Ledertalentene: Slik blir listen til

Slik blir listene over landets fremste ledertalenter til.

TALENTSPEIDERE: Prosjektleder Marianne Broeng (til venstre) og konsulent Anne Cecilie Braarud i Mercuri Urval har den viktige jobben med å vurdere de opptil 1.000 nominasjonene som kommer inn til E24s ledertalentene, før juryen tar de endelige avgjørelsene.
Publisert:

Mandag gikk startskuddet for E24s Ledertalentene - vår årlige kåring av landets fremste ledertalenter under 35 år.

Ballet åpnet med listen over Nord-Norges lovende ledere, og øverst på denne listen finner vi bryggeridirektør Roger Karlsen (34).

Les intervjuet med Karlsen her: Mens andre bygger ned, vil han bygge industri for fremtiden

De neste tre ukene går vi videre til andre regioner, før vi til slutt slipper årets Topp 100-liste den 19. oktober.

Hvis du lurer på hvordan vi går frem for å kåre Ledertalentene; les videre!

- Kåring, ikke kartlegging

- Dette er en kåring, og ikke en kartlegging av alle talenter i landet. For å bli vurdert til listen må noen først synes at du er en så god leder at de nominerer deg, sier Mercuri Urvals prosjektleder Marianne Broeng.

- Mange av kandidatene som vi tipses om, ville vi aldri hørt om dersom vi skulle kartlagt uten å be om hjelp i form av nominasjoner.

- Så hvis bedrifter og folk i næringslivet savner noen navn på listen, så må de rett og slett huske å nominere kandidater, legger hennes kollega, Mercuri-konsulent Anne Cecilie Braarud til.

LES OGSÅ: Disse åtte talentene har utmerket seg i Nord-Norge

Ett år med tips

Det kommer inn nominasjoner av mulige kandidater til Ledertalentene hele året, men i midten av august settes det strek.

Broeng og Braaruds jobb er å sørge for at jobben med å kåre Årets Ledertalent går så smertefritt som mulig for E24s Ledertalentjury.

- Vår jobb er å registrere alle navn og nominasjoner, samtidig som vi gjør en løpende vurdering av kandidatene opp mot kriteriene, forteller Broeng og Braarud.

- Til slutt er det den eksterne juryen som tar beslutningene, men vi gjør forarbeidet slik at de har et grunnlag å vurdere ut fra.

LES OGSÅ: Møt årets Ledertalentjury

Tre kriterier

I år, i likhet med de siste tre årene, har E24 lett etter kandidater med resultat-, personal- og/eller beslutningsansvar.

- Det betyr ikke at man må ha alle tre. Når vi vurderer kandidatene, gjør vi en totalvurdering, forklarer Broeng.

- Mange spør om man egentlig er en leder hvis man ikke har personalansvar?

- Å sitte på stort beslutningsansvar kan gjøre deg til en god leder av din bedrift og ditt ansvarsområde, også hvis du ikke har mange ansatte under deg. Det å bygge nettverk, kunderelasjoner, ta beslutninger og gjennomføre dem er også lederegenskaper, påpeker Braarud.

De to understreker at de i hvert tilfelle ser på omfanget av det operative ansvaret kandidaten har.

- For enkelte veier rent beslutningsansvar tungt, også satt opp imot personalansvar. Ett eksempel kan være gründere, ett annet kan være en kandidat som er hentet inn for å bygge opp en ny avdeling, sier Broeng.

Les også: Drittjobb-kommentator: - Det finnes ingen superledere

Todelt kåring

E24s Ledertalentene foregår i flere trinn.

Vinnere plukkes først i fem separate regionskåringer, der juryen ser på Nord-Norge, Midt-Norge, Vestlandet, Sør-Vestlandet og Østlandet.

Deretter kommer landskåringen der de 100 fremste kandidatene i landet fremheves. Der rangerer juryen de fem øverste, mens resten blir presentert i alfabetisk rekkefølge.

- Hvorfor er ikke alle fra regionlistene også på Topp 100?

- Det handler om to ting. For det første er det langt færre tips fra noen regioner enn andre, og for det andre er næringslivet i enkelte regioner større og mer mangfoldig, forklarer Broeng.

- Summen av disse to forholdene gjør at kandidatene fra enkelte regioner ikke når opp på Topp 100 når de måles mot kandidatene fra andre regioner, utdyper Braarud.

Les også: Her er de yngste børs-noterte lederne

Mange hundre tips

Broeng og Braarud begynte tidlig i 2012 å gå igjennom bunken med nominasjoner til årets kåring. Fra mange hundre navn jobber de seg systematisk ned til et utvalg på cirka 250 som de går enda mer i dybden på.

- Antallet ansatte personen har ansvar for, størrelse på avdelingen eller bedriftens økonomi, lønnsomhet og andre tunge faktorer er det vi først og fremst sjekker, forklarer de to.

Andre ting man legger merker til er hvis personen er svært ung, men likevel har et stort ansvarsområde.

- Det er forskjell på en som er født i 1977 og en 86-modell, sier Braarud.

- Titler kan lyve

Deretter ser de på hvor raskt en person har steget i gradene, noe som særlig kan være betydningsfullt dersom personen jobber i et stort og tungrodd selskap.

- Det er også mange som har flotte titler, men der må vi avsløre at vi lett finner ut om det er substans bak de imponerende ordene, sier de to.

Ifølge Broeng og Braarud får man inn desidert flest nominasjoner på kandidater på Østlandet, men klart færrest i Nord-Norge.

Når det gjelder bransjer er IT/Telecom og bank- og finansbransjen mest frempå for å dele sine talenter.

- Hvilke bransjer er vanskeligst å be?

- Industrien og bygg- og anlegg. Det er synd, for vi er sikre på at det er utrolig mange gode ledere og talenter i disse bransjene i Norge, sier Braarud.

Les også: Eks-ledertalent ble «Årets rederkvinne»

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om