Timelønn på 21 kroner: – Det er sosial dumping

Lærekandidater i Vest-Agder har en timelønn på 21 kroner. Elev- og lærlingombudet kaller det sosial dumping. I arbeidskontrakten kalles det motivasjonslønn.

Elev- og lærlingombud i Vest-Agder fylkeskommune, Kristoffer Niemi-Olsen, frykter alle lærekandidater tilknyttet opplæringskontoret OK Kompetanse har lignende arbeidsavtaler.

Publisert:

– Jeg syns det er underlig at det heter motivasjonslønn, sier elev- og lærlingombud i Vest-Agder, Kristoffer Niemi-Olsen.

Han er for tiden travelt opptatt med å undersøke forholdene til lærekandidatene tilknyttet opplæringskontoret OK Kompetanse som har en timelønn på 21 kroner. Fædrelandsvennen omtalte saken først.

Får 16.800 kroner i tilskudd

I 2017 ble fylkeskommunen utfordret på hvordan stimulere bedrifter til å ta imot lærekandidater som senere skal ut i varig, tilrettelagt arbeid.

13. desember samme år vedtok fylkestinget å opprette opplæringskontoret OK Kompetanse, og nesten samtlige fylkespolitikerne omtale det som en «gladsak». Opplæringskontoret skal hjelpe elever i videregående skole som har behov for spesialundervisning i bedrift samt tilrettelegging på arbeidsplassen, og tre arbeids- og inkluderingsbedrifter samarbeider om driften av opplæringskontoret.

OK Kompetanse har ansvar for kvaliteten på lærekandidatenes opplæring, og får og fordeler læretilskudd fra fylkeskommunen. Når skoleåret starter igjen etter sommerferien, har opplæringskontoret ansvar for 50 lærekandidater. Tilskuddet fra fylkeskommunen er på 16.800 kroner i måneden per lærekandidat. Lønnen til lærekandidatene er imidlertid bare 21 kroner i timen.

– Det er bekymringsfullt hvis fylkeskommunen støtter sosial dumping, sier Niemi-Olsen.

Regler for et seriøst arbeidsliv

Elev- og lærlingombudet fikk kjennskap til saken da bekymrede lærere og politikere tok kontakt.

– De var bekymret for elevene som ble sendt til OK Kompetanse, sier Niemi-Olsen.

Ombudet er ansatt av fylkestinget og er et nøytralt og uavhengig ombud som skal bidra til å sikre at elever og lærlinger får opplæringen de har krav på.

Han har foreløpig sett fem kontrakter, men frykter at alle lærekandidatene som er tilknyttet OK Kompetanse, har like kontrakter og lønnsbetingelser.

Han forteller videre at fylkeskommunen ikke kan bestemme lærekandidatenes lønn eller tariffavtaler, fordi arbeidsavtalen er mellom lærekandidatene og arbeids- og inkluderingsbedriftene.

– Men jeg forventer at når fylkeskommunen gir læretilskudd, skal de gjøre det til lærebedrifter som forholder seg til gjeldende tariffavtaler og ellers regler for et seriøst arbeidsliv. Jeg frykter at lærekandidatene har fått liten mulighet til å se på arbeidsavtalen i samråd med en tillitsvalgt eller en fagforening, skriver han i en e-post.

Elev- og lærlingombud i Vest-Agder, Kristoffer Niemi-Olsen, ble kontaktet av bekymrede foreldre og politikere.

Foto: Privat

Ombudet har tatt kontakt med Fellesforbundet Agder Fagforening, NHO og yrkesopplæringsnemnda, og han håper de undersøker saken.

– Det er ikke så skarpt skille mellom en lærekandidat og en lærling, og dersom man finner ut at det er hensiktsmessig, kan en lærekandidat skifte over til ordinær lærekontrakt og bli lærling. Skal han fortsatt bare få 21 kroner i timen? undrer han og legger til:

– Dersom det er flere lærekandidater som er rammet av dette, håper jeg de tar kontakt.

