Foreldre og besteforeldre kan hjelpe: Slik kan du hjelpe studenten uten skatt og arveavgift

Hvis studielånet ikke strekker helt til, har foreldre og besteforeldre flere gode måter for å hjelpe. Her er de beste.

Dyrt: Studenter har dårligere råd i år enn på lenge. Hjelp fra foreldre og besteforeldre kommer godt med. Her ser du de smarteste måtene.

Foto: Taral Jansen
Publisert:,

Lite studiestøtte. Nå utbetales studielån til tusenvis av studenter over hele landet. Men studiestøtten henger etter annen støtte.

Studielånet taper i forhold til snittlønn, minstepensjon og grunnbeløpet i folketrygden. Ikke på de 38 årene Lånekassen har ført statistikk har det vært verre.

– At den ikke har vært lavere på 38 år sier vel sitt. Det er simpelthen ikke mulig å være heltidsstudent i dag uten å jobbe så mye at det går kraftig ut over studiene. Situasjonen i dag er uakseptabel, kommenterte Ola Magnussen Rydje, nyvalgt leder i Norsk studentorganisasjon til Dine Penger.

Les mer:Her er krisegrafen for studenter i 2013

Kan hjelpe. Ved siden av å jobbe er hjelp fra foreldre og besteforeldre viktige bidrag til studentens økonomi.

Undersøkelsen Levekår blant studenter som SSB publiserte i fjor viser at halvparten av studentene har mottatt økonomisk støtte fra familien.

Om dere har mulighet og økonomi til å hjelpe studenten, er det også lurt med tanke på fremtidig arveavgift. Det finnes nemlig unntak i arveavgiftsloven for å gi pengestøtte til studenter.

TIL BUNNS: Grafen viser hvordan studiestøtten har målt seg med folketrygdens grunnbeløp (G) siden 1975. I flere år på 90-tallet fikk studenter over 1,5 ganger grunnbeløpet. Etter tusenårsskiftet har støtten falt kraftig. I 2013 får studenter 1,11 G.

Grafikk: Sjur Jansen og Øyvind Røst

Dette er mulighetene:

  • Studiestøtte
  • Arveavgiftsfri årlig gave
  • Forskudd på arv

1) Studiestøtte

Det aller lureste for foreldre og besteforeldre er å gi studiestøtte til studenter. Dette kannes i arveloven periodiske ytelser.

Dette er fritatt fra arveavgift og går heller ikke utover støtten fra Lånekassen.

Må brukes opp. Pengene skal brukes til utgifter som skolepenger, husleie, transport, bøker, mat og klær. De skal ikke spares, men må brukes opp!

Det er imidlertid ikke noe i veien for at studenten sparer penger fra deltidsjobben eller studielånet ved siden av.

Det er et krav at pengene kommer «periodisk», minst fire ganger i året.

Ingen maksgrense. For skolepenger er det ingen maksgrense. For leveomkostninger er det Lånekassens satser for lån og stipend som gir utgangspunkt for hvor mye som kan mottas i periodisk ytelse.

Les mer: Gi arv uten arveavgift

2) Arveavgiftsfri årlig gave på 41.000 kroner

Hver forelder (besteforelder) kan gi inntil halvt grunnbeløp i folketrygden (1/2 G) i årlig arveavgiftsfri gave.

Grunnbeløpet ved inngangen av året var på 82.122 kroner, så hver foreldre eller besteforeldre kan gi 41.061 kroner i gave uten at det blir arveavgift.

Det er ingen krav til hvordan gavene gis, det kan være penger eller gjenstander. Det er verdien som teller.

NB: Dette beløpet kommer i tillegg til studiestøtte som vi nevner over, og kan gis til alle, ikke bare studenter!

Du trenger heller ikke å melde inn gaver under en halv G til skattekontoret.

(Normalt justeres grunnbeløpet i folketrygden (G) i mai måned, men ettersom denne fritaksregelen følger kalenderåret, er det G ved inngangen av året som gjelder for gavebeløpet. G var ved inngangen i året på 82.122 kroner, hvilket betyr at du i hele 2013 kan gi inntil 41.061 kroner i engangsstøtte.

Ikke gi over! Gir du mer enn en halv G i løpet av ett år, blir det overskytende beløpet avgiftspliktig eller det trekkes fra det generelle fribeløpet på 470.000 kroner.

Les mer:Gi bort avgiftsfri arv før nyttår

3) Forskudd på arv

For de litt større gavene kan forskudd på arv brukes. Dette passer for eksempel fint for å gi penger til egenkapital til boligkjøp.

Hver forelder/besteforelder kan gi 470.000 kroner arveavgiftsfritt som engangsgave uten at det utløser arveavgift. 470.000 kroner er nemlig fribeløpet i arveavgiftsloven.

To besteforeldre kan altså gi 940.000 kroner til hvert barnebarn uten avgift. Du kan gi mer, men da kommer det arveavgift.

Les mer:Slik sparer du arveavgift

Dette er mest aktuelt for besteforeldre som har solgt egen bolig eller sitter på omsettelig formue.

Forskuddet kan være en engangssum eller gitt over flere ganger.

Gaver og forskudd på arv skal meldes på eget skjema til skatteetaten, senest en måned etter at gaven er gitt. Vær oppmerksom på at forskudd på arv spiser opp fribeløpet

Felle.Når studenter mottar en større sum og dermed får formue, kan de plutselig havne i stipendfellen til Lånekassen.

Stipendet kan bli omgjort til lån om formuen blir for høy (over 344.021 kroner i 2013). Stipendet blir redusert med to prosent per måned av den delen av formuen som er over grensen.

Fra høsten 2012 regnes også kapitalinntekt, for eksempel renteinntekter, som inntekt (BSU er unntatt). I 2013 er fribeløpet for inntekt 151.216 kroner.

Lån fra familien?

Ønsker du ikke å gi bort penger eller gi forskudd på arv, men likevel gi økonomiske støtte, kan et familielån være en løsning.

Mange ønsker ikke å gi bort penger som forskudd på arv med en gang, for eksempel fordi pengene skal brukes som ekstra pensjon senere, eller fordi det er flere søsken som må få likt. Dermed er lån en god mulighet til å hjelpe barna likevel.

Dette er normalt mest aktuelt når unge skal inn i boligmarkedet og sliter med å få lånt nok i banken. Det fine med familielån er at de fungerer skattemessig som vanlige lån. Dermed får barna fortsatt rentefradrag. Foreldrene eller besteforeldrene må føre lånet som en fordring, slik at det er med i formuesberegningen og renteinntektene blir ført i selvangivelsen.

Les mer:Familien, din nærmeste bank

Følg Dine Penger på Facebook!