Lav yrkesfagstatus gjør at for få følger i Mikkels (19) fotspor

Syv av ti nordmenn mener fagarbeidere har lav status, viser fersk undersøkelse. Elektroforening frykter enorm etterspørsel etter fagarbeidere om noen år.

FÅ GJØR SOM HAM: Færre unge ønsker å bli fagarbeidere, og mange som begynner fullfører ikke løpet. Mikkel Wolther (19), derimot er godt motivert fra start, og har bare et halvt år igjen av læretiden.

Astrid Dalen
Publisert:

Det begynner å bli mangelvare på folk som Mikkel Wolther (19).

Han er en topp motivert elektrikerlærling, for tiden i gang med siste halvår av læretiden hos Caverion i Oslo.

Stadig færre velger og fullfører yrkesfagløpet, og tall fra SSB viser at vi i 2030 kan komme til å mangle hele 125.000 yrkesfagarbeidere.

Dette bekymrer direktør Ove Guttormsen i NELFO, foreningen som organiserer landets elektro- og ekombedrifter:

– Hvis vi ikke har yrkesfagene, blir det vanskelig å være den moderne teknologinasjonen ønsker å være, sier han til E24.

Yrkesfag har lav status

Administrerende direktør i NELFO, Ove Guttormsen.

NELFO

Ifølge NELFO er lav status for yrkesfagene én av de viktigste årsakene til at norske ungdommer ikke ønsker å gå denne veien. En Norstat-undersøkelse, gjort på oppdrag for foreningen, viser at syv av ti nordmenn mener yrkesfagene har lav status.

Guttormsen mener det henger igjen mange fordommer fra gamle dager om fagarbeidere:

– Mange av foreldrene til dagens unge ser på det å være fagarbeider som å ha et manuelt yrke, og at man lett kan skiftes ut med maskiner eller roboter. Dette skremmer folk, og gir fagarbeidere lav status, sier Guttormsen.

Høyt utdannede foreldre

Elektrikerlærling Wolthers bakgrunn er for øvrig nokså utypisk for en fagarbeider.

– Begge mine foreldre er høyt utdannet. Pappa er professor, og mamma er også akademiker. Men ingen av barna deres har valgt å bli akademikere, forteller Mikkel.

Da han fattet interesse for elektrofaget under naturfageksperimenter i åttende klasse, og dermed bestemte seg for at han ville ta yrkesfag, sa ikke foreldrene stort på dét valget.

– Men jeg har jo fått høre at jeg ikke bør forbli elektriker, da, legger han til.

– Må gjøre noe med utdanningen

For å gjøre noe med statusen til yrkesfagene, er man nødt til å ta tak i utdanningen, mener direktør for kompetansepolitikk, utdanning og rekruttering i Byggenæringens Landsforbund, Jørgen Leegaard:

– Yrkesfagene går som lavere utdanning i Norge, siden det ligger under videregående skole. Og stadig vekk kan man lese oppslag i mediene om hvordan folk med lavere utdanning er tapere på alle områder, sier Leegaard til E24

Les også

NHO-direktør: – Vi vet at vi kommer til å trenge mange teknologer

– Vår klinkende klare oppfatning er at dette er profesjonsutdanning. Men det finnes, med noen veldig få unntak, ingen videreutdanningsmuligheter for tømrere, murere eller malere, legger han til.

Han sier at han, med dagens situasjon, kan forstå foreldre veldig godt om de ikke anbefaler barna å gå yrkesfag:

– De sier ikke: «Du gutten min, du er så flink at du må ta lavere utdanning». Derfor mener jeg det er så viktig at vi diskuterer fagutdanningen, og at vi har myndighetene med oss på å få på plass videreutdannings- og spesialiseringsmuligheter, i tillegg til overgangsmuligheter for fagarbeidere til å ta bachelor og master, slår Leegaard fast.

– Må ha nok læreplasser

Nelfo-direktøren er enig med Leegaard i at utdanning er viktig, men påpeker at det også er nødvendig å sørge for læreplasser til alle. Her har både myndigheter og bedrifter et viktig ansvar, mener Guttormsen.

Kompetansedirektør i BNL, Jørgen Leegaard.

BNL

Dag Hesland er faglig leder for Mikkel og de andre elektrolærlingene i Caverion, og han ser klare fordeler for bedriftene av å ta inn lærlinger:

– Økt læringsmiljø i bedriften kommer alle til gode. Miksen med de eldre, erfarne fagekspertene og de unge, nyutdannede fagarbeidere gir et godt arbeidsmiljø, og sikrer et bredt kompetansenivå, sier Hesland.

