– Det var ikke vanlig da, og er vel heller ikke det nå, at man putter en på knapt tredve inn i konsernledelsen i et børsnotert selskap

På veggene i det stilfulle møterommet i Bygdøy allé henger det kunst – en av triggerne til at Andreas Jul Røsjø valgte å takke ja til sjefsjobben hos Møller Eiendom.

I vår tiltrådte Andreas Jul Røsjø som ny sjef i Møller Eiendom. Her får han integrert sin store interesse for kunst med eiendomsutviklingen.

Siv Dolmen / Siv Dolmen
Publisert:,

Seks-syv måneder har gått siden han ble sjef i selskapet, som er en del av konsernet til Møller-familien.

De har en betydelig kunstsamling. Det passer kunstinteresserte Røsjø, som selv har hatt utstillinger som maler, bra.

– Jeg har fått lov til å komme inn i innkjøpsgruppen og fått være med rundt på museumsbesøk og messer, hos gallerister og så videre. Og det synes jeg er kjempegøy!

De siste årene har hans egen kunstmaling måttet vike. Tiden strekker ikke til.

Men Røsjø håper å ta opp igjen malingen – etter hvert.

Enn så lenge nøyer han seg med å integrere kunstinteressen med eiendomsutvikling.

I år er det ti år siden E24 rullet i gang Ledertalentene-kåringen. I denne portrettserien tar vi for oss tidligere vinnere, og hva de gjør i dag.

Årets ledertalent i 2013

I 11 år jobbet Røsjø i industrikonsernet AF Gruppen, de siste fem årene i konsernledelsen. I 2013, mens han var helt i starten av 30-årene, ble han kåret til årets ledertalent av E24 og konsulentselskapet Mercuri Urval.

Da hadde han vært konserndirektør for energi og eiendom i AF Gruppen i et snaut halvår.

– Hva tenkte du om å få den utmerkelsen der og da?

– Selvfølgelig var det stas, men jeg opplevde jo at det var veldig en anerkjennelse til det systemet som akkurat hadde ansatt meg i den jobben, sier Røsjø i dag.

Fordi det var vel ikke så vanlig da, og er vel heller ikke det nå, at man putter en på knapt tredve år inn i konsernledelsen i et børsnotert selskap.

– Så jeg var veldig sånn ydmyk til at jeg hadde fått den muligheten, og strevde fortsatt veldig med å finne plassen min i en sånn rolle. Og det gjorde jeg for så vidt i en lang periode etter det også. Så sånn sett var kanskje den utmerkelsen ...

Røsjø pauser litt, tenker.

– Ja, hva skal man si? Både gitt litt tidlig, i form av at jeg ikke helt følte at jeg hadde prestert noe i den jobben som ga meg utmerkelsen, og den var litt krevende å ha markert på brystet også. Men når det er sagt, så var folk veldig rause med å berømme at man hadde fått det, og synes at det var stas. 

Han pauser igjen.

– Så ja, det var jo det!

BYGGER: Som sjef i Møller Eiendom er Røsjø tett på eiendomsutviklingen. Her på befaring på et bygg selskapet oppfører i Harbitz Allé.

Siv Dolmen / Siv Dolmen

«Er du god nok, er du gammel nok»

I AF Gruppen fikk Røsjø testet seg i mange ulike stillinger.

Han kom inn i 2007 rett fra konsulentjobb i Capgemini, hvor han hadde jobbet i tre år.

Det var ikke noen lederjobb han ble ansatt i da, snarere en rådgiverrolle som lignet på den han hadde hatt som konsulent og eksternt ansatt på prosjekt.

I løpet av de første fem-seks årene hadde han omtrent like mange jobbytter som det gikk år. Han var innom prosjektlederjobb og direktør for virksomhetsområdet eiendom, før han våren 2013 ble forfremmet til stillingen i konsernledelsen.

– Hva tror du det var ved deg som gjorde at du kom inn i konsernledelsen i en alder av 30 år?

– Jeg var 31. Nei, hva var det?

Han pauser igjen.

