken og sendte mannen på ledelseskurs. Det var ikke godt nok, mente likestillings- og diskrimineringsombudet.

«Kurset ikke er egnet til å endre holdninger som er årsak til seksuell trakassering», lød slutningen.

I tillegg hadde ikke bedriften gode nok retningslinjer for å forhindre slik adferd. Derfor hadde bedriften brutt likestillingsloven.

– Man bør ha utarbeidet skikkelige retningslinjer på forhånd om hva som er uakseptabel atferd. De generelle retningslinjene tar ofte ikke høyde for slike episoder med trakassering, sier han.

* «Alle personer fra Kosovo er løgnere»

Terskelen for hva som gjerne kommer av verbale utsagn under et julebord, synker kraftig i takt med at promillen stiger.

Små-rasistiske kommentarer hører ikke hjemme i noen sammenhenger, og spesielt ikke under et julebord.

Vanebo trekker frem et eksempel fra en sak der en lagersjef sa til en underordnet fra Kosovo at «alle personer fra Kosovo er løgnere» og «ikke hør på han der, han er bare full av løgn».

Saken ble brakt inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet, og den løse kanonen av en lagersjef ga bedriften smekk på fingrene. Ombudet konkluderte med at bedriften hadde brutt forpliktelsene i diskrimineringslovgivningen.

– Bakgrunnen for denne konklusjonen var at arbeidsgiveren ikke hadde utarbeidet retningslinjer for å forebygge eller hindre trakassering, forklarer Vanebo.

Derfor er det viktig at bedriften nettopp har slike retningslinjer på plass i forkant.

* «Hadde seg» i trappen

Ansatte er heller ikke alltid klar over at julebordsfylla kan få arbeidsgiveren til å si takk og farvel – med loven i hånden.

Det gjaldt en ansatt som mente han fikk blackout store deler av julebordsnatten.

Han tafset på flere damer, og én av de kvinnelige kollegene bet på. Det ble en kortvarig elskov i trappen på hotellet hvor julebordet ble arrangert.

Gjester meldte ifra om at «at noen hadde seg i trappen til tredje», og hotellbetjeningen tok kollegaene på fersk gjerning.

Sjefen ga mannen sparken, men mannen mente det ikke gikk an da hendelsen var i et «privat selskap».

Gulating lagmannsrett mente det var et «jobbrelatert sosialt arrangement», og at sjefen derfor kunne stille krav til mannens adferd.

(Saken fortsetter under bildet.)

IKKE FOR LØS SNIPP: Mange kaster hemninger på julebordet. Det kan skape trøbbel for både arbeidstager og arbeidsgiver.

Frank May

Utroskap fører ikke til sparken

Så lenge man klarer å holde den seksuelle begeistringen for en kollega under noenlunde diskresjon, kan man være utro uten at det får konsekvenser for arbeidsforholdet.

Hva mennesker frivillig gjør under dyna, har ikke hverken arbeidsgiver eller likestillings- og diskrimineringsombudet noe med.

Unntaket er når flørten skaper habilitetsproblemer.

– Når det blir usikkerhet om lønnstillegget til elskerinnen eller elskeren, kan det skape problemer, sier Vanebo.

- Når forhold på jobben kan skape komplikasjoner i arbeidsforholdet har arbeidstager selv en utstrakt plikt til å fortelle dette, understreker han.

Skader kan blir dyrt

- Hva skal man gjøre hvis man har slike ansatte i arbeidsstokken, og frykter hva som skjer når vedkommende har fått et par øl for mye?

– Man kan ta en prat i forkant av sosiale sammenhenger, for å passe på at ting ikke utarter på en negativ måte, rådgir advokaten.

Hvis den ansatte tidligere har oppført seg kranglete eller trakasserende forteller Vanbo det er legitimt å nekte vedkommende å delta på julebordet.

– Man kan også nekte folk å delta på sosiale arrangementer hvis det er saklig begrunnet. For eksempel at du vet at den ansatte drikker for mye og blir ufin. Arbeidsgiver har en styringsrett i arbeidsforhold, som også gjelder her.

Det verste julebordsscenarioet er hvis ansatte blir alvorlig skadet. Det kan gi betydelige kostnader, til tross for at bedriften er forsikret oppunder ørene.

– De fleste yrkesskadeforsikringer og folketrygdens ytelser gjelder i utgangspunktet for arbeidstageren, men ikke på julebord, sier Vanebo.

- Man har tilfeller der det står i arbeidskontrakten at hvis arbeidstageren blir ufør, skal arbeidstager få de og de ytelsene, gjerne spesifisert i prosentandel lønn. Men skjer dette i en julebord-setting, kan man få et kjempeproblem.

Les også:

Mens de ansatte må kjøpe notatblokker på Clas Ohlson, har Statoil tennisfest med Elton JohnOljeserviceselskapene må spare penger: Kutter ut julebordeneÉn av fire kvinner i Forsvaret blir sexsjikanert«Rikingen» anker - frykter for ansattes liv etter julebordet i fjorNy undersøkelse: Flere må betale for julebordet