Monsterbedriften gir en jobbsjanse til dem som havner utenfor

For enkelte grupper er det ikke noen selvfølge å få seg en jobb. Gjennom rivningsfirmaet Monsterbedriften får blant annet tidligere innsatte en sjanse de trolig ellers ikke ville fått.

VERNEUTSTYR: Etter en uke med jobbing har Monsterbedrift-gutta fått revet det meste av inventaret. Asgeir er forskriftsmessig ustyrt med hjelm og vernesko.

Foto: Astrid Dalen
  • Astrid Dalen
Publisert:

Karene som de siste par ukene har revet inventaret i et Olav Thon-eid lokale i Stortingsgaten, er ikke helt som andre rivningsarbeidere. De har nemlig kapret seg en jobb i Monsterbedriften. Dette er ikke en helt alminnelig bedrift, men derimot en sosial entreprenør-bedrift som i hovedsak ansetter dem som sliter med å få innpass i det tradisjonelle arbeidslivet. For mange av dem betyr det en fortid preget av kriminalitet og rus.

– Dette er vårt andre prosjekt for Olav Thon. Foreløpig er de godt fornøyde med jobben vi gjør, forteller Thomas Doull, som er grunnlegger og kreativ leder i Monsterbedriften.

Vi ønsker ditt talent-tips!

Sammen med rekrutteringsselskapet Boyden skal E24 igjen kåre Norges beste ledertalent!

For åttende året på rad leter vi etter dyktige ledere under 35 år, som har resultat-, personal- og/eller beslutningsansvar i næringslivet?

Kanskje er det DU som tipser oss om årets vinner? Klikk her for å melde inn din kandidat

Les også

Hydro-topp om å være operativ leder: – Får du en telefon på kvelden, kan du skvette litt til

River 25 bad i uken

Doull er egentlig utdannet fotograf, men har hatt en fot innenfor anleggsbransjen gjennom familien. I 2003 begynte Doull så smått å bruke sine kontakter i bransjen til å hjelpe arbeidsledige bekjente med å få seg jobb.

– Vi fikk det første baderomsriveprosjektet i 2004, og i dag har vi gjennomført over 8.500 baderomsrivninger i tillegg til andre riveoppdrag. Nå river vi cirka 25 bad i uken, forteller Doull.

Det er omtrent 40 ansatte på hel- eller deltid i Monsterbedriften, og firmaet har avdelinger i Oslo, Mjøndalen og Gjøvik.

– Det er mange av dem vi ansetter som ikke akkurat har drømt å bli rivearbeidere. Og hvis det er noen som etter hvert kunne tenke seg en annen jobb eller starte på en utdanning, så hjelper vi dem med det også, forteller Doull.

KAMERATSKAP: Asgeir trives ikke bare med rivejobben. Nylig ble han og arbeidsleder Oskar romkamerater.

Foto: Astrid Dalen

– Dørene hos oss er alltid åpne

Det fysisk tunge arbeidet som riving faktisk er, passer ikke for alle. Doull påpeker at de stadig jobber med å bli bedre på inntaksprosessen, slik at de tar inn folk som er motiverte for jobben.

– Noen ganger hender det at folk havner utpå igjen etter en stund også, men de vet at dørene alltid er åpne hos oss, sier Doull, og fortsetter:

– Med disse tingene er det ingen quick fix. Det kan ta flere år å få til de nødvendige endringene i livet. Ett av problemene til en del av gutta våre som har sittet i fengsel, er at de er i påvente av ny dom. Og da er det lett for dem å gi blanke i hva de gjør når de kommer ut. Derfor er det veldig viktig at de får sonet dommen sin ferdig.

– Alltid vært omgitt av småkriminelle

Inne i de Olav Thon-eide lokalene har gutta allerede revet ut det meste av inventaret, og nå står det tett i tett med fulle containere der inne. Asgeir er én av gutta i teamet til arbeidsleder Oskar. Han har jobbet i bedriften ett år, og trives godt både med det tunge arbeidet og kameratskapet.

– Jeg og Oskar har faktisk flyttet sammen … Ja, ikke på den måten, altså – vi er bare romkamerater, gliser Asgeir.

Han har ikke sittet i fengsel, men har «alltid vært omgitt av småkriminelle», som han uttrykker det.

– Jeg hørte om Monsterbedriften gjennom ekskjæresten min, som hadde to brødre som hadde jobbet her. Jeg synes det er veldig givende å jobbe med noen som vil gjøre noe med livet sitt, sier Asgeir.

Møter skepsis og fordommer

Selv om gutta virker både hyggelige og motiverte for å jobbe, så er det ikke til å komme fra at Monsterbedriften ikke er helt A4.

– Det er både- og å drive denne type bedrift, og vi opplever absolutt skepsis fra potensielle oppdragsgivere. Men samtidig, når vi først har fått prøve oss, så blir vi brukt igjen og igjen, forteller Thomas.

– Vi har vært hos oppdragsgivere som i etterkant innrømmer at de har vært veldig skeptiske til oss, men at de har fått brutt ned fordommene sine, legger arbeidsleder Oskar til.

Ganske nylig skrev Vi Menn en artikkel med hovedfokus på Oskar, som for noen få år siden både var svært overvektig og slet med alvorlige psykiske problemer. I dag er han veltrent og selvsikker, etter å ha blitt gitt mye tillit i Monsterbedriften.

– Vi ønsker å vise at det finnes mye ubenyttede ressurser der ute. Vi vil vise at man må ha tro på mennesker, og vi gir folk lederroller når de er klare for det. Det er viktig å vise at man stoler på folk og gir dem tillit. Noen av dem som kommer til oss, føler at Monsterbedriften kan være den eneste sjansen de har, forklarer Doull.

