Reagerer på mangelen av kvinnelige toppledere: – Kvinner er en underutnyttet ressurs i norsk næringsliv

«Hæh? Er ikke Norge best i verden på likestilling?» Når Benja Stig Fagerland reiser utenlands får hun spørsmål om hvorfor det er så få kvinnelige toppsjefer i norsk næringsliv.

– Norge er blitt en likestillingssinke, forteller Fagerland, profilert internasjonal foredragsholder og forfatter av bøker om kvinnelig lederskap.

Hun mener at forbigåelsen av Berit Svendsen som ny toppleder i Telenor tydelig viser mange av utfordringene Norge står overfor når det kommer til likestilling på topp-plan.

Uttalelsene hennes kommer etter at Elisabeth Grieg i mandagens utgave av Dagens Næringsliv kritiserte at et norsk storselskap igjen hadde valgt en mann som øverste sjef.

– Vi har for lite kunnskap om hva hindrene for kvinner i næringslivet er, og baserer debatten på antagelser og myter, sier Fagerland.

– Utvelgelsen av ledere, slik som i dette konkrete tilfellet, foregår som et spill i kulissene. Vi er avhengige av mer åpenhet og gjennomsiktighet i bedriftene, slik at vi faktisk får vite hvordan prosessene rundt utvelgelsene foregår.

– Gylden anledning

På Twitter uttrykte Grieg seg slik: «Makan!!» Også Benja Stig Fagerland reagerer.

Hun mener at Telenor i dette tilfellet hadde en glimrende anledning til å gå foran som et godt eksempel, og at de for kunder og marked ville fremstått som en moderne og innovativ bedrift ved å ansette en kvinnelig toppsjef.

– Det er nemlig ikke kvinnene som taper på at det er få kvinnelige toppledere, det er bedriftene. Kvinner er en underutnyttet ressurs i norsk næringsliv i 2015, og mange gode ledertalenter går tapt. Bedrifter som tar det enorme potensialet i bruk, vil også få økt lønnsomhet, slår Fagerland fast.

– Når jeg er i blant annet USA lurer de på om jeg spøker med dem når jeg presenterer tall som viser at 80 prosent av toppledelsen i norsk næringsliv består av menn. «Hæh? Er ikke Norge best i verden på likestilling?»

Bevis på glasstak

Gunn Ovesen, tidligere administrerende direktør i Innovasjon Norge støtter Fagerland.

– Bedriftene benytter ikke de mulighetene som er der. Nå hadde vi tre kvalifiserte kvinnelige kandidater til toppjobbene i Statoil, Yara og Telenor, men velger likevel det trygge.

Hun mener det vil være lenge til neste gang det kommer en slik mulighet til å fremme kvinner i lederstillinger.

– Dette er et bevis på at glasstaket fremdeles eksisterer, sier Ovesen til E24.

Det finnes store norske selskaper som har et totalt fravær av kvinner i beslutningsposisjoner. Orkla har ingen kvinner i sine 11 toppledelsestillinger. NSB har ni menn i sin konsernledelse.

– NSB som jobber mot konsumentene mangler innspill fra den kvinnelige delen av befolkningen. Det er et problem, sier Ovesen.

Ovesen trekker videre frem at vi må ikke bare se på andelen kvinner i ledelsen, men også hvilke type stillinger de har.

– Det er flere kvinner som har stabsjobber, men det er svært få som har tunge linjejobber der den reelle makten og læringen ligger.

Hun tror erfaring fra slike stillinger er helt nødvendig for å bli kvalifisert til toppstillingene.

På stedet hvil

Leder for shippingavdelingen til DNB, Kristin Holth, mener i likhet med Fagerland at likestillingen på toppnivå ikke holder mål. Faktisk mener hun at det går enda dårligere med nå enn før:

– I beste fall er vi på stedet hvil. Vi har derfor en jobb å gjøre med å diskutere hva som er grunnen til at kvinner ikke når helt opp. Det er nok av smarte jenter, vi må tørre å slippe dem til og de må tørre å ta nye, krevende jobber, mener Holth.

DNBs shippingsjef mener at det er viktig at styreledelsen i selskapene sørger for å tenke langsiktig når det kommer til jobben med å erstatte ledere og drive med talentutvikling i organisasjonen.

Alt tilrettelagt

– Det må være god planer for hvordan få opp gode kandidater til ulike lederjobber. Man må begynne å bygge opp talenter på et tidlig tidspunkt og tenke lange linjer. I en slik «talentpool» trenger man heller ikke bare tenke kjønn, men også utdanning, erfaring i tillegg til å sikre den internasjonale dimensjonen, mener Holth.

Med ledererfaring fra USA i kofferten har også Holth fått se tydelig at Norge tross alt ligger veldig i forkant med å legge til rette for kvinner, for eksempel med fødselspermisjoner og mulighet til å kombinere familieliv og karriere.

– Vi har gjort så mye riktig, men må fortsatt gå den siste milen, avslutter Holth.