Pilot-student Ørjan (21): – Jeg vil få folk til å føle seg trygge i luften

Bransjen varsler om alvorlig pilotmangel og manglende interesse hos ungdommen. Men student Ørjan Sørheim (21) fra Stavanger kunne ikke tenke seg noe annet yrke.

SANDEFJORD/TORP (E24): «Cleared for takeoff». Student Ørjan Sørheim (21) fra Stavanger har nettopp gått gjennom omstendelige sjekker for å kunne løfte det propelldrevne småflyet fra bakken på Torp lufthavn.

Minutter senere glir vi gjennom luften med storslått utsikt over Tjøme og omegn. Båtene legger igjen hvite lange striper i vannet og vitner om mennesker som nyter den norske sommeridyllen på sitt beste. 200 kilometer i timen 500 meters over bakken kunne knapt ha føltes mer fredelig.

– Dette er bare herlig, sier Ørjan, med klingende Stavanger-dialekt.

Oppvokst ved flyplassen

Han kunne ikke tenke seg noe bedre yrke, og har heller aldri hatt andre planer.

– Jeg har alltid drømt om å bli pilot. Det kan ha noe med at jeg er oppvokst veldig nærme Sola flyplass, slik at interessen har bygget seg opp gjennom barndommen, sier 21-åringen, som er første medlem i familien som entrer flybransjen.

I tillegg til at yrket har vært en barndomsdrøm, er det enda en årsak til utdanningsvalget.

– Jeg vil gi passasjerer følelsen av at det er trygt å fly. Jeg vil enkelt og greit få folk til å føle seg trygge i luften, sier Sørheim, som drømmer om å jobbe i SAS.

Etter et år på Pilot Flight Academy på Torp i Sandefjord har han lagt bak seg 80 flytimer. Flere av dem har vært over hjembyen, med familien stolte og skuende fra bakken.

Skolen han går på er en av Skandinavias ledende flyskoler for utdanning av trafikkflygere. Den NOKUT-godkjente skolen har rundt 100 studenter, hvorav 40 prosent er utenlandske. Hvert år uteksaminerer de rundt 50 piloter.

Færre søkere

Om ett år kan Ørjan kalle seg pilot og blir en av dem som skal lette utfordringen bransjen nå står ovenfor, nemlig mangel på piloter.

I løpet av de neste 16 årene vil det bli behov for 95.000 nye piloter i Europa. I fjor ble det utstedt 70 nye sertifikater for kommersiell flygning i Norge.

Artikkelen fortsetter under bildet.

I en markedsrapport utarbeidet av Boeing i fjor, kom det frem at den enorme veksten i flybransjen gjør at man trenger 558.000 nye piloter innen 2032.

– Utdanningskapasiteten i verden er trolig på halvparten av behovet, sier daglig leder ved Pilot Flight Academy, Frode Granlund.

Pilotskolen han driver har fått lang færre norske søkere de siste årene.

– Vi har fått mange studenter fra utlandet slik at vi har hatt den samme mengden studenter, men antall norske søkere er hos oss halvert på tre år.

Hva er årsaken, tror du?

– Trolig er det fordi det har vært en del støy i bransjen etter finanskrisen, og det har de siste fem til åtte årene vært et overskudd på piloter i Norge og i USA. Dette har nå endret seg til å bli en kommende stor pilotmangel.

Ifølge Luftfartstilsynets statistikk har antall aktive trafikkflygersertifikater utstedt i Norge blitt redusert nokså kraftig.

I 2015 var det 1.881 aktive norske sertifikater på trafikkflygernivå, sammenlignet med 2.510 i 2010. I 2005 var det hele 3.306. Ser man på antall nye sertifikater, finner man tallet 70 i 2015. Dette betyr at det i fjor ble utdannet 70 kommersielle flygere i fjor. Tallet har gått både opp og ned i løpet av de siste årene. Luftfartstilsynet opplyser til E24 at omtrent 80 prosent av sertifikatene gis til nordmenn.

