Refser internasjonale stjerneøkonomer for manglende Hellas-kunnskaper

– De kan umulig ha satt seg inn i hvordan gresk økonomi har vært styrt, sier norsk sjeføkonom om to nobelprisvinnere i økonomi.

FULL ØKONOMISTRID: Steinar Juel, som er sjeføkonom i Nordea sår tvil om Nobelpris-vinnernes kunnskap om gresk økonomi. Fra venstre: Paul Krugman, Steinar Juel og Joseph Stiglitz. Nederst parlamentsbygningen i Hellas.

Virginia Mayo (AP) / PAUL J. RICHARDS (AFP) / Håkon Mosvold Larsen (NTB Scanpix)/ ARIS MESSINIS (AFP)
Publisert:

To av verdens mest profilerte økonomer, nobelprisvinnerne Joseph Stiglitz og Paul Krugman, hamret nylig løs i hver sin kronikk i henholdsvis The Guardian og New York Times.

Forrige fredag brøt den greske regjeringen forhandlingene med eurosonen og IMF, og statsminister Aleksis Tsipras har varslet folkeavstemning søndag.

Der skal folket si «ja» eller «nei» til forslaget om avtale fra IMF, ESB og eurosonen som regjeringen ikke vil godta.

De to nobelprisvinnerne i økonomi tror Hellas er bedre tjent med å si «nei» til flere kutt og reformer. Og at retorikken rundt gresk sløsekultur er sterkt overdrevet.

OPPSIKTSVEKKENDE: Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea sår tvil om Nobelpris-vinnernes økonomi-innsikt.

NTB Scanpix

– Helt hårreisende argumentasjon, svarer Steinar Juel i Nordea.

Les også

Slik kan Hellas-krisen påvirke norsk økonomi

«Kameraderi og korrupsjon»

I artikkelen i New York Times viser Paul Krugman til at landet gjentatte ganger har kuttet utgiftene og hevet skattene. Dette burde i utgangspunktet være mer enn nok til å kompensere for det greske underskuddet, mener han.

«Så hvorfor skjedde det ikke? Fordi den greske økonomien kollapset, i stor grad på grunn av kuttpolitikken, som fikk landets inntekter til å gå ned», skriver Krugman i New York Times.

«Hellas burde stemme nei, og greske myndigheter burde være klare, hvis det blir nødvendig, til å forlate euroen», skriver Krugman videre.

Det mener den norske sjeføkonomen Steinar Juel i Nordea er oppsiktsvekkende:

– Etter min vurdering er det ganske hårreisende det Stiglitz og Krugman her sier og står for. De kan umulig ha satt seg inn i hvordan gresk økonomi har vært styrt, hvor mye kameraderi det er der og korrupsjon, sier sjeføkonom Steinar Juel i Nordea.

Les også

Nei-flertall i Hellas

Forlate Europa?

Flere økonomer har tatt til orde for at grekere kan være bedre tjent med å forlate euro-sonen.

– En eller annen gang må de ta tyren ved hornene. Og på sikt er det best for Hellas å forlate eurosonen, sa professor Ola Honningdal Grytten ved Norges Handelshøyskole til NTB.

– En ting er at det var feil å slippe Hellas inn i eurosonen, men å tro at landet vil få en blomstrende økonomi bare de når de får en egen valuta er helt urealistisk, svarer Juel.

Steinar Juel påpeker at landet har en svært lite utviklet eksportsektor som vil dra nytte av en svak valuta og euroexit.

– Ved å gå ut av eurosonen vil folks sparepenger i bankene måtte konverteres til den nye valutaen. De vil kanskje få en verdi som er 20 prosent av hva de er nå. Og styringsproblemene vil ikke forsvinne, heller tvert imot, sier Juel.

Les også

Derfor er «bank run» farlig

«Feil premiss»

Elisabeth Holvik som er sjeføkonom i Sparebank 1 er også uenig i analysen til Nobelpris-vinnerne:

– Jeg synes Krugman og Stiglitz har feil premiss, sier hun til E24.

– Problemet er ikke hva de har brukt pengene på de siste årene. Problemet er selve eurosamarbeidet, mener Holvik.

– Land med ulik økonomi, burde aldri vært sammen i en felles valutaunion. Europa må løse opp i det grunnleggende problemet.

Hun tror det er vanskelig å fortsette med nye kriselån:

– Da tar ikke Hellas noe fullt ansvar for egen økonomi og eget liv. Det beste hadde vært om de kom seg ut av euroen og fikk en annen tilknytning til Europa. Så kunne de fått en devaluering og sanert noe av gjelden.

UENIG: Elisabeth Holvig er uenig i premisset til Nobelpris-vinnerne. - Problemet er ikke hva de har brukt pengene på de siste årene, men selve euro-samarbeidet.

Fotograf Ørnelund As

Hun mener at Hellas burde fått egen valuta knyttet til euroen med fast eller flytende kurs.

– Hellas er vant til å jukse. De har lenge ført en uansvarlig politikk uten konsekvens før det ble en stor krise. Når et land kan holde på sånn da setter man markedskreftenes disiplinerende effekt ut av spill. Hellas har fortsatt så lenge de kunne, til de fikk kniven på strupen. Nå er gjelden blitt så stor at de inne i en krise som uløselig annet enn gjennom at landet blir slått konkurs, sier Holvik.

