Studentenes kjøpekraft dårligere, opposisjonen reagerer: – Regjeringen har lovet, men ikke levert studiefinansiering

Opposisjonspolitikere mener bare de med rike foreldre kan studere på heltid i dag. – Høyre og Fremskrittspartiet har ingenting å fare med, svarer Kristin Halvorsen.

Ikke på syv år: – Det nytter ikke å si at studentene har fått mer i kroner og øre når støtten ikke har fulgt kjøpekraftutviklingen i samfunnet for øvrig, sier Mette Hanekamhaug fra Fremskrittspartiet.

Foto: Børge Sandnes
Publisert:

– Det er et paradoks at kunnskapsministeren fra SV og denne regjeringen gjør slik at de som har rike foreldre kan studere på heltid, mens de som ikke er så heldige tvinges til å jobbe så mye at det kan gå ut over studiekvaliteten, sier Mette Hanekamhaug.

Hun sitter i Kirke-, utdanning og forskningskomiteen på Stortinget for Fremskrittspartiet, og reagerer på at dagens studenter, sammenliknet med andre grupper i samfunnet, er fattigere enn noen gang på minst flere tiår.

Feilaktig fremstilling. Da Dine Penger avdekket dette hevdet kunnskapsminister Kristin Halvorsen at studiestøtten sto fast under den forrige regjeringen, men at den sittende regjeringen har oppjustert denne og opprettholdt studentenes kjøpekraft.

Les saken: Studenter har ikke vært fattigere på 37 år

Uriktig: Svein Harberg (H) sier Høyre ga studentene et kraftig løft, og mener kunnskapsministeren gir en feilaktig fremstilling av fakta.

Foto: Tomas Moss

Svein Harberg, Høyres utdanningspolitiske talsmann på Stortinget, mener kunnskapsministeren gir en feilaktig fremstilling av fakta.

– Med Kristin Clemet som utdanningsminister gjennomførte vi et skikkelig og solid løft i studiestøtten. Vi økte dessuten stipendandelen, og fullfinansierte kvalitetsreformen innen høyere utdanning, sier han.

– I tillegg til at studenter fikk mer støtte totalt, og en større andel av støtten som stipend, innebar dette blant annet en årlig rammeøkning på 1,14 milliarder kroner til universiteter og høyskoler. Som en konsekvens av de økte utgiftene ble støtten midlertidig frosset, men på et mye høyere nivå enn før, forklarer Harberg.

Les også: Tjener en halv million som avisbud

Lovet, men ikke levert. Også Hanekamhaug reagerer på Halvorsens uttalelser.

– Regjeringen har lovet økt kjøpekraft, men det har ikke kommet. Det nytter ikke å si at studentene har fått mer i kroner og øre når støtten ikke har fulgt kjøpekraftutviklingen i samfunnet for øvrig, sier hun.

Dårligere: Her vises utviklingen i studentenes kjøpekraft sammenliknet med utviklingen for lønnsmottakere og enslige minstepensjonister, fra 1975 frem til i dag. Den kraftige oppsvingen i studentenes kjøpekraft (rød linje) fant sted i 2002. Siden det har studiestøtten vært flat, mens lønn og pensjon går opp.

Illustrasjon: Varg Aamo / Dine Penger

– Det er forskjell på nominell vekst og reell vekst, og det vet også kunnskapsministeren som tidligere har vært finansminister, slår Hanekamhaug fast.

– Halvorsen snakker stadig om økning i nominelle kronebeløp, men det interessante er å se på hvordan situasjonen faktisk er for den enkelte student, stemmer Harberg i.

Les også: Tre forsikringer du må ha som student

Fallende kjøpekraft. Statistikken viser at hvert år siden 1975 har studentenes kjøpekraft økt med i gjennomsnitt 0,53 prosentpoeng. I 2002 kom imidlertid en oppjustering i kjøpekraft på nesten 14 prosentpoeng – nesten 26 ganger så mye som gjennomsnittet.

Dette er den skarpeste oppjusteringen i statistikken. Sammenliknet med snittet for perioden 2002 til 2006 har støtten i inneværende periode ikke fortsatt å stige, men snarere falt om lag 2 prosentpoeng.

Sammenliknet med andre grupper i samfunnet, som lønnsmottakere og minstepensjonister, har også gapet ned til studentenes kjøpekraft økt. Dette gapet er nå større enn noen gang tidligere.

Les også: Slik drøyer du studielånet

– Ingenting å fare med. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen svarer at Høyre og Fremskrittspartiet må presentere egne, merkbare tiltak for studentene før de kritiserer regjeringen.

– De har ingenting å fare med når det gjelder studiefinansiering, studentboliger eller studieplasser. Hvis de skal bruke så store ord må de først komme med forslag selv, sier hun.

