– Det er viktig at sjefen sier ifra når man er for gammel

Nær en tredjedel av oss mener det er fornuftig å heve aldersgrensen for å kunne jobbe. Men bare en femtedel er villig til å faktisk stå lenger i jobb enn dagens aldersgrenser tilsier.

SAMTALE OM PENSJON: Fra venstre Arve Axelsson (55), Ansgar Heim-Pedersen (62), Anne Kathrine Røgeberg (57) og Frøydis Hisdal (40) er ansatte i ulike deler av administrasjonen, på Freiafabrikken, i Mondelēz International.

Maren Løhre
Publisert:

Det viser en fersk undersøkelse laget for bransjeorganisasjonen HR Norge.

Funnene viser at bare hver femte nordmann ønsker å jobbe lenger, om egen arbeidsgiver hever aldersgrensen for å måtte slutte å jobbe.

Undersøkelsen viser også at det er flere som mener regjeringens forslag om å la folk jobbe lenger, er en god idé - 34 prosent.

Les også

Dette betyr de ti vanskeligste ordene om pensjon

Ny grense: 75 år?

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) ønsker at eldre skal kunne jobbe lenger.

HAR TERGET PÅ SEG FAGBEVEGELSEN: Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp).

Torstein Bøe/

I forlag til endring av arbeidsmiljøloven vil han heve aldersgrensen i arbeidslivet til 72, senere 75 år. Ifølge arbeidsmiljøloven kan arbeidsgiver i dag avslutte arbeidsforholdet når arbeidstager fyller 70 år.

Eriksson vil også stramme inn på bedriftsinterne aldersgrenser, slik som de har i Mondelēz International, tidligere Kraft Foods, som eier Freiafabrikken hvor E24 møter fire ansatte for å snakke om deres fofhold til pensjon og pensonsdalder.

– Første mulighet til å pensjonere seg er seks år unna. Mine hobbyer på fritiden, familie og barnebarn gjør at jeg akkurat nå tenker: «Nei, 62. Da går jeg», sier Arve Axelsson (55), ansatt på Freia-fabrikken i Oslo.

På Freia-fabrikken sier reglene at ved pensjonsalder 67 år, må alle slutte.Da er det ingen som kan velge å fortsette - selv om de ønsker. De ansatte kan velge å gå av med AFP ved fylte 62 år.

– Jeg tenker litt annerledes enn Arve, sier Axelssons kollega Ansgar Heim-Pedersen, som fyller 63 år denne uken.

– Jeg vil gjerne fortsette litt til. Det er overhodet ikke slik at jeg er bekymret for hva jeg skal gjøre den dagen jeg slutter, men å jobbe i et spennende internasjonalt selskap er en kryddertilsetning i mitt liv som jeg setter stor pris på. Så får heller andre avgjøre og si at «Ansgar. Nå er det på tide å runde av», sier han.

Arbeidsminister Erikssons forslag får motstand fra både LO og Unio, samt NHO, men får støtte fra Statens seniorråd og Akademikerne.

– Kanskje det er fordi jeg har blitt 40 år selv, men jeg synes de på 60–70 år er unge, sier Frøydis Hisdal rundt kantinebordet på freia-fabrikken.

- Min sjef har akkurat pensjonert seg og jeg synes det er kjempetrist at all kunnskapen og erfaringene som hun har, forsvinner. Selv om hun var 65 år er hun jo en ung, sprek og flott dame som ga mye på jobb.

De fleste vil ikke jobbe lengre

TNS Gallup har laget undersøkelsen for HR Norge, som er en medlemsorganisasjon innen human resources-arbeid og ledelse. Undersøkelsen er tenkt å bli en halvårig arbeidslivsindeks, som forteller noe om hvordan nordmenn har det på jobben.

(Saken fortsetter under bildet)

ØNSKER Å JOBBE MER: 17 prosent vil jobbe mer hvis de hadde fått muligheten. Resten vet ikke eller fortsetter som før. Kilde: Arbeidslivsindeksene 1. halvår 2015.

TNS Gallup/HR Norge

I undersøkelsen ble et representativt utvalg av befolkningen spurt om sitt forhold til jobben og sjefen. Denne gang ble det også stilt spørsmål om pensjon.

Undersøkelsen fant at antallet som er enig i Erikssons forslag om å heve aldersgrensen, er flere enn de som selv sier de er villige til å jobbe lenger.

Et annet spørsmål var: «Regjeringen foreslår å heve øvre aldersgrense for mulighet til å stå i jobb fra 70 til 72 år, senere til 75 år. Hvordan stiller du deg til dette?»

Der var svaret:

  • 34 prosent er positiv.
  • 24 prosent er hverken eller.
  • 37 prosent er negativ
  • 5 prosent vet ikke

Daglig leder Even Bolstad i HR Norge.

Sverre Chr. Jarild/lysbordet

– Vi i HR Norge er imot forslaget til regjeringen. Blant de 17 prosentene som vil jobbe lenger, er det jo noen som arbeidsgiver ikke ønsker å ha lenger, sier daglig leder Even Bolstad i HR Norge.

– Vi er bekymret for at forlaget vil føre til utstøtingsmekanismer som kan ramme alle seniorer. Det kan være at arbeidstagere i større grad kommer til å si opp personer i sekstiårene, og ikke venter til de får en verdig avgang på 67, dersom de ser for seg at de vil fortsette godt opp i syttiårene om de får bestemme selv, sier han.

– Alt har en prislapp

Så hva skal til for å endre folks planer og få flere til å jobbe lenger? Vi spurte «Freiapanelet»:

– Alt har en prislapp. Alt avhenger av hvor de legger listen. Hvis de sier at «hvis du går av ved 62, får du 30 prosent». Da går ikke jeg av på 62. Men sier de 60 prosent eller 55 prosent, ja vel, da er det en annen situasjon hvor du kan vurdere, Arve Axelsson.

De fire kollegaene er alle enige om at situasjonen varierer veldig mellom yrker, bransjer og fra person til person.

– Tilbake til min situasjon hvor min mann er tolv år eldre. Da har vi jo lagt noen føringer i forkant i form av å spare slik at jeg kan gå av tidligere. Vi vil jo ha litt tid sammen, sier Anne Kathrine Røgeberg (57).

Les også

Eriksson forberedt på kjeft fra LO

– «Vi får dem ut på AFP»

Men det er ikke bare regjeringspolitikk som er avgjørende for om folk vil jobbe lenger mener de. Røgeberg trekker frem trivsel:

– Jeg tenker på grunnleggeren av Freia, Johan Throne Holst, som startet Norges første bedriftshelsetjeneste og var veldig opptatt av de ansattes ve og vel. Det ligger jo i kulturen her at de ansatte skal ha det bra og man hører stadig om ansatte med 30 og 40 årsjubileer her, sier Røgeberg.

(artikkelen fortsetter under bildet.)

50 OG 55. De 1094 personene som ble spurt svarte flesteparten at alder blir tema ved jobbskifte ved 50 eller 55 år. Kilde: Arbeidslivsindeksene 1. halvår 2015.

TNS Gallup/HR Norge

Axelsson sier det er en kultur i næringslivet som slår ut negativt for eldre i nedbemanningstider:

– Hvis man jobber i en bedrift innen bank, finans eller oljeselskaper som hele tiden er i endring og skal opprettholde konkurransedyktighet markedet, hva gjør bedriften når de kommer i en situasjon hvor de må si opp 500? Jo, da ser man på de eldre og sier «Vi får dem ut på AFP for å opprettholde plassen til de yngre», sier den Freia-ansatte.

Les også

Øystein (50) har CV få kan matche - blir ikke invitert på intervju

- Det er en kultur i næringslivet. Hvorfor presse ut eldre med argumentasjonen om at «hvis du ikke tar pakken så må stakkars Bente på 30 slutte»? Det er jo mye lettere for henne å få en ny jobb. Hvis man får endret på den kulturen, vil automatisk flere stå lenger i arbeidslivet, sier Arve Axelsson til nikk fra de tre andre.

De er stort sett enige om at det viktigste for samfunnet er å få flere til å jobbe helt til de er 67, og heller at det er åpent for at de som vil og kan jobbe lengre får det.

– Det spørs jo hvordan det er med selverkjennelsen når man begynner å bli 75, sier Ansgar Heim-Pedersen og legger til:

– Jeg kjenner jo noen ledere i offentlig instanser som sier at det er et problem at folk ikke selv ser at de har blitt for gamle til å henge med. Da er det viktig at en blir fortalt at «nå er det på tide å slutte».

Les også

Skogen Lund vil heve AFP-grensen

Les også

Mæland strammer inn toppsjefenes pensjon

Les også

Dette betyr de ti vanskeligste ordene om pensjon