Ble BT-sjef som 32-åring, ga opp mediekarrieren for å bli gründer

– Det var sikkert hodeløst, og jeg anbefaler andre gründere å holde seg på trygg lønn fra noen andre lengst mulig.

GRÜNDERTYPE: Andreas Thorsheim ble årets ledertalent i 2012, 32 år gammel. I dag er han sjef i solcelleselskapet Otovo, som han har vært med å gründe.

Siv Dolmen
Publisert:,

Tre og et halvt år har gått siden Andreas Thorsheim forlot den trygge jobben i Opera Software, bega seg ut noe helt nytt sammen med tre andre, og etablerte solcelleselskapet Otovo.

I ettertid tenker han at det kanskje ble litt brå start. At det kanskje hadde vært like lurt å jobbe litt lenger i Opera, kanskje tøyet strikken litt lenger. Han mener flere gründere kunne ha godt av å utsette oppstarten av prosjektet sitt til de har kommet lenger på fritiden.

Utenfor, noen etasjer nedenfor Otovos kontorer i Torggata midt i Oslo sentrum, vrimler handleglade nordmenn og turister.

Thorsheim sitter i en sofa i fellesområdet i kontorlandskapet, ikledd joggeklær.

Det har vært en dag med mindre avtaler i kalenderen enn normalt. Han har benyttet muligheten til å lufte seg litt – nærmere bestemt med en joggetur i lunsjen. Men det er ikke noe han har for vane å gjøre.

Før drev han mye med løping. Nå skjer det nesten bare i helgene. For Thorsheim har ofret og ofrer mye for Otovo. 

– Det er bare jobb og familie. Nesten. Jeg er litt monoman på dette nå.

Han er ærlig om at mye har måttet vike for å satse på gründerdrømmen.

– Jeg tenker på det som om jeg er en ung idrettsutøver, som har muligheten til å få gullmedalje. Da er det verdt å ofre litt fest for å prøve på det.

I år er det ti år siden E24 startet Ledertalentene. I denne portrettserien intervjues de tidligere vinnerne.

Etter år med tungt lederansvar i ung alder, hoppet Thorsheim av – for å satse på én idé han bare måtte teste ut.

Han beskriver det som et kall.

JOBBER MYE: Det er nesten bare jobb det går i for Thorsheim nå. Jobb og familie.

Siv Dolmen

Besøk i katedralen

Ideen kom mens han jobbet i Schibsted, mediekonsernet han startet i som trainee etter studiene.

– Jeg var med Schibsted til California og så besøkte vi Tesla-fabrikken der. Og så syntes jeg det var... Det var kult da! Nesten som en katedral for fornybar energi.

Thorsheim snakker i skiftende tempo. Blir engasjert, nøler litt, starter på setningen på ny.

Nå er han ivrig.

– Jeg er jo litt nerd, så jeg leste alt om batterier, og det ene førte til det andre og jeg leste etter hvert alt om solceller. Så drev jeg og så på kostnadskurven til solceller, og så at solceller blir billigere og billigere. En dag så gikk det opp for meg at det er bare hardware’n som blir billigere. Arbeidet med å få dem opp på tak, det koster like mye hvert år. Skal vi fortsette å gjøre solceller billigere i fremtiden, må vi ta tak i det. Da må solceller selges på nett, og arbeidet må organiseres digitalt, sånn som andre plattformer. Da tenkte jeg – det er akkurat sånn der det skal gjøres. Da må noen lage det. Det må være oss.

Han hadde rukket å bli produktdirektør i Opera Software i mellomtiden.

Les også

– Det var ikke vanlig da, og er vel heller ikke det nå, at man putter en på knapt tredve inn i konsernledelsen i et børsnotert selskap

Én dag bare sluttet han i jobben, og startet for seg selv.

Han, og de tre medgründerne Simen Fure Jørgensen, Lars Syse Christiansen og Andreas Bentzen.

– Var det skummelt, eller hva tenkte du rundt det?

– Det var litt skummelt, men mest av alt var vi bare veldig naive. Vi bare kastet oss ut i det. Det var mer som å være nyforelsket enn å være veldig redd.

Jeg tror vi var litt naive på hvor stor oppgave man tar på seg når man skal være gründer. Vi jobbet ikke under radaren lenge, sånn som mange andre gründere gjør. Vi, jeg og de andre gründerne, hadde krevende jobber der vi var, så det var ikke så lett å gjøre noe i tillegg.

– For da sto du på bar bakke, og skulle begynne å prøve og tjene penger så fort som mulig?

– Ja. Vi sluttet i jobbene våre den ene dagen, og sa at vi skulle begynne med solceller på nett den andre, og da måtte vi bare begynne å gjøre det da. Vi hadde ingenting. Det var en nettside hvor folk kunne registrere seg og så var vi ute og solgte manuelt. Vi begynte jo bare på null.

PÅ TAKET: I oppstarten av Otovo måtte alle gjøre alt. Thorsheim var selv hjemme hos kunder, målte takene og så i sikringsboksen. Her er han oppe på taket på sitt eget hus i Oslo.

