**NSO: Dagens situasjon er uakseptabel
**Kunnskapsdepartementet: Vi prioriterer studentboliger: Her er krisegrafen for studenter i 2013

I år setter norske studenter ny fattig-rekord: Aldri før har de fått så lite penger i forhold til folketrygdens grunnbeløp.

TIL BUNNS: Grafen viser hvordan studiestøtten har målt seg med folketrygdens grunnbeløp (G) siden 1975. I flere år på 90-tallet fikk studenter over 1,5 ganger grunnbeløpet. Etter tusenårsskiftet har støtten falt kraftig. I 2013 får studenter 1,11 G.

Grafikk: Sjur Jansen og Øyvind Røst
Publisert:,

Studiestøtten til bunns. Da Dine Penger presenterte studiestøtte-grafen i fjor, var tallenes tale krystallklar:

Ikke på noe tidspunkt i de 37 årene Lånekassen har ført statistikk, har studentene hatt mindre å rutte med i forhold til snittlønn, minstepensjon og grunnbeløpet i folketrygden.

Laveste på 38 år. Nå kan studenter plusse enda et år på bunnrekorden: Siden i fjor har studiestøtten nok en gang blitt akterutseilt, viser Dine Pengers tallgjennomgang.

Dermed setter norske studenter ny fattig-rekord i år, med det laveste realnivået på lån og stipend siden Lånekassen startet sine registreringer i 1975.

Les også:Tusenvis av studenter må leie bolig privat

Holder ikke følge. Det skjer til tross for at studiestøtten til høsten oppjusteres med 1900 kroner, fra 92.500 til 94.400 kroner i lån og stipend for undervisningsåret 2013-14.

Årsaken er at økningen ikke holder tritt med grunnbeløpet i folketrygden, som i år har økt med over 3000 kroner, fra 82.122 til 85.245 kroner.

KREVER 1,5 G: Leder i Norsk studentorganisasjon (NSO) Ola Magnussen Rydje mener dagens studiestøtte er uakseptabelt lav.

Foto: NSO

Mot 1G. Folketrygdens grunnbeløp settes med ny sats hvert år, og gir grunnlaget for en rekke trygde- og pensjonsytelser. Årlige økninger skal følge lønnsutviklingen i samfunnet.

Med årets justeringer utgjør studiestøtten 1,11 G. Det er det laveste nivået som noen sinne er registrert.

Det står i sterk kontrast til 80- og 90-tallet, hvor studiestøtten flere år lå over én og en halv ganger folketrygdens grunnbeløp (se graf).

Les også:Slik strekker du studielånet lenger

Uakseptabelt. Nyvalgt leder i Norsk Studentorganisasjon Ola Magnussen Rydje mener dagens studiestøtte er uakseptabelt lav.

IKKE PRIORITERT: Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Ragnhild Setsaas (SV) sier de har valgt å bygge studentboliger fremfor å øke studiestøtten.

Foto: Kunnskapsdepartementet

– At den ikke har vært lavere på 38 år sier vel sitt. Det er simpelthen ikke mulig å være heltidsstudent i dag uten å jobbe så mye at det går kraftig ut over studiene. Situasjonen i dag er uakseptabel, sier Rydje