Dette mener ekspertene om jobbsøkermytene

Du bør ikke følge alle «gode råd» til jobbsøkerprosessen. Se hva ekspertene mener.

Ringe i etterkant? Stein André Haugerud, direktør i Proffice, mener det kan være greit å ringe etter et intervju, dersom du har relevante spørsmål. Men ikke alle er enige i det. Foto: Cecilie Storbråten Gjendem

Publisert:

Myter. Skal du søke ny jobb, er det ikke usannsynlig at du har saumfart internett etter gode råd og tips for jobbsøkeprosessen.

Mange råd går igjen om hvordan du bør gå frem, men ifølge rekrutteringseksperter Dine Penger har snakket med, er det langt fra alle rådene som er verdt å følge.

- Det grunnleggende er at det ikke er noen universell oppskrift på hva man skal gjøre. Det kommer helt an på selskapet, type stilling og hvordan stillingsannonsen ser ut, sier Camilla Grana, daglig leder i rekrutteringsselskapet Ranstad Norge.

Se hvilke påstander ekspertene mener er sanne og hva du ikke skal tro på:

Påstand 1: «Man bør alltid følge opp en søknad med telefon»

Camilla Grana, daglig leder i Ranstad Norge.

- Nei, mener Sven Fossum, informasjonssjef i ManpowerGroup til Dine Penger.

- Du bør kun ringe hvis du faktisk har noe relevant å spørre om. I motsatt fall skjønner mottaker dette raskt, og telefonen virker mot sin hensikt, sier han.

Det samme mener Camilla Grana.

- Å ringe opp i etterkant av et intervju på «generelt grunnlag» er ikke å anbefale. Da har man sannsynligvis avtalt en framdrift for prosessen, og ved å ringe etterpå kan det virke litt masete, sier Grana.

- Dersom du har relevante spørsmål knyttet til stillingen kan du ta en telefon før du sender søknad, men ikke still spørsmål om noe som allerede står i stillingsannonsen. Relevante spørsmål kan for eksempel være at du har kompetanse og erfaring som du lurer på om kan overførbare i forhold til det som er beskrevet i stillingsannonsen. Ved å få avklart dette før du søker stillingen spares tid for alle parter.

Sven Fossum, informasjonssjef i ManpowerGroup.

Guri Larsen, direktør for Adecco Search & Select mener at det å ringe kan slå begge veier.

- Ringe bør du gjøre dersom du har relevante spørsmål. Ikke ring for å småprate om selvfølgeligheter, sier hun.

Stein André Haugerud, viseadministrerende direktør i bemanningsselskapet Proffice, mener det av og til kan være riktig å ringe i etterkant:

- Vår erfaring er at det er greit å ringe etter et intervju dersom du har utfyllende informasjon eller vil tilføye noe som du ikke fikk sagt under intervjuet. Men det må være relevant og du må være forberedt når du ringer, sier han.

Les også: Bare hver tredje nordmann er opptatt av å bli forfremmet

Påstand 2: «Du bør legge ved bilde av deg selv i søknaden»

Her er ekspertene litt uenige:

- Nei, sier Sven Fossum. - Bilde er ikke nødvendig. Hvis arbeidsgiver er veldig nysgjerrig på hvordan du ser ut, finnes Google. Velger du å benytte bilde, sørg for at det er nøytralt – vi vil ikke se engelsk settere, seilbåter eller palmeblad!

Guri Larsen, Direktør i Adecco Search & Select

Foto: Adecco

Guri Larsen i Adecco er enig:

- Hvordan du ser ut, har ingenting med kompetanse å gjøre. Ikke avled oppmerksomheten fra hva du faktisk kan til hvordan du ser ut, sier Larsen.

- Dette med bilde var utradisjonelt før. Gjorde du det, var du kreativ, sier Camilla Grana.

- Personlig setter jeg pris på at det det er et bilde på kandidatens CV. Mest fordi det er enklere å huske et ansikt. Tenk likevel igjennom hvilket bilde du bruker og at det er et bilde som som egner seg for arbeidslivet.

- Jeg har opplevd å få søknader med bilde av søkeren, familien og hytta, hunden osv. Det er ikke formålstjenelig i en slik sammenheng. Et bilde der du skåler med en halvliter øl, egner seg kanskje på Facebook, men som jobbsøker passer det ikke.

Stein André Haugerud er enig med Grana:

- Et bilde er alltid positivt, så lenge det er et profesjonelt bilde. Et bilde fra ferien med solbriller på, er det ikke noe vits i å legge ved, sier han.