Siv Dolmen

Måtte nedbemanne som fersk sjef

At Thorsheim skulle bli gründer lå liksom ikke helt i kortene.

I 2012 ble han kåret til årets ledertalent av E24 og konsulentselskapet Mercuri Urval. Da var han administrerende direktør for Bergens Tidende.

Ifølge juryen ble han beskrevet som «en ener som kan nå så langt han vil».

Bak seg hadde han åtte år i Schibsted-konsernet, en lynkarriere via stillinger som nyhetssjef og utviklingssjef i E24, finansdirektør i konsernet og styremedlem i Finn – før han ble leder i BT.

Thorsheim var 32 år da utmerkelsen kom. Og sto midt oppe i en mye omtalt nedbemanningssituasjon.

– Det var veldig beklemt. Det å få oppmerksomhet rundt at en har en bra karriere – det føltes ikke som et bra tidspunkt å feire seg selv. Den lederoppgaven jeg hadde da handlet om en tøff omstilling, hvor vi skulle redusere kostnader. Bergens Tidende ble 100 personer færre den høsten. Det var ikke noen glad situasjon. Det er lettere å snakke om å vokse og doble seg, sånn som vi gjør nå.

Les også

Ledertalentene: Fikk toppjobb i Telenor etter internship i Nike

UNG TOPPSJEF: Andreas Thorsheim ble kåret til årets ledertalent i 2012. Her har han akkurat mottatt prisen.

Jon Herland

Alle måtte gjøre alt

Thorsheim hadde en annen type lederrolle den gangen. Nå må han kombinere lederrollen med å være gründer. Det er veldig annerledes, mener han.

I oppstarten var det mer som å være en gjeng på telttur, enn noe bedriftsledelse i praksis.

– Jeg hadde jo ikke noen å være sjef for. Vi var bare fem-seks-syv stykker i starten. Da er det ikke så mye sjefing. Før det var det jo alltid hundrevis av folk. Det var en helt annen greie. Det blir mer ...

Thorsheim nøler litt.

– Du er en av arbeiderne på teamet. Jeg var jo også hjemme hos kunder, målte takene og så i sikringsboksen i starten. Alle måtte gjøre alt. Alle hadde fire-fem jobber. Og det å være sjef var ikke så viktig.

– Men det var viktigst å være sjef for seg selv, og passe på at man fikk gjort sine oppgaver. Så ...

Han tar en liten pause.

– Det har vært veldig annerledes å være sjef der jeg er nå. Men på en måte er det mulig å være sjef på en riktigere måte. Det er ikke noe bagasje. Det er ikke noe systemer som krever masse av leder og mellomledere som ikke handler om ledelse. Det er mulig å være litt mer strategisk og være medmenneskelig, å starte på nytt og gjøre det på sin måte.

Han er glad for at han ikke er «en 21 år gammel app-gründer som er leder for første gang samtidig som å være gründer for første gang».

I stedet har han med seg erfaringer fra tidligere; når organisasjonen han leder tar nye steg, er de kjent for ham.

– Det er jo veldig betryggende da, å vite at jeg vet hvordan vi gjør det når vi blir litt flere. Det er et pensum man har vært igjennom før. Det er litt okei. Det gjør den delen av gründerreisen litt mindre skummel. Det er plenty av andre ting som har vært fryktinngytende. 

I KONTORENE: Otovo holder til i lokaler i Torggata midt i Oslo sentrum. I Norge har solcelleselskapet nå blitt markedsledende på salg av solceller til private hjem.

Siv Dolmen

CV

Navn: Andreas Thorsheim

Født: Oslo, 1980

Utdanning: Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og master i internasjonal ledelse ved London School of Economics

Arbeidserfaring: Trainee i Schibsted, administrerende direktør i Bergens Tidende, produktdirektør i Opera Software, gründer og daglig leder i Otovo

– Vil du bli leder? – Nei!

Thorsheim hadde ikke noe spesielt ønske om å bli leder.

Etter at han var ferdig utdannet økonom fra Norges Handelshøyskole og London School of Economics, ble han tatt inn på intervju til trainee-programmet i Schibsted.

Der fikk han spørsmålet: Vil du bli leder? Da svarte han nei. Men så fikk han først prosjektlederansvar og så tillit som leder, og tenkte at «det her er jo gøy. Det vil jeg».

– Måtte du dyttes litt ut i det?

– Det kom et ganske ... Et bitte lite puff, og så fant jeg ut at det her elsker jeg.

Thorsheim mener han er en nysgjerrig leder, en som er opptatt av å ha fremdrift. Han tenker på lederoppgaven litt som en slags etterforskning, bygger caser, er actionorientert. På den negative siden tror han at han tar litt mye plass.

– Jeg liker å både styre ordet og være en av debattantene. Det er ikke noe bra. Og så prøver jeg å være ærlig og usminket. Jeg tror folk ser når jeg er frustrert og når jeg er engasjert. Men kanskje er det vanskeligere å forholde seg til enn en som er iskald hele tiden.