– Litt element av det å være på riktig sted til riktig tid. Litt at jeg hadde valgt å gå fra konsulent-tilværelsen og over i en litt utypisk bransje, som på det tidspunktet ikke hadde så mange sånne type profiler på laget. Som har vært historisk veldig ingeniør-tung, og jeg kom der med økonomi-bakgrunn og et litt annet tankesett. Men sikkert i kombinasjon med at jeg var den typen som hele tiden hadde ønsket ansvar, og tatt ansvar, og fått til ting underveis. Jeg hadde gjort et par gode ledergjerninger der, som hadde blitt lagt merke til.

– Og så er AF et selskap som har vært veldig flinke til å gi unge mennesker ansvar tidlig, men det har nok vært mest aktuelt i prosjektdimensjonen, at folk har kunnet gå inn i prosjektlederroller tidlig. Men det var kanskje en liten sånn manifestasjon av det for omverdenen og, at man turte satse på noen som var så unge.

«Er du god nok, er du gammel nok», var et sitat fra en av Røsjøs tidligere ledere. Det kan se ut som at det er en setning som har blitt fulgt i AF Gruppen. Konsernet har per i dag en relativt ung ledelse, med en konsernsjef i starten av 40-årene. 

Det er noe Røsjø har forsøkt å tenke på selv også, når han rekrutterer folk.

– Jeg synes det er stas med unge mennesker som vil noe.

Siv Dolmen / Siv Dolmen

Utenfor komfortsonen

Han mener blant annet at man må tørre å stille krav til dem rundt seg, til lederne sine, for å få hjelp til å komme seg frem.

– Å tørre ta saken i egne hender, og det å tørre og snakke høyt med den eller de som har muligheten til å påvirke din karriere, og nettopp stille dem det spørsmålet: Hva kan jeg gjøre for å komme i posisjon til å ta et steg til? Jeg tror at i det store og hele handler det om at er man innstilt på å ta ansvar og hoppe på ting og kaste seg ut i ting, så må man ikke bare være innstilt på det, men man må også vise omverden at man er det. Tørre å snakke høyt om det, være den som rekker opp hånden, eller vise et engasjement.

Selv har Røsjø byttet ut en leder som han ikke opplevde at utfordret ham nok tilbake.

Det skjedde ganske tidlig i yrkeskarrieren.

Røsjø kom inn i arbeidslivet med en forventning om at han ikke bare skulle lære, men også hele tiden få tilbakemeldinger på hva han gjorde bra og hva han ikke gjorde bra.

– En av de lederne jeg hadde tidlig i karrieren evnet ikke å gi meg konstruktive tilbakemeldinger på hva jeg ikke gjorde bra. Og da ender du veldig fort opp med å føle at du stagnerer.

Røsjø ba derfor om å få vedkommendes leder som sin leder i stedet. Røsjø smiler når han forteller om det.

– Det ble vel i sin tid satt som et slags ultimatum opp mot hva jeg ville ha. Hvis ikke var jeg ikke innstilt på å være på det stedet lenger. Så sånn sett så hadde de vel ikke noe valg, hvis de ønsket å se meg fortsette å være der. Det ble godt mottatt, men det er ikke sikkert at alle synes det var like komfortabelt.

Å være et sted hvor man har muligheten til å bli sett er viktig. I tillegg må man tørre å gå utenfor komfortsonen, mener Røsjø. Han har bevisst valgt å gjøre nettopp det, flere ganger.

Han husker spesielt den gangen, kort tid inn i jobben som konsulent, at han ble utfordret til å reise til en internasjonal konferanse og holde et foredrag på engelsk, om et tema han «ikke ante hva overskriften var en gang». Med en oppfordring om at «det kan du lese deg til på et par uker, og så får du heller komme hit å holde foredrag for oss et par ganger, da vet du».

– Da kjente jeg en sånn å herregud skal jeg gjøre det, liksom. Stå der foran eksperter, et par hundre mennesker og prate engelsk. Dette er helt fjernt. Men jeg gjorde det jo!

– Og å hele tiden utfordre seg til å gjøre de tingene som man synes er ubehagelig, og tre ut av komfortsonen, det hjelper nok veldig. For da blir man sett.

