Undersøkelse: De fleste norske arbeidstagere gjør private ting i arbeidstiden

– Et sunnhetstegn, mener norsk sjef.

JA TIL FLEKSIBILITET: - Jeg kunne aldri jobbet hos en arbeidsgiver der jeg måtte stemple meg inn og vise at jeg var på kontoret til enhver tid, sier Solveig Ellila Kristiansen, som er administrerende direktør i teknologiselskapet Dell.

Foto:
Publisert:

Hele 71 prosent av norske arbeidstagere bruker arbeidstiden til private ting. Det viser den internasjonale arbeidsmarkedsanalysen til rekrutteringsbyrået Randstad.

– Fleksibiliteten er blitt et varemerke i den norske arbeidshverdagen, sier administrerende direktør Camilla Grana i Randstad.

Tallene viser at norske arbeidstagere tar seg mye mer frihet i jobbhverdagen enn ansatte i andre land:

– Sjefene gir stor grad av frihet, og får betalt tilbake i form av arbeidstagere som også viser fleksibilitet og vilje til å yte litt ekstra. I den moderne arbeidskulturen er det ikke noe tydelig skille mellom arbeid og fritid, sier Ranstad-toppen.

Les også

Syv råd å følge når arbeidsplassen din skal nedbemanne

«Et sunnhetstegn»

Solveig Ellila Kristiansen

– Jeg kunne aldri jobbet hos en arbeidsgiver der jeg måtte stemple meg inn og vise at jeg var på kontoret til enhver tid, sier Solveig Ellila Kristiansen, som er administrerende direktør i Dell til E24.

Hun er ikke overrasket over funnene i undersøkelsen:

– Jeg synes det er et sunnhetstegn. Dersom noen skal ut til legen eller rekke en Lucia-frokost, så er det klart at de skal få lov til det. Jeg er glad for at mange får barn og at det er tilrettelagt for å hente i barnehagen, sier Kristiansen.

Frihet under ansvar er nøkkelen til produktive medarbeidere, ifølge Dell-sjefen:

– Jeg har ikke noe fokus på å begrense private gjøremål i arbeidstiden. Jeg oppfordrer de ansatte til å jobbe når og der de trenger det. Dersom de må møte i barnehagen, treffe en håndverker eller ta en telefon i løpet av arbeidsdagen, er det helt fint, sier hun.

Les også

Likelønnsdebatten: Lønnsforskjellene er størst i finansbransjen

Tar sykkeltur i lunsjen

Hun forteller at de måler de ansatte på parametere som viser om arbeidsoppgavene blir gjennomført:

– Vi måler ikke timer, men resultater. Om de arbeider i helgen eller ukedagen spiller ingen rolle. Om medarbeiderne må jobbe om natten fordi det passer bedre til deres hverdag, er det greit for meg. Jeg vet ikke når de ansatte jobber, men det viktige for meg er at jobben blir gjort, sier Kristiansen.

Hun forteller at mange ansatte pendler og arbeider på toget. Noen bruker lunsjen til å trene eller ta seg en sykkeltur. Den fleksibiliteten slår positivt ut på arbeidsmiljøundersøkelser, forteller hun.

Les også

Selvaag-sjefen etter å ha studert CV-er: – Dumt av meg å være skeptisk til folk som skifter jobb annethvert år?

PRODUKTIVT: Karriereekspert Thorleif Solstad i Solstad Gruppen mener at fleksibiliten gjør norske arbeidstakere mer produktive.

Solstad Gruppen

Utenlandske får sjokk

Thorleif Solstad som er jobbekspert og leder i Solstad Gruppen, ser ikke på det at man gjør private ting i arbeidstiden som et problem:

– Det er et uttrykk for at nordmenn er selvgående og at vi har en stor grad av frihet. Det er også en av grunnene til at vi er produktive i Norge, mener han.

– Jeg har møtt mange utenlandske sjefer som kommer til Norge og får sjokk over at folk plutselig går hjem selv om jobben ikke er gjort. Norske arbeidstagere tar seg mye frihet. Samtidig blir de utenlandske sjefene like overrasket over at norske arbeidstagere jobber søndag formiddag uten at de blir bedt om det, sier Thorleif Solstad.

Les også

Kommentar: Kommer jobben din til å forsvinne?

Bygd på tillit

– Norge er i verdenstoppen når det gjelder å styre seg selv, hevder Solstad.

– Så er det sånn: akkurat som alle goder i samfunnet, så fungerer det ikke hvis det blir misbrukt. Systemet fungerer kun så lenge ansvarlighet kombineres med tillit.

Han mener at det ligger i den norske folkesjelen at det behøves mindre styring og kontroll:

– Det er et system bygd på tillit, troverdighet og rettferdighet. Det amerikanske systemet er mer individuelt og preget av kontroll og kommando. Vi er dessverre mer på vei i den retningen i Norge også, sier Solstad.