Begrensede muligheter

Det finnes i hovedsak tre skoler hvor man kan bli pilot i Norge. I tillegg til skolen på Torp, kan man ta en toårig utdannelse på Luftfartsskolen på Kjeller.

Det tredje alternativet er en treårig bachelorgrad i luftfart ved Universitetet i Tromsø.

Men å få unge til å velge pilotyrket kan være utfordrende når utdannelsen i de fleste tilfeller er langt fra en billig affære.

Mens utdanningen på Torp koster 890.000 kroner, koster den 600-650.000 på Luftfartsskolen. Ved Universitetet er den gratis. Utdanningsopplegget til skolene er dog en del forskjellig, slik at direkte prissammenligning blir feil.

Lånekassen dekker kun en svært liten sum av skolepengene.

– Det er urettferdig, og vi har tatt flere runder med Kunnskapsdepartementet for å få bedre finansiering gjennom Lånekassen slik at alle som vil og er kvalifisert, har anledning til å bli pilot, sier Granlund.

Økt interesse

Ved Luftfartsskolen så de imidlertid en økende interesse på ti prosent målt i henvendelser til skolen i 2016 sammenlignet med 2015. Men de siste tre årene har de tatt opp færre enn tidligere, mest på grunn av skjerpede opptakskrav. 30 studenter tas opp hvert år.

Daglig leder Thor Alvik er bekymret for fremtiden, og mener flere ting må til for å få flere til å ville bli piloter.

– Statusen til yrket må heves, man trenger bedre startlønn og generelle betingelse, i tillegg til trygge arbeidsplasser, slik at de flinke og dedikerte kandidatene satser på yrket. De gjør i mindre grad dette nå enn tidligere. De som kvalifiserer må også få bedre finansieringsordninger, sier Alvik.

Han tror mangelen vil bli større, spesielt i Skandinavia, selv om utdanningsfrekvensen skulle ta seg opp.

– Det tar minimum 2,5-3 år fra startet utdanning til studenten er ferdig sertifisert som styrmann i et flyselskap. Og kun en liten prosent av nyutdannede innehar det nivået som kreves for å kvalifisere til å jobbe i større selskaper.

Tar steget

Kristian Gravvold (25) har alltid vært fly-nerden i gjengen. Etter å ha jobbet som fotograf i noen år, har han endelig tatt steget. Til høsten begynner han forhåpentligvis på skolen på Torp, om han består opptaksprøvene.

– Jeg har alltid drømt om å bli pilot, og har lenge hatt lyst til å ta småfly-lappen. Men nå har jeg sett at det er mulig å gjøre en karriere av det, så da går jeg for det, sier Gravvold.

NHO Luftfart deler bekymringen om at pilotmangelen vil vokse med årene.

– Vi har derfor, i sammen med flyskolene, igangsatt et prosjekt for å forsøke få flere ungdommer til å velge en pilotutdanning. Vi har også tidligere tatt opp denne bekymringen med Kunnskapsdepartementet, sier spesialrådgiver for luftfart i NHO, Camilla Rise.

Vil ikke ha statlig ansvar

I 2006 sa NHO at de ønsket at staten skulle overta det fulle ansvaret for å utdanne trafikkflygere. I dag har de en annen innstilling.

– Vi mener i utgangspunktet at det er viktig at man sikrer at vi har et konkurransedyktig norsk utdanningsmiljø innenfor denne sektoren, noe som igjen siker at norske ungdommer fortsatt kan ta sin trafikkflygerutdannelse i Norge. Alternativt vil denne utdanningen etter vår vurdering i større grad stå i fare for å havne utenlands og som et resultat av dette vil trolig tilgangen i Norge på utdannet personell gå ned.

E24 har vært i kontakt med Samferdselsdepartementet, som ikke har hatt anledning til å uttale seg.