Halvorsen mener Høyre ikke kan ta æren for løftet som fant sted i 2002.

– Dette var kvalitetsreformen som hele Stortinget sto samlet bak. Høyre har ingenting å fare med her, da de lot støtten ligge flatt i flere år etter løftet. Det var vi som begynte å indeksjustere støtten opp da vi tok over, sier hun.

Vil ha G: – Alle opposisjonspartiene er enige med NSO, men det hjelper ikke når regjeringen ikke er enig med dem, sier Mette Hanekamhaug (FrP).

Foto: Børge Sandnes

Vil koste penger.Hanekamhaug innrømmer at det vil koste å gi studentene et nytt realt løft, men hun mener dette kommer av at det er et etterslep som må dekkes inn.

– Det vil være dyrt å oppjustere studiestøtten. Det er ikke noe vi legger skjul på, men det vil lønne seg på sikt. Vår fanesak og vårt løfte til studentene er å øke kjøpekraften med 10 prosent i løpet av en fireårsperiode, og det blir da i tillegg til prisveksten, sier hun.

Harberg mener en fast ordning for kjøpekraftjustert støtte kunne vært på plass allerede i dag.

– Jeg registrerer at kunnskapsministeren snakker som om det burde vært på plass, men regjeringen har på syv år ikke gjort noe for å få det til. Opposisjonen har vært for å øke støtten gjennom et slikt tiltak hele tiden, sier han.

– Men regjeringen har vært mot en slik ordning. Hvis Halvorsen hadde snudd, da hadde økt støtte vært på plass, slår han fast.

Les på DP+: Slik dekoder du stillingsannonsen

Støtter NSO. Norsk studentorganisasjon (NSO) uttalte i Dine Pengers forrige sak at de gjerne vil ha støtten regulert etter grunnbeløpet i folketrygden (G), ikke etter konsumprisindeksen (KPI). Begge opposisjonspolitikerne sier de støtter organisasjonen.

– Vi i FrP, sammen med Høyre, Krf og Venstre hadde en felles merknad til årets budsjett hvor vi støttet kjøpekraftjustert studiestøtte, forteller Hanekamhaug.

– Studiestøtten bør ikke bare justeres etter KPI. En løsning som den NSO foreslår vil kunne være fornuftig, sier Harberg.

Han har lite forståelse for Halvorsens oppfordring til organisasjonen om å jobbe for økt politisk enighet på Stortinget.

– Om noe må NSO jobbe for å få regjeringen enig med oss, avslutter han.

Les også: Pass opp for ulovlige prishopp på husleien

Boliger: Kristin Halvorsen (SV) sier mange studenter får økonomisk støtte hjemmefra, og fremhever regjeringens innsats for å bygge studentboliger.

Foto: Kunnskapsdepartementet

Frykter hastevedtak. Hanekamhaug vil ha studenter som har mulighet til å studere på heltid. Hun trekker også frem at studenter bare får utbetalt støtte ti måneder i året.

– I valgkampen 2005 var en av de rødgrønnes fanesaker å innføre 11 måneders studiestøtte. Det var en fanesak igjen i 2009. Nå har de hatt makten i syv år, og ingenting har skjedd, sier hun.

FrP-politikeren sier hun finner det merkelig at tre partier som er helt enige klarer å forhandle vekk et slikt tiltak seg imellom. Hun frykter at 11 måneders støtte vil bli hastet gjennom før valgkampen, uten at det bevilges mer penger til å finansiere den ekstra måneden.

– Men det aller viktigste for oss er å få tilbake heltidsstudenten. Det går praktisk talt ikke an å være heltidsstudent i dag. Du må enten ha rike foreldre eller jobbe ved siden av, avslutter Hanekamhaug.

Ikke troverdig. Halvorsen mener Fremskrittspartiet mangler troverdighet, og bør komme med forslagene sine i sitt alternative statsbudsjett.

11 måneders studiestøtte er en av sakene som ikke nådde opp da vi utformet regjeringsplattform i 2005 og igjen i 2009. Men Fremskrittspartiet ville hatt mye mer troverdighet hvis de hadde kommet med sine forslag i tallform, og ikke bare fremmet dem i merknadsform, sier hun.

Kunnskapsministeren forteller at det er opposisjonens privilegium å overby regjeringen, men mener at det har den ikke gjort når det kommer til studentenes situasjon.

– Dessuten vil jeg advare studenter mot å sammenlikne seg med minstepensjonister. Det har blitt tatt to runder med ekstraordinære tiltak for å hindre fattigdom i pensjonisttilværelsen. Minstepensjonistene har fortjent et løft, og det mener jeg studenter bør unne dem, avslutter hun.