MALER: Kunstneren Andreas Jul Røsjø i 2010. Bildet viser noen av maleriene han jobbet med den gangen. «Stilarter og kunstneriske uttrykk endret seg stadig, så akkurat på denne tiden gjorde jeg en serie med gamle Hollywood-berømtheter på fargerike akrylmalerier,» forteller Røsjø til E24.

Magnus Knutsen Bjørke

Skulle bli arkitekt

Røsjø vokste opp like utenfor Oslo, og utdannet seg som siviløkonom ved Handelshøyskolen BI.

Før han begynte på studiene hadde han imidlertid en periode hvor ha han skulle velge studieretning og trodde at han skulle bli arkitekt.

Han gikk på kurs for å lære seg teknisk tegning og ulike teknikker. Og med det vokste en interesse for kunstmaling frem.

– Det var det at man hadde flyttet inn i leilighet og hadde dårlig råd, og ikke hadde råd til å kjøpe noe å henge på veggen som ikke kom fra Ikea, så da var det mye kulere å lage det selv. Og så ballet det på seg veldig, til plutselig å bli ganske stor produksjon og par hundre bilder solgt.

I 2010 holdt Røsjø utstilling på Galleri Malla i Filtvet. Der viste han frem rundt 25 arbeider, ifølge Hegnar, som omtalte utstillingen.

Røsjø selv beskrev uttrykket i maleriene som «fargerike paletter», med «påmalte grafiske elementer med inspirasjon fra verdens klima- og energisituasjon og hvordan dette påvirker og påvirkes av geografier, fenomener, mennesker og etniske grupper». AF Gruppens utvikling av en ny type klimateknologi var inspirasjon for utstillingen.

– Det var veldig gøy, så jeg kommer til å ta det opp igjen på et eller annet tidspunkt, men døgnet har ikke nok timer, så det har måttet nedprioriteres.

Det har gått noen år siden 2010. Og han har fått mer ansvar på jobb. Men nå som han jobber med eiendom og arkitektur, mener han at han likevel får litt utfoldelse for kunstinteressen, og «det å liksom sette et preg».

– Spesielt når vi jobber med utviklingsprosjekter. Det er kjempegøy.

Henter i barnehagen

Røsjø slapper sjelden av på sofaen foran tv-en. Han får energi av å være sammen med folk. Og han er ikke»den der typiske lederen som er på jobb 24/7 gjennom hele året».

– Du kan ta ferie og liksom koble helt av?

– Ja. Jeg kan ta ferie og glemme at jeg har en jobb, altså. Det er klart det er vanskeligere og vanskeligere jo høyere opp i hierarkiet man kommer, men jeg prøver i hvert fall å gi meg selv den følelsen. Og jeg har vært veldig opptatt av at jeg ikke trenger å sitte på jobb fra tidlig til sent for å vise noen at jeg har høy arbeidskapasitet. Jobben min kan man gjøre andre steder og på andre tidspunkter av døgnet, så middag med familien hver dag på et anselig tidspunkt og sånne ting har vært kjempeviktig. Det er mye viktigere å stå på sidelinjen og se den fotballkampen enn å si ja til å ta det møtet til langt ut på kvelden.

Røsjø har tre barn og en kone som jobber med organisasjonsutvikling i Schibsted. Med kona deler han blant annet et syn på at det å prestere på jobben er viktig for å være et helt menneske.

De har fått til en jevn fordelingspolitikk i hjemmet og har begge vært fullt ut yrkesaktive i perioden barna ble født.

På jobb har han valgt å være den lederen som skal hente og levere i barnehagen, som har et liv ved siden av, fremfor å være den som kommer tidlig og går sent og viser kollegene at han er på jobb hele tiden.

– Jeg har fått veldig god respons på det. Det bidrar til stemning og kultur som er viktig for andre når det kommer til å prestere godt. 

HØYT AKTIVITETSNIVÅ: Med jobb, familie og tre aktive barn blir det lite egentid for Røsjø. Men noen joggeturer får han tatt. Her i Nordmarka en tidlig morgen.

Siv Dolmen / Siv Dolmen

Uredd

I mars i år kom han inn i Møller Eiendom som en utenfra.