Leegaard i BNL forstår godt at når man ikke er garantert læreplass, og dermed ikke kan være sikker på å få fullført utdanningen sin, har dette en veldig negativ effekt.

– Noe av det viktigste her er at man har en riktig dimensjonering i fylkene. Dersom det kun er fem potensielle læreplasser i et område, kan man ikke ta inn 100 på fagutdanningen, mener Leegaard.

– Har en kulturutfordring

Leegaard understreker at han er glad for at mange arbeidsinnvandrere kommer for å jobbe i Norge. Samtidig påpeker han at det på byggeplasser har utviklet seg en uheldig kultur med veldig mange for eksempel fra Polen som holder seg til hverandre, og kun snakker sitt eget språk.

Les også

Jørn-Yngve søkte på jobb han ikke ante hva var – ble værende i 40 år

– Vi har en kulturutfordring her, ungdommen blir ikke fristet av arbeidsmiljøer der man faller utenfor i eget land, sier Leegaard.

I dag er det snaut tyve prosent av ungdommene i Oslo som reelt velger yrkesfag, og det er svært få av disse igjen som velger byggfag.

– Folk oppfatter det ikke som attraktivt eller relevant. Vi må få frem det positive siden ved å være fagarbeider – som at du kan tjene godt, at fagutdanning er en flott plattform for å bli ingeniør og at det pågår en omfattende og spennende digitalisering innen byggnæringen, avslutter Leegaard.

BRAKKELIV: Mikkel Wolther (19) var heldig og kapret en læreplass. Det tror han både skyldes egne, gode karakterer og at det er litt lettere i Oslo på grunn av flere muligheter og godt samarbeid mellom bedrifter og skole.

Astrid Dalen

– Vanvittig mange veier å gå

Lærlingen Mikkel er selv veldig klar over alle mulighetene som finnes med elektrofag i bunnen, og nevner blant annet at man kan bygge på med matematikk og bli ingeniør, eller ta fagskole. Selv planlegger han å ta opp fag fra videregående, og gå ingeniørveien, når han blir ferdig med læretiden.

– Det er egentlig vanvittig mange veier å gå når man tar elektrofag, men det blir ofte underkommunisert av skolerådgivere, som kanskje ikke selv er klar over mulighetene. Mange blir redde for at da blir det elektro for alltid, tror Mikkel.

Han mener også det er problematisk at rådgiverne på skolen sender elever som ikke er skoleflinke – men kanskje ikke spesielt praktisk anlagte heller – til yrkesfagene.

– Når de ikke er motiverte, blir det mange som dropper ut. Noen av de smarteste folkene jeg kjenner er fagarbeidere – men de har vært veldig motiverte for å ta yrkesfag, slår Mikkel fast.

Røe Isaksen

– Norge kommer til å mangle mange fagarbeidere fremover. Fagarbeidere er sentrale i den perioden med omstilling av norsk økonomi vi nå står overfor. Derfor er yrkesfagene en av regjeringens viktigste prioriteringer, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en uttalelse til E24.

– Mange har dessverre en feilaktig oppfatning om at yrkesfag gir færre muligheter både for videre karriere og utdanning, mens det egentlig er motsatt. I mange bransjer kan elever bygge på fagbrev med fagskoleutdanning eller høyere utdanning. Kompetansen som dette gir er etterspurt i arbeidslivet, sier han.

Han mener at regjeringen har tatt flere grep for å sikre flere læreplasser og for å løfte status. Han viser til at regjeringen og partene i arbeidslivet nylig signerte en ny samfunnskontrakt der hovedgrepet blir å etablere lokale nettverk for å skaffe flere lærebedrifter. Han legger også til at regjeringen har økt lærlingtilskuddet med 15.000 kroner per kontrakt og skjerpet kravet om bruk av lærlinger ved offentlig anbud.

– Vi vet også at ikke alle opplæringsløp innen yrkesfag gir en kompetanse som arbeidslivet tar i bruk. For å heve statusen på elevenes kompetanse og bedre deres jobbmuligheter har vi startet et omfattende arbeid med å fornye yrkesfagutdanningen. Det gjør vi i nært samarbeid med partene i arbeidslivet, sier Røe Isaksen.

Les også

Studiestøtten kan utvides fra 2017

Les også

Saksøker tidligere arbeidsplass, jobben var for kjedelig

Les også

Svenskene drar - nå ser norske ingeniører mot Sverige

Her kan du lese mer om