Ombudet har anonymisert en kontrakt mellom arbeids- og inkluderingsbedriften Amento AS og en lærekandidat. I kontrakten sees det at «20» er strøket over, og at lærekandidaten får en såkalt motivasjonslønn på 50 kroner per time.

Elev- og lærlingombudet er ikke fornøyd med lønnen til lærekandidatene tilknyttet OK Kompetanse. Før var lønnen 20 kroner i timen, men ifølge OK Kompetanse har den økt til 21 kroner i timen.

Foto: Skjermdump av arbeidskontrakt

– Hvorfor får vedkommende 50 kroner i motivasjonslønn, mens andre får 21 kroner?

Det er et godt spørsmål. Jeg vet ikke, og jeg tør ikke spekulere i det, svarer han.

Mistolker regelverket

Gjennom elev- og lærlingombudet fikk Sigurd Tobiassen i Fellesforbundet Agder Fagforening greie på saken, og han reagerer sterkt på den lave timelønnen.

– Ingen kan leve av 21 kroner i timen, sier Tobiassen.

Sigurd Tobiassen i Fellesforbundet Agder Fagforening reagerer sterkt på lærekandidatenes timelønn.

Foto: Privat

Han presiserer at han syns tiltaket med å få elevene ut i arbeid er bra, og at det sett fra fylkeskommunens side er både bedre og billigere enn at elevene skal gå på skolen. Men lønnen lærekandidatene får, syns han er urimelig.

– Lærlinger skal starte på 30 prosent av lønnen til en nyutdannet fagarbeider. Deretter øker lønnen til 40, 50 og til slutt 80 prosent. Lærekandidaters lønn skal øke i samme takt, sier Tobiassen.

I en mail henviser han til AMB-avtalens punkt 8.6.4 som omhandler lærekandidaters lønn.

Avtalen fastslår at lærekandidatenes timefortjeneste skal utgjøre en prosentandel av timefortjeneste for nyansatte hjelpearbeidere i bedriften, eksklusiv alle tillegg.

OK Kompetanse kan likevel komme utenom regelverket.

For perioden 2016-2018, og inntil videre, gjelder nemlig ikke nevnte regler for lærekandidater som kommer fra tilrettelagt skoleløp eller følger en fagopplæringsplan på spesialpedagogiske vilkår.

I disse tilfellene skal partene ved hver enkelt ansettelse bli enige om unntaket får anvendelse.

– Men selv om man ikke takler skolen, betyr det ikke at man automatisk er et unntak, sier Tobiassen.

Lønnen lærekandidatene mottar av OK Kompetanse, er den samme som minstelønnen til personer under VTA-ordningen, og i Agder får de mellom 21 og 48 kroner i timen. VTA står for «varig tilrettelagt arbeid», og omfatter personer som er varig uføretrygdede og trenger tilrettelagt arbeid.

– De som er uføretrygdet, får full trygd ved siden av, og da er det greit. Lærekandidatene får ikke det, og da er lønnen for lav, sier Tobiassen.

Fagforeningen har ennå ikke mottatt noen direkte klager, men etter sommerferien skal Tobiassen i møte med OK Kompetanse.

– Vi skal snakke om tolkningen av regelverket. Jeg mener de mistolker VTA-ordningen, sier han.

Blir oppfordret til å betale mer

Leder av OK Kompetanse, Inger Marie Moi, mener påstanden om at opplæringskontoret mistolker VTA-ordningen, er feil.

– Men det er en dialog vi skal ha med Fellesforbundet over sommeren. Vi har ungdommer og foreldre som syns at 21 kroner i timen er greit, for alternativet er ingenting. Men noen syns jo timelønnen er latterlig, sier hun.

Moi forklarer at lærebedriften kandidatene jobber hos, blir oppfordret til å betale mer. Men de fleste gjør ikke det. Hun mener likevel ikke at lærebedriftene ser på kandidatene som billig arbeidskraft.

– Bedriftene gjør en kjempejobb og viser stor omsorg og vilje for kandidatene. De setter av tid for å finne gode oppgaver til kandidatene, og de får ikke tilskudd, sier Moi.