I 2014 fikk Doull og resten av firmaet en velfortjent klapp på skulderen for arbeidet sitt, da de gikk til topps i kåringen Årets Sosiale Entreprenør. Nå er Monsterbedriften også blitt en del av Ferd-porteføljen. Her får de økonomiske bidrag, men ikke minst får de god hjelp med å finne frem til de riktige ressurspersonene.

– Vi har et treårsperspektiv på samarbeidet, og i den tiden håper vi å få opp arbeidsmengden og få litt mer pondus – med Ferd i ryggen, sier Doull.

INKLUDERENDE: Grunnlegger og kreativ leder i Monsterbedriften, Thomas Doull, kaller alle nye ansatte for medgründere.

Foto: Astrid Dalen

– «Monstre» kan også være snille

– Selv om det var Doull som startet opp Monsterbedriften for over tolv år siden, synes han det er veldig lite interessant å fokusere på ham som person.

– Jeg tenker at alle som kommer inn, er medgründere som kan være med på å utvikle bedriften videre. Da vi har ulike livserfaringer, bidrar vi alle på hver vår måte, sier Doull.

Han forteller at det som til tider kan gjør det tøft å ha et lederansvar i firmaet, er de mange utfordrende omstendighetene mange av de ansatte står i.

– Men det at vi står sammen om det, kan føre til store endringer både i den enkeltes liv og i livene til deres nærmeste. Jeg har aldri angret på at jeg begynte med dette. Vi prøver å formidle noe av det samme som de gjør i filmen Monsterbedriften – nemlig at «monstre» også kan være snille.

– Mål å unngå «mission drift»

Fagekspert i kategorien Årets Samfunnsbygger i Ledertalentene-kåringen, er Katinka Leiner Greve. Hun er til daglig direktør i Ferd Sosiale Entreprenører og forklarer sosialt entreprenørskap på denne måten:

– Kort fortalt er det når man går løs på en samfunnsutfordring, finner en løsning på problemet, samtidig som man klarer å skape forretning ut av det, forklarer Greve.

Hun forteller at det for en sosial entreprenør er det sosiale målet som skal være den primære driveren.

– Det er viktig at det ikke blir det man kaller «mission drift» – altså at man glemmer det sosiale målet når man får litt fart på forretningen. Derfor er det viktig å måle det sosiale resultatet underveis også, sier Leiner.

Hun nevner som eksempel på «mission drift» konseptet med mikrofinans, hvor man gjør små investeringer tilgjengelig for folk med svak økonomi. Flere av aktørene som kom inn på dette markedet, etter at utbredelsen ble større, begynte å legge på høye renter.

– Da endte de nærmest opp som lånehaier, og det sosiale målet ble borte på veien.

Les også

Forlater toppjobb for å bli gründer: – Jeg må være riv, ruskende gal

Samfunnstjenlig sak som drivkraft

Leiner understreker at sosiale entreprenører i bunn og grunn er som andre entreprenører, bortsett fra at drivkraften deres alltid er en samfunnstjenlig sak.

– Det er ikke slik at sosiale entreprenører har englevinger, mens andre ikke har det. Det finnes jo også de som lager teknologiske nyvinninger som kan gjøre verden bedre, men forskjellen er gjerne hvordan man kan kommersialisere det, sier Leiner og legger til:

– Sosiale entreprenører, som gjerne hjelper en utsatt gruppe, kan ikke vente at personene de hjelper, skal betale dem tilbake. Betalingen må de få fra andre.

Det er flere måter å bli sosial entreprenør på, og Leiner forteller at det vanlige er at de har snublet over behovet i sitt vanlige liv, for eksempel ved at de – eller deres nærmeste – har opplevd noe, eller at de kan ha snublet over en spesiell løsning i det yrket de har hatt.

FAGEKSPERT: Gjennom sin stilling som direktør i Ferd Sosiale Entreprenører har Katinka Greve Leiner et godt utgangspunkt for å være fagperson i Ledertalentene-kategorien Årets Samfunnsbygger.

Foto: Ferd

– Varmt hjerte og kaldt hode

Få av de sosiale entreprenørene har forretningsmodeller som vil tillate dem å tjene mye penger, men Leiner påpeker likevel viktigheten av å få selskapet til å stå på egne ben økonomisk, slik at man slipper å leve av tilskudd fra det offentlige eller fra private investorer.

– Hva er det som kjennetegner de sosiale entreprenørene som lykkes?

De som lykkes er nok de som klarer den vanskelige balansegangen mellom det å ha et varmt hjerte og et kaldt hode. Hvis du vil gjøre alt på en gang og løse alle problemer samtidig, så risikerer du at alt går over styr, advarer Leiner.

Ferd-direktøren påpeker at ved siden av å gjøre klare prioriteringer, må entreprenørene forstå at endringer tar tid:

– For Forskerfabrikken og deres daglige leder Hanne S. Finstad, tok det ti år for å gå med overskudd. De måtte gå fra noen få hundre barn til over 10.000 barn i naturfagskurs før aktiviteten lønte seg. Det krever år med stor innsats for å selge sine tjenester og løsninger til mennesker som ikke vet at nye løsninger finnes.

Her kan du lese mer om

  1. Entreprenørskap
  2. Gründere
  3. Arbeidsliv
  4. Arbeidsledighet
  5. Ledertalentene

Flere artikler

  1. – Vårt fokus er ikke å tjene penger

  2. – Et laboratorium for velferdsstaten

  3. Ledertalentene 2017: Medarbeiderne skaper arbeidsplasser for tidligere rusmisbrukere

  4. Annonsørinnhold

  5. Hjelp disse med å finne årets ledertalent

  6. Skynd deg å tipse - du har ut uken på deg!