Les også

BI-ekspert: Frykter norske styrer lider av «ubevisst inkompetanse»

«Noen er mer effektive»

GOD BALANSE: Baard Schumann, som er administrerende direktør i Selvaag Bolig ASA mener det norske systemet gir en bedre balanse mellom jobb og fritid.

Line Midtsjø

Baard Schumann som er administrerende direktør i Selvaag Bolig ASA lar også de ansatte få ta en privat telefon i arbeidstiden og ser ikke på det som et problem:

– Jeg er ikke opptatt av hvor mye folk jobber, men at de løser de konkrete arbeidsoppgavene de er satt til. Noen er mer effektiv enn andre, sånn er det bare, sier Schumann.

Han mener at de fleste arbeidstagere er opptatt av å gjøre en god jobb:

– Så lenge du utfører arbeidsoppgavene, er det helt greit at du bruker fem minutter på å ta en telefon til ligningskontoret.

Han tror det norske systemet gir en bedre balanse mellom jobb og fritid:

Jeg opplever at norske arbeidstagere er mye mer effektive, enn det vi ser i andre land nedover Europa. I utlandet har du ofte en mer hierarkisk oppbygning på arbeidsplassen. Der er sjefen mer sjef. I Norge er sjefen mer en leder. Det gis rom for mer tillit i Norge, sier Schumann.

Les også

BI-ekspert: Frykter norske styrer lider av «ubevisst inkompetanse»

Anne-Sofie Risåsen, Capgemini Norge.

Kjenner seg igjen

– Denne undersøkelsen viser fleksibiliteten i norsk arbeidsliv og jeg kjenner meg godt igjen, sier Anne-Sofie Risåsen, som er administrerende direktør i konsulentselskapet Capgemini Norge AS.

Hun foreller at de ansatte viser et stort engasjement i jobben og setter pris på fleksibilitet og de muligheter det gir:

– Min erfaring er at de gir mye tilbake og er tilgjengelig utenom normal arbeidstid når det er behov. Samtidig er vi som arbeidsgiver opptatt av at man også kan ta fri. Dette krever at den enkelte lærer å styre sin egen tid for å oppnå en riktig balanse mellom jobb og fritid, sier Risåsen.

Les også

I dette yrket steg ledigheten med 200 prosent i «oljefylket»

«Naturlig utvikling»

Virke-sjef Vibeke Hammer Madsen ser ikke noe alarmerende i at så mange bruker jobbhverdagen til å gjennomføre private ærend:

Administrerende direktør i Virke, Vibeke Hammer Madsen

– Jeg ser på dette som en naturlig utvikling i et kunnskapssamfunn, sier Hammer Madsen.

Hun sier at norsk arbeidsliv har endret seg mye de senere årene:

–Teknologien gjør det mulig for oss å arbeide fleksibelt. Vi vet at mange medarbeidere er på jobb etter arbeidstid. Da må fleksibiliteten også gå den andre retningen slik at den enkelte får mulighet til å tilpasse jobb og privatliv, sier Hammer Madsen.

Hun mener at fleksibilitet er fint der det er mulig:

– Dersom du er lege eller sykepleier er det begrenset hvor fleksibel du kan være. Når pasienten sitter foran deg, er det mindre rom for å være fleksibel. Om arbeidsgiveren blir for firkantet, vil arbeidstagere søke seg til andre steder. Her må man se på hva som er totalen. Arbeidsgiver og arbeidstagere er tjent med å opprettholde gode forhold mellom ledere og medarbeidere.

Les også

Erna Solberg:– Du kan ikke bare gjøre det du har lyst til

Lite rom for avbrudd

I Posten Norge er de mer strenge på at arbeidstid skal være arbeidstid. Det skyldes at medarbeiderne er en del av en produksjonskjede:

Dag Mejdell, konsernsjef i Posten Norge

–I Posten er de fleste medarbeidere del av en tidskritisk produksjonskjede som ikke tillater avbrudd med private gjøremål, sier Dag Mejdell som er konsernsjef i Posten Norge.

– Jeg har likevel forståelse for at det av og til kan være nødvendig å utføre et privat gjøremål i arbeidstiden hvis det ikke finnes andre muligheter. I så fall må det ikke gå utover arbeidsoppgaver som skal utføres, og den tapte arbeidstiden må normalt tas igjen, sier han.

Les også

Det spås 130.000 arbeidsledige: Slik takler du å miste jobben

Om undersøkelsen:

Randstad Workmonitor ble lansert i 2003, og dekker nå 34 land verden rundt – i Europa, Asia, Australia og USA/Canada og Sør-Amerika.

Den kvantitative studien er utført via en elektronisk spørreundersøkelse blant en befolkning i alderen 18-65, som arbeider minst 24 timer i uken i en betalt jobb (ikke selvstendig næringsdrivende). Den minimale størrelsen på utvalget er 400 intervjuer per land, men så mange som 800 respondenter kan være spurt i flere land. Rundt 25000 respondenter deltar i hver kvartalsundersøkelse.