– Hvorfor får de ikke tilskudd, som vanlige lærebedrifter?

– Det handler om tilskuddssummen vi får og utgiftene til å drive opplæringskontor og lønn til veilederne. Veilederne er mennesker med godt nettverk og mulighet til å drive opplæring og bistå ungdommene underveis, svarer hun og utdyper at bedriftene gir inntrykk av at de liker OK Kompetanses modell.

– På skolen er lønnen null

Moi forstår likevel at mange reagerer på en timelønn på 21 kroner, og er klar på at ingen kan leve av lønnen. De fleste som er tilknyttet OK Kompetanse, bor hjemme og blir forsørget av foresatte.

– Dette er ungdommer som ellers ville gått på skolen. Der er lønnen null, sier hun.

Hun forteller videre at de månedlige lønnskostnadene til hver kandidat, er i underkant av 4000 kroner.

– Men fylkeskommunen utbetaler 16.800 kroner i måneden per kandidat. Hva brukes de 12.800 resterende kronene på?

– De går til å drive opplæringskontoret. Fylkeskommunen stiller krav til å drive opplæringskontor, og lærekandidatene skal ha en tilpasset plan, vi skal ha evaluering med ungdommene og arbeidsstedet og følge opp bedriften og kandidatene. Veilederne koster også penger. I tillegg er det utgifter til PC, telefon, programmer lærekandidatene trenger, lærebøker og lignende, svarer Moi.

– Bevilger fylkeskommunen for lite penger?

– Dette er en helt ny ordning, og dette er hva vi får til for de midlene vi får. Det vil sikkert komme noen endringer. Om det handler om tilskudd eller samarbeid med andre aktører, er vanskelig å vite, svarer hun.

Utover lønnen har kandidatene mulighet til å søke støtte fra Lånekassen, men blir oppfordret til å ikke ta opp lån.

Foreløpig er det ingen tegn til at lønnen til lærekandidatene økes.

– Da må vi velge å gi dårligere kvalitet på oppfølgningen til lærekandidatene. Det vil være forferdelig synd fordi det vil redusere muligheten til å nå målet om at lærekandidatene etter to år med opplæring i bedrift får en varig tilknytning til arbeidslivet, mener hun.

Stor interesse

Fylkesutdanningssjef i Vest-Agder, Arly Hauge, vil ikke uttale seg om lønnen til lærekandidatene i OK Kompetanse, men skriver i en mail at det er et tariffspørsmål mellom arbeidstager og den enkelte bedrift. Tilbudet er ment for søkere som har behov for varig tilrettelagt arbeid.

– Jeg tror tilbudet er viktig. Det er første år vi har hatt dette tilbudet, og så langt har det fått stor interesse, forteller Hauge, som er glad for å ha noe å tilby denne gruppen av elever.

Han forteller at det skal gjøres evalueringer av tilbudet, og på spørsmål om hvilke tanker han har gjort seg omkring evalueringen, svarer han at han er opptatt av at kandidatene får den nødvendige opplæringen og mener det høye søkertallet vitner om at tilbudet er tatt godt imot.

– Vi har mål om et inkluderende arbeidsliv, og jeg håper dette er en ordning som kan bidra til det, sier Hauge.

Forhandler ikke lønn

Det er yrkesopplæringsnemnda i fylkeskommunen som godkjenner opplæringskontor og -bedrifter, og som har godkjent OK Kompetanse som opplæringskontor. Leder av nemnda, Agnes Norgaard, forteller at nemnda ikke har noe med lærekandidatenes lønn å gjøre.

– Vi forhandler ikke lønn, sier hun.

Hun kommer imidlertid til å snakke med Fellesforbundet Agder Fagforening, fylkeskommunen og med resten av medlemmene i yrkesopplæringsnemnda, hvor hun ønsker å få belyst saken.

– Vi kommer til å følge opp saken. Hvis ikke noen andre gjør det, kommer i alle fall jeg til å gjøre det, forsikrer hun.