Han ble ansatt i sjefsjobben uten tidligere erfaring fra selskapet – en helt annerledes opplevelse enn å gå gradene og bli kjent med selskapet innenfra, slik han gjorde i AF Gruppen.

– Jeg har vært litt uredd i det å gå fra et selskap til et nytt og gå rett inn i den rollen. Men det er en stor forskjell, jeg har merket det på kroppen, at der du tar med deg alt av erfaring rundt hvordan et selskap blir ledet på vei inn i lederrollen, versus å ta med seg et annet selskaps erfaringer over i en rolle der du kommer inn og er den som kjenner – i absolutt minst grad – til hvordan virksomheten fungerer og agerer, og likevel skal være den som tar beslutningene, det er en underlig situasjon.

– Men det har jeg også vært åpen og ærlig med mine nærmeste her nå om at sånn er den situasjonen. Og min lederstil er nok i mye større grad også delegerende. Og det har de nok fått merket veldig tydelig her i løpet av de første fire månedene, at det ansvaret de i utgangspunktet er tildelt er kanskje mer styrket enn svekket etter at jeg kom inn.

Røsjø var egentlig ikke helt klar for å bytte jobb. Han var kjent med at det fantes en ledig posisjon i Møller, og hadde tenkt litt på at det kanskje kunne være spennende, da han mottok en henvendelse om han ville komme inn og ta en prat.

– I utgangspunktet så ville jeg faktisk ikke det, for jeg var ikke så opptatt av at det var riktig timing å bytte jobb. Men etter hvert ... Det var en dyktig hodejeger og flinke folk som representerte eierskapet her, som gjorde at jeg ble veldig trigget av muligheten. Og nå i etterkant har jeg sett at det egentlig var helt riktig, og veldig fint, å bytte beite.

«90 prosent tatt og ti prosent fått»

Drømte han om å bli leder?

Han var jo innom arkitekt, og hadde kommet inn på jusstudier det året han i stedet kastet seg rundt og begynte med økonomiutdannelsen.

Han skulle egentlig på fadderuke på jusen da han fant ut at det «umulig kunne være noe for meg». I siste øyeblikk startet han på BI.

lite planlagt har det egentlig vært. Og jeg angrer ikke det – i det hele tatt. Den ene læresetningen jeg fikk med hjemmefra var at det var fornuftig med en økonomiutdannelse for den kunne man bruke så bredt. Og det skjønte jeg ikke så mye av da, men som en av tre økonomiutdannede brødre, hvorav jeg er eldst, ser jeg hvor ulikt vi tre bruker vår utdannelse i dag. Så min far hadde sånn sett helt rett.

Han har aldri vært veldig uttalt ambisiøs, og er det heller ikke nå, sier han. Men det faller naturlig for ham å ta ansvar. Et annet sitat fra en tidligere sjef, som handler om ledelse, lyder «90 prosent tatt og ti prosent fått». Det synes Røsjø er et godt sitat.

AF-LEDER: Andreas Jul Røsjø sammen med Innovasjon & Digital-teamet han ledet ved siden av eiendom- og energiområdet i AF Gruppen. Bildet er tatt i 2018 og bearbeidet av Tante Randi (reklamebyrå), forteller Røsjø. «Vi er på befaring på toppen av nye Deichmanske bibliotek i Bjørvika som AF bygger og bildet er senere manipulert for å vise noen eksempler på hvilke digitale, robotiserte kolleger vi i fremtiden vil få i bygg- og anleggsbransjen.»

Thomas Haugersveen

– Jeg er den personen som tar ansvar, og da får man tildelt lederoppgaver. Jeg har ikke vært redd for det, men det har heller ikke vært en ambisjon at det måtte bli slik. 

Han var skoleflink, men som student litt lei, og kunne slurve en del, og særlig i avslutningen av studiet. Ikke noen målrettet student som skulle rett ut i noen toppjobb. Men så gikk det liksom den veien likevel. 

– Jeg blitt spurt mange ganger om hva, hvor vil man, hvor skal man, men det har jeg aldri hatt noe bevisst forhold til, og det har jeg ikke nå heller. Nå er jeg så heldig nok en gang å sitte i en jobb som jeg trives så veldig godt i. Så da blir det heller selskapet og hva vi kan få til som blir viktig. 

