«Storeulv»-forfatter: - Det smarteste Fredriksen har gjort

John Fredriksen kan takke sin avtroppende høyre hånd for en stor del av suksessen, mener biograf.

SJAKKTREKK: Forfatter og redaktør Gunnar Stavrum mener at John Fredriksen skjøt gullfuglen ta han «fant» Tor Olav Trøim.

Publisert:

- Ansettelsen av Trøim er kanskje det smarteste John Fredriksen har gjort i hele sin karriere, sier forfatter og redaktør Gunnar Stavrum til E24.

Nettavisen-sjefen står sammen med Odd Harald Hauge bak boken «Storeulv», en uautorisert biografi om John Fredriksen som kom ut i 2005.

Stavrum mener at Trøim, som nå trapper ned etter nesten 20 år i Seatankers Group, har vært svært viktig for Fredriksens suksess.

- Fredriksen hadde ikke vært i nærheten av så stor som han er i dag uten Trøim, sier han.

Tidligere tirsdag påpekte aksjenestor Jan Petter Sissener mye av det samme. Sissener sa at de utgjorde et radarpar som nærmest er helter på børsen.

- Sto bak roret

I «Storeulv» beskriver Stavrum og Hauge den sentrale rollen Trøim skulle få i forretningsimperiet til Fredriksen, etter at han ble ansatt i 1995.

Trøim, en gammel studiekamerat av investor Øystein Stray Spetalen, hadde da fått sparken som sjef i Det norske oljeselskap.

I prosessen hadde han også røket uklar med sin tidligere sjef, shippinginvestoren Torstein Hagen - ifølge forfatterne en mann Fredriksen mislikte intenst.

Trøim ble hanket inn som Fredriksens finansdirektør, og var sentral allerede ved overtagelsen av rederiet Frontline i 1996.

«Lykken hadde så visst snudd for sveisersønnen fra Etterstad. Fredde var i gang igjen. Det var full fart fremover, men det måtte manøvreres nøyaktig. Og mannen som i realiteten sto bak roret, var Tor Olav Trøim», skriver forfatterne i boken.

BIOGRAFI: Odd Harald Hauge og Gunnar Stavrum står bak denne uautoriserte biografien om John Fredriksen fra 2005.

Stavrum og Hauge beskriver også hvordan de to forretningsmennene utfyller hverandre.

«Der Fredriksen hadde teft for shipping og mot til å satse penger, var Trøim den kjølige finanshjernen som fordelte risiko på flere selskaper og tiltrakk seg risikovillige medinvestorer. Hver for seg kunne de forårsake litt av hvert. Sammen var de dynamitt.»

To lærdommer

Stavrum mener at John Fredriksen har lært to viktige ting av sin «høyre hånd».

- Han fikk inn en person som lærte ham om risikodiversifisering. At det kunne være lurt å rendyrke ulike selskaper. De skilte ut tank, rigg, havbruk og bulk, og hvert selskap fikk drive med sitt, sier han.

Han mener at Trøim også ble Fredriksens inngangsbillett til de virkelige pengene, som finnes i kapitalmarkedene.

- Han lærte at stabilitet og forutsigbarhet, og fikk tilgang til proffe investorer og penger fra børsene, sier Stavrum, og trekker frem jevnlig utbetaling av utbytte og «nokså transparente» strukturer.

- Orden i sysakene

Av karaktertrekk nevner forfatteren spesielt Trøims arbeidskapasitet.

- Med et minimum av administrasjon har de klart å drive et diversifisert system med mange tusen ansatte, og samtidig forvaltet en svær portefølje, sier Stavrum.

- Den lille organisasjonen har vist seg i stand til å gjennomføre store transaksjoner veldig raskt, og det hadde de ikke klart uten en Trøim som har stor kapasitet og orden i sysakene, sier han.

På spørsmål om Trøim har svake sider, trekker Stavrum frem Trøims manglende triumfer før han ble en del av Fredriksen-systemet.

- Trøim var ingen suksess før han traff Fredriksen. Dynamitten og dynamikken er de to sammen, sier han.

Her kan du lese mer om