Les også: Her vil aller flest studere

Påstand 3: «Du bør alltid ha en oppdatert profil på sosiale medier»

- Det er positivt å være oppdatert. Profesjonelt sett er det viktig å ha en oppdatert LinkedIn-profil. Hva du gjør på Facebook er normalt ikke aktuelt i en rekrutteringsprosess før senere i prosessen. Dersom du har gått fra status som søker til aktuell kandidat kan dine aktiviteter på sosiale media og ellers på nettet ha negativ betydning for kandidaturet, som for eksempel ekstreme politiske ytringer eller overdreven eksponering, mener Grana.

Haugerud i Proffice mener også at det er lurt å være oppdatert på LinkedIn, men at det som står der, må være relevant.

- Når det gjelder Facebook, er det lurt å tenkte langsiktig på det man legger ut. Har du bilder liggende som du ikke helt kan stå inne for vil det helt sikkert bli stilt spørsmål ved det. Vi har eksempler på folk som har vært langt inne i en ansettelsesprosess da man oppdaget at Facebook-kontoen viste et helt annet bilde enn det personen hadde gitt inntrykk av.

Les også: Har kraftig dysleksi - fikk toppkarakterer på bachelorgraden

Påstand 4: «Fortell om hobbyene og interessene dine i søknaden»

- Dette er sjelden relevant for jobben, mener Sven Fossum.

- Har du en hobby eller interesse som kan ha betydning for arbeidsforholdet vil dette være naturlig å ta opp i et intervju slik at man kan diskuterer hvorvidt dette kan komme i konflikt med arbeidsforholdet eller ikke, sier Camilla Grana.

- Hvilke interesser eller hobbyer dette kan være, vil igjen avhenge av hvilken stilling du søker - og hos hvilken arbeidsgiver. I noen tilfeller kan dette være åpenbart - for å sette det på spissen vil det at du er aktivt medlem i Arbeiderpartiet og ønsker å gjøre en karriere der vanskeliggjøre en politisk rådgiverstilling i Høyre. Mitt råd her vil være å diskutere dette med den enkelte, sier Grana.

Les også: - Skremmende at så mange ikke har ferie når de har ferie

Påstand 5: «En søknad må aldri være på mer enn én side»

- Dette stemmer. Den bør være kort og konsis og den må relatere seg direkte til stillingsannonsen, sier Stein André Haugerud i Proffice.

Haugerud mener også at en CV, som en tommelfingerregel, ikke bør være mer enn to A4-sider. -Vi har eksempler på CV-er på 8-10 sider, kanskje på engelsk. Da faller man av og orker ikke å lese alt, sier han.

Camilla Grana, mener at det finnes unntak der man for eksempel har en lang og litt komplisert bakgrunn:

- En dame som søkte jobb gjennom oss, hadde hørt at søknaden bare kunne være på én side og prøvde i stikkordsform å få med hele sin bakgrunn på denne siden. Det endte med at søknaden ble helt uforståelig!

Påstand 6: «Skill deg ut blant søkerne gjennom en kreativ og utradisjonell CV.»

- Feil, mener Guri Larsen. - Det vil kunne fungere for stillinger i kreative yrker, men for de fleste andre stillinger er dette risikabelt.

- De fleste rekruttere vil så raskt som mulig tolke innholdet i en CV – da er ryddighet stikkordet, ikke kreativitet. Det kan finnes unntak i kreative yrker, der selve utformingen av CV-en kan si noe om dine kunstneriske sider, sier Sven Fossum.

- Søker du en stilling som kreativ designer, kan det være riktig å bruke litt tid på en annerledes søknad, mens dette kan slå helt feil ut dersom du søker på en regnskapsfører-stilling, sier Camilla Grana.

Les også: Usikker på om du vil ha jobben? Spør om referanser

Påstand 7: «Ta med all arbeidserfaring i CV-en»

- Tenk relevans! Det er neppe relevant at man som 45 årig jobbsøker i kommunikasjonsbransjen, har syv års erfaring som deltidsansatt på bensinstasjon, sier Fossum.

Guri Larsen er helt enig:

- Dette er feil, med mindre du er helt i starten av din karriere. Har du 15 års arbeidserfaring er det irrelevant å føre opp to måneder som museumsvakt sommeren 1999.

Påstand 8: «Be om å få komme og se på arbeidsplassen»

- Dette er en myte som så absolutt kan avkreftes. Dette har faktisk blitt lært bort på jobbsøkerkurs tidligere, sier Fossum.