Røsjø beskriver seg selv som en leder som er involverende, og som ønsker at beslutningsagendaen skal være preget av kollektive beslutninger.

En som er «litt skadet» av den tidligere erfaringen som konsulent – opptatt av prosessen og ikke bare resultatet, at det har vært en involverende og god prosess hvor folk har blitt hørt.

Og en som er opptatt av å skape god arbeidskultur – det skal være gøy på jobben.

Han tror resultatene følger av det, heller enn at det er et resultatjag hvor folk blir presset på å levere.

ØKONOM-FAMILIEN: I likhet med Røsjø er begge hans to brødre, kona og hennes søster og foreldre utdannet økonomer. Røsjø tok sin utdanning på BI i Sandvika med utveksling på ICADE/ Universidad Pontificia Comillas.

Siv Dolmen / Siv Dolmen

Detaljfreak

– Jeg leste at du har sagt at du er allergisk mot å gjøre ting enkelt. Hvordan utarter det seg – vil du si at du fortsatt har det sånn?

Røsjø ler.

– Jeg fikk veldig mye tyn, husker jeg, for den uttalelsen.

– Men det er for så vidt bra, det, med litt tyn. Jeg har veldig høy takhøyde for humor og sarkasme. Men, altså, jeg er nok en person som setter ganske høye standarder, men jeg setter i spesielt stor grad en høy standard for meg selv. Ikke på 15-årsperspektivet på hva jeg skal bli eller hvordan jeg skal leve livet, men på det der mikroperspektivet, på oppgavene som skal gjøres, på den leveransen som skal være ferdig, eller det private arrangementet som skal gjøres. 

– Har du noen eksempler på arrangement eller annet du har planlagt, på hvor detaljert det har vært?

– Det folk ler seg i hjel mest av er typ reisene mine, for jeg er mye ute og reiser. Både privat og med jobb. Jeg har arrangert mye reiser, og det er en voldsom detaljgrad.

– Da er det halvtime- for halvtime-forflytninger, og bookinger på restauranter, og ekstra bookinger hvis vi skulle ta en annen vei, og kart som er laget ferdig med gåruter, og hvor lang tid det tar å bevege seg fra A til B, og alle møter og besøk er linet opp med kontaktinfo til minst tre personer, og liksom – det her kan mine kolleger og venner også få utdelt, sånn, «jeg skal til Paris i helgen, kan du gi meg Paris-oversikten?» Greit, da har jeg de 40 hotellene og de 100 restaurantene som jeg mener det er riktigst å besøke i Paris akkurat nå.

Røsjø har også bryllupskjøreplan, en mal for hvordan en bryllupsdag kan gjennomføres. Han tror kanskje 20–30 bryllup er gjennomført etter den.

Og så har han excel-ark.

– Jeg har et intrikat excel-dokument over min egen privatøkonomi, med femogtyve-tredve ulike arkfaner, fra alt med likviditetsoversikt, balanse, hvilke forsikringsvilkår jeg har på ulike forhold, så det er helt ned på sånn ... Ja, nei – folk burde helst ikke se det, tror jeg!

– Det høres veldig organisert ut!

– Jeg er veldig organisert. Mitt vesen har alltid vært litt todelt på den fronten. Veldig organisert og veldig strukturert på den ene siden, også egentlig litt kreativ og et ønske om å være litt smågæren på den andre. Så jeg prøver balansere det ut med det.

For ordens skyld: Røsjøs kone er ansatt i Schibsted og sitter i styret i E24.

Disse har vunnet kåringen:

2009: Hege Yli Melhus Ask

2010: Leif Holst-Liæker

2011: Håvard Lillebo

2012: Andreas Thorsheim

2013: Andreas Jul Røsjø

2014: Ragnhild Janbu Fresvik

2015: Jan Frode Johansen

2016: Aneesh Rajaram

2017: Marie Nielsen

2018: Pablo Barrera Lopez

2019: Vinneren avsløres på et større arrangement hos DNV-GL på Høvik utenfor Oslo fredag 6. desember.