– Kan du la deg rive med, la følelsene ta litt overhånd?

– Jeg kan gjøre det.

Siv Dolmen

«Andreas er en leder som gyver løs på alt han foretar seg med analytisk tilnærming, men samtidig utmerket magefølelse», sa juryen da han vant Ledertalentene i 2012.

Thorsheim tror folk generelt tar for få beslutninger basert på magefølelse.

For ham er magefølelse tre ting: det er noen tommelfingerregler som bringer deg nærmere det riktige svaret – du kan i hvert fall ta bort de helt sikkert gale. Og så er det gjenkjennelse, en underbevisst gjenkjennelse av ting du har gjort før. Og til slutt er det en bias for å ta beslutning – det er en måte å begrunne det å gå videre på.

Men Otovo var ingen magefølelsebeslutning.

Otovo var bare «veldig klar logikk», sier han.

På nittitallet var det de som forsket frem de beste solcellepanelene som fikk den billigste solenergien, sier han.

På 2000-tallet er de det som har laget de største fabrikkene som har fått de billigste panelene.

Nå er hypotesen at det i neste fase vil være de som klarer styre logistikken på «den siste kilometeren» – få panelene fra lageret og opp på takene til folk, som får ned prisen på solceller, ifølge Thorsheim.

– Det er på en måte iskald logikk. Når panelprisene går mot null, så utgjør elektriker og lager og de lokale kostnadene her i Europa en stadig større andel av prisen. Og så er alt det andre utover det ukjent. Vi gjør jo noe som ingen andre har prøvd. Det innebærer magefølelse, men mest av alt at man har kjempelyst til å lære seg det. Man må ut og prøve. 

– Du må liksom oppdage fremtiden, og det gjøres best hvis du ikke sitter i excel-ark og ser ned. Du må ut og møte kunder, gjøre et forsøk på å selge produktet ditt. Og så gjøre det litt bedre hver dag. Det er ikke magefølelse, det handler bare om å ville ut. Ut og prøve. Det er ikke så mye magefølelse som det er handlingstrang. 

LEDER: Thorsheim er en annen type sjef i Otovo enn han var da han ledet Bergens Tidende. Han tror han kan være sjef på en riktigere måte nå.

Siv Dolmen

Er på ekspedisjon

Mye har skjedd i Otovo siden oppstarten i januar 2016. Selskapet har blitt markedsledende på salg av solceller til private hjem i Norge, har over femten prosent av markedet i Sverige, to prosent av markedet i Frankrike etter en fusjon med franske In sun we trust, og er på vei inn i det spanske markedet.

I fjor dro selskapet inn 94 millioner kroner i inntekter, og på investorsiden har blant andre Agder Energi Ventures, OBOS og Selvaag Bolig kommet inn.

Thorsheim tror at om han hadde fått høre den gangen, at om tre og et halvt år skulle de være der de er nå, så hadde han tenkt at «yes! Vi har klart det!»

Nå tenker han i stedet at det så vidt er i gang.

– Det å være gründer er liksom litt som å være på ekspedisjon. Du har ikke lykkes før du kommer helskinnet hjem igjen.

– Vi gjør på en måte det vi skal, men det kjennes jo ikke som at vi er i mål. Nå har jeg ansvar for alle disse menneskene her, og familiene deres og inntekter, og det er masse investorer som har kommet om bord og gitt oss penger. De forventer å få dem tilbake, og mer til. Man kjenner jo på at man har begynt å lykkes, men det du får når du lykkes er bare mer ansvar, som regel. Så det kjennes jo ikke som vi er i mål.

– Men har du en sånn god følelse, liksom? Er det mye bekymringer?

– Jeg er fortsatt ganske sulten. Jeg spør ofte «går det fort nok?» Klarer vi å være aggressive nok, klarer vi å være offensive nok? Vi to- til tredobler inntektene våre hvert år, og det som plager meg er at det går for sakte. 

– Er du utålmodig, som person?

– Ja. Ekstremt utålmodig, ja.

– Du vil helst se resultatene kjapt?

– Ja. Tåler ikke å vente.

– Funker det bra å være utålmodig når du har den jobben du har nå da?

– Ja. Utålmodig – jeg tror det funker i den type jobb jeg er i nå. Men jeg tror ikke det er alle steder det ville ha funket.

Disse har vunnet kåringen:

2009: Hege Yli Melhus Ask

2010: Leif Holst-Liæker

2011: Håvard Lillebo

2012: Andreas Thorsheim

2013: Andreas Jul Røsjø

2014: Ragnhild Janbu Fresvik

2015: Jan Frode Johansen

2016: Aneesh Rajaram

2017: Marie Nielsen

2018: Pablo Barrera Lopez

2019: Vinneren avsløres på et større arrangement hos DNV-GL på Høvik utenfor Oslo fredag 6. desember.