Da drømmen brast etter seks minutter tok Fritz Aanes grep.
Aanes ble det han selv beskriver som Norges desidert beste brytetrener.
– Stilen jeg kjører er den beste for å skape resultater. Ikke for å få venner.
Toppmøtet

– Stilen jeg kjører er den beste for å skape resultater. Ikke for å få venner

  • Nora Rydne
  • Siv Dolmen (foto)
Publisert: Publisert:

Landslagstrener Fritz Aanes trasker rundt og observerer, plystrer for start og stopp i øktene. Korrigerer.

– Strekk nakken. Sånn! Lavere grep. LAVERE!

Gjennom høstens NRK-serie «Hodet i klemme» har folk fått øynene opp for norsk brytesport, stjernene og stjerneskuddene – og en trener med stålkontroll på det hele.

I serien hagler det med nordnorske gloser fra narvikingen. Aanes understreker at det er klippet til – det er ikke hver dag han kaller utøverne for hæstkuker. Men den ekstremt direkte stilen – den er alltid der.

– Det er direkte tilbakemeldinger og ærlighet som gjelder. Enten er det bra, eller så er det ikke bra. Hvorfor skal jeg si noe annet? Jeg forstår ikke dem som baker det inn og prøver å være politiske. Det verste jeg hører er «det var et bra innspill», sier Aanes og påpeker at det bare er en pen måte å si «det er jeg ikke interessert i».

– Slutt å si det! Ta heller og si «Det likte jeg ikke. Det blir ikke noe av», sier Aanes i ukens episode av E24s podkast Voksenpoeng.

Hør hele intervjuet der du vanligvis finner dine podkaster, eller i spilleren under.

Mannen som beskriver seg selv som Norges desidert beste brytetrener, hadde på ingen måte tenkt å bli nettopp det. Han skulle bli olympisk mester.

Aanes har bryting i blodet, både på mors- og farssiden. Han fikk sin første brytedrakt som 2-åring, og ble norgesmester i seniorklassen som 14-åring.

Da han hadde turnert Skandinavia i to år uten et eneste tap, tok far og trener grep.

– Han begynte å sette meg opp i alderstrinn og vektklasser for at jeg skulle tape.

– Au.

– Ja... Han ville lære meg å tape, for jeg begynte å bli en ganske dårlig taper.

For den som har sett Aanes i aksjon som trener, er det vanskelig å se for se seg at han lar seg bestemme over av andre. Men hjemme i Narvik var pappa den ubestridte sjefen. En noe motvillig Aanes gikk med på å bli i Narvik og ta fagbrev som plate- og sveisearbeider, før han fikk dra noe sted for å bli idrettsutøver på fulltid.

– Du stolte såpass på ham at det ikke ble bråk?

– Du må huske at på den tiden i Nord-Norge hadde man respekt for foreldrene sine. Det er ikke som det er nå, at barn har ting å si, mene eller føle. Det er litt sånn nordnorsk kultur fra gammelt av. Da er det én sjef i huset.

La opp 600 ganger

Før det var bestemt hvor 18-åringen skulle dra når han ble ferdig med lærlingtiden, døde Aanes’ far, trener og supporter gjennom hele oppveksten.

Turen gikk etter hvert til Sverige. Karrieren skjøt fart nå som han fikk fokusere fullt på brytingen. Som 21-åring kvalifiserte han seg til OL i Sydney og tok en 4. plass. Før dopingprøvene kom tilbake.

Han beskriver det både som høydepunktet og den største nedturen i karrieren.

Kosttilskuddet han hadde tatt, inneholdt et stoff som ikke var tillatt. Det ble 15 sure måneder utestenging.

– I idretten er det ditt eget ansvar hva du putter i munnen, uansett om det står på etiketten eller ikke. Det var en veldig brutal og hard lærepenge i livet mitt.

Bla i galleriet eller følg Voksenpoeng_med_Nora på Instagram for å lese skoledagboken til Fritz Aanes.

Han la opp rundt 600 ganger, og gjorde like mange comeback i tiden etter, anslår han. Og han var kanskje litt mer på fest enn på trening. En del oppmerksomhet fikk han jo etter dopingskandalen.

– Det spiller ingen rolle om du er skurk, idrettstalent eller skuespiller – tilbudene ruller inn. Alle kjeltringer får også tilbud om ting.

– Hva fikk du tilbud om?

– Blant annet om å spille inn pornofilm. Det er jo litt interessant.

– Jeg vet ikke hvor innbringende det er?

Aanes ler.

– Jeg takket nei til det.

Motvillig trener

Til tross for et litt labert år etter dopingdommen, kom han seg tilbake på topp. Han rakk å bli nummer tre i VM i 2003 og kvalifisere seg i OL i Athen. Der røk han ut i første kamp. Fire år med oppkjøring var avgjort på seks minutter.

Etter det ble det ikke flere OL. Selv anser han egen idrettskarriere som mislykket.

– Jeg hadde talent til å ta medalje i både EM, VM og OL, men det klaffet liksom ikke for meg. Til slutt var jeg 30 år og fikk barn og sånne ting, så da var det over.

Avgjørelsen om å legge opp ble tatt på en OL-kvalifisering i Roma i 2008. Kona Anja var gravid i 27. uke. Plutselig skjedde det noe med fosteret – barnet måtte ut med keisersnitt. Om det kom til å gå bra, var usikkert.

– Da skjønte jeg at nå... Nå må du begynne å tenke på noen andre og ikke bare være egoist.

Alt gikk bra med barnet, og den nybakte familiefaren fikk seg jobb via en venn. Aanes hadde aldri sett en båt-turbo, men greide likevel å lære seg jobben som turbomekaniker.

Samtidig fortsatte han å trene hos bryteklubben Sportsklubben 1909.

Han skulle fortsatt ikke bli trener. Men akkurat som brytekarrieren hans ble styrt av faren, ble den videre karrieren styrt av hans egne trenere. På et julebord i 2009 annonserte treneren i Sportsklubben at han skulle gå av, og at Aanes skulle ta over. Protestene fra Aanes hørte han ikke på.

Da var det gjort.

Aksepterer ikke divaer

For det tok ikke lang tid før Aanes skjønte at dette, dette kunne han. Da han fikk ansvaret for ungdoms- og juniorlandslaget – også det noe motvillig – skjønte han at det var dette han skulle ha som yrke.

Han skulle gjøre det såpass bra at Bryteforbundet bare måtte ansette ham som hovedtrener for seniorlandslaget. Det gikk veien i 2017.

Og nå lurer også næringslivet på om det er noe i lederstilen Bryterforbundet ville ha, som de selv kan benytte seg av. Selv leser ikke Aanes kronikkene om hvorvidt lederstilen hans, som skal få utøvere til å prestere på topp i mesterskap, også kan brukes på kontorarbeidere som skal levere jevnt hele året.

Men ærlighet, det tror han hører hjemme på enhver sjefs kontor. Og hvordan man får en gruppe til å fungere sammen, det tror han også er likt om du er på brytematten eller på kontoret.

– Uansett om du er stjerna eller han som er nederst – alle må ha like regler i samme lokal, sier Aanes.

Han trekker frem en av Norges stjerneutøvere, Stig André Berge. Selv om han har medalje i alle de største mesterskapene, gjelder de samme reglene som for den nye utøveren på 19 år. Alle skal ha like muligheter.

– For hvis han på 19 skal hjelpe Stig å bli bedre, så må også Stig hjelpe 19-åringen til å bli bedre. Da får du den dynamikken i laget hvor alle jobber mot samme mål og unner hverandre suksess. Det er derfor jeg alltid sier at når vi vinner medaljer, så er det ikke den personen som vinner medaljer. Det er treningsgruppa vår som vinner den medaljen.

– Hvordan greier du å ikke skape divaer?

– Det er selvfølgelig problemer der. Jeg har diskusjoner så det ryker med utøverne mine. Men det handler om at du får det du fortjener. Det er en grunn til at du har blitt god: Det er fordi noen som var bedre enn deg har hjulpet deg. Da skal du gi det samme til dem som kommer bak. Du blir ikke best hvis du ikke gir noen andre noe.

Ekspert på å skjule nerver

Utover like strenge regler for alle, høye forventninger og direkte tilbakemeldinger, påpeker Aanes at regimet ikke nødvendigvis er så macho som det kan virke.

Aanes fyller roller som både trener, psykolog og en slags pappa for utøverne – listen er så lang at han ikke orker å ramse opp. Han har mye kjærlighet til utøverne. De eneste gangene han feller noen tårer, er når han ser på Tore på Sporet, og når utøverne hans tar medalje.

Men tårene kommer først når de er ferdige. Fra sin egen utøvertid husker han hvor viktig det var å ha en trener som hadde full kontroll på situasjonen. Det gir trygghet.

– Jeg er kjempenervøs, jeg og. Det er bare at jeg velger å ikke vise det. Skal du få utøverne til å være rolige, må du vise dem at du er rolig selv. Da er det bare å fokusere på arbeidsoppgavene, sier Aanes.

En siste lærdom fra kontaktsportverden, lærte Aanes egentlig på kurs mens han var sveiselærling. Han var på et «High touch»-kurs, og lot seg fascinere av effekten av kroppskontakt når noen gir deg positive tilbakemeldinger.

– Hvis jeg sier til deg, «det var kjempebra jobba», og så tar jeg deg på skuldra. Da får du en sånn adrenalinrus i ryggen der. Du får den godfølelsen som går i ryggraden av at et annet menneske tar på deg. Og det kan du føle veldig mye trygghet i og. Enten det er en klem eller et klapp på skulderen – det gir en sånn feeling, sier Aanes.

– Det driter jeg fullstendig i

Om han skal fortsette som trener til han når pensjonsalder, har Aanes tenkt mye på.

Han ser det som mer sannsynlig at han får sparken lenge før det, når han satser så høyt som han gjør.

– Han er en person som er good eller go, det er svart eller hvitt. Det er klart når du spiller så hard som jeg gjør og er den personen jeg er, så... Enten liker du meg eller så hater du meg.

– Jeg har vel inntrykk av at de fleste både elsker og hater deg?

– Ja, hehe, det er vel kanskje litt av begge delene. Men det er mange, spesielt i brytemiljøet, som ikke liker stilen jeg kjører. Men det driter jeg fullstendig i. Jeg er ansatt for å skape resultater, og jeg mener det jeg gjør og stilen jeg kjører er den beste for å skape resultater. Ikke for å få venner. Da kunne jeg jobbet på SFO, sier Aanes.

Noen plan B har han foreløpig ikke. Han vet bare at det må bety noe - å tjene penger bare for å tjene penger, er uaktuelt.

– Men akkurat nå så digger jeg å være brytetrener, og jeg mener jeg kan skape mye idrettshistorie fremover.

Vil du lese flere voksenpoengsaker? Her finner du alle.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Toppmøtet
  2. Bryting
  3. Ledelse
  4. Karriere
  5. Sport

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Fargegründeren

  2. «Sandkasselederen»

  3. Betalt innhold

    Fra fotball til fintech

  4. Betalt innhold

    Pengeårets største festbrems

  5. Betalt innhold

    – De som lykkes, tjener voldsomt mye penger