Les også

Dette skjer når et land går konkurs

Sløsekultur?

Paul Krugman peker på at Hellas har gjennomført kraftige innstramminger i de offentlige budsjettene, men også at disse innstrammingene har bidratt til det kraftige fallet i aktiviteten og dermed oppgang i arbeidsledigheten. Stigliz mener at kreditorlandenes plan for videre innstramminger vil forlenge depresjonene i mange år.

EKTESKAP: Stein Bruun, sjeføkonom SEB mener Hellas er helt avhengig av å få landet en ny avtale med kreditorene.

Moment Studio

E24s gjennomgang av gjelden viser at Hellas har en gjeld på 323 milliarder euro.62 prosent av gjelden skyldes til Eurosonen. Svært mye av pengene har gått til å betale på eksisterende lån. Kun ti prosent av lånene har gått til det greske folket, ifølge The Independent. Steinar Juel er enig i at sløsekulturen er noe mindre nå:

– Den er redusert fordi Hellas er blitt tvunget til det av EU/IMF. Men dersom man nå lemper på kravene om budsjett disiplin og reformer, vil den blomstre opp igjen, mener sjeføkonomen.

Han påpeker at systemene for budsjettdisiplin og økonomistyring er enda ikke gode nok og at levestandarden ved en utgang fra eurosonen kan falle med 15–20 prosent:

– Det er ille at ikke Krugman og Joseph Stiglitz ser det, og det er ille at de ikke ser at et nei i folkeavstemningen derfor vil sende Hellas ned i et mørkt hull, sier Juel.

Les også

Krugman: Hellas må komme seg videre

Har lånt penger til drift

Stein Bruun, som er sjeføkonom i SEB mener det er åpenbart at Hellas har brukt for mye penger, men vil ikke bruke ordet «sløsekultur»:

– Om de faktisk har brukt for mye penger på «gale ting» kan jo diskuteres, men det kan ikke diskuteres at de har brukt for mye penger i forhold til inntektene. Og inntektene skulle jo «egentlig» være større, sier Bruun.

Han viser til at skatte- og avgiftsinngangen ikke har tilsvart det reglene/satsene faktisk tilsier i eurosamarbeidet.

– Hellas har brukt lånte penger til å dekke budsjettunderskudd, sier Bruun.

SLØSERI? I oppgangsperioder i økonomien, er det ikke uvanlig å finne eksempler på "sløseri", sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB.

Tore Meek

Argumentasjonen til Krugman og Stiglitz går på at de kraftige innstrammingene i budsjettet har forsterket den greske krisen:

– Når du har så høy gjeld som Hellas har, er det klart at rentebelastningen er stor, sier Bruun.

Les også

E24-redaktør Per Valebrokk om Hellas: La dem gå

«Et evig ekteskap»

Stein Bruun tror ikke det er et alternativ at Hellas forlater Europa:

– Når et land først er med i eurosamarbeidet er det et ekteskap for evighet. Ekteskapet kan bli håpløst, men det er for evigheten, sier Bruun.

Skal du på tur til Hellas i sommer? Sjekk folkets tips til deg!

Han påpeker at det ikke fins en juridisk lovlig måte et land kan bli kastet ut av eurosonen.

– Dagens situasjon i Hellas har kommet så langt at de må ha hjelp utenfra. Hellas har ikke noe valg. I dag er det ikke noe realistisk alternativ å stanse opp all hjelp. Dersom nødlån stanser opp vil den greske befolkning få det enda verre, mener Bruun.

– Det er ikke min oppgave å være moraliserende, men å peke på fakta. Hellas har ikke fulgt opp alle forpliktelsene. Hvis man skal være moraliserende, kan man spørre seg hvor godt de har brukt tiden, sier Bruun.

Les også

NHO: - Hellas løper fra problemene sine

Lånefinansiert vekst

Hellas opplevde solid vekst i verdiskapning fra midten av 1990-tallet til 2007.

– I slike oppgangsperioder er det ikke uvanlig å finne mange eksempler på «sløseri», sier Kyrre Aamdal, seniorøkonom i DNB.

Han påpeker at oppgangen, særlig på 2000-tallet fant sted samtidig med at underskuddet på driftsbalansen økte, lønnsveksten var høyere enn i eurolandene for øvrig, og underskuddet i offentlige budsjetter tiltok.

– Det er rimelig å si at oppgangen i økonomien i stor grad var lånefinansiert, sier Aamdal.

Han viser til at Hellas gjorde lite for å sikre fremtidige skatteinntekter, men utgiftsveksten var høy.

– Det er gitt mange eksempler på gunstige ordninger og ytelser for offentlige ansatte. Dette var uansett ikke noen bærekraftig politikk. Hellas hadde derfor stilt seg i en vanskelig situasjon da finanskrisen kom, sier Aamdal.

Les også

Nei-flertall i Hellas

Les også

Hellas har gjeld herfra til månen - og tilbake

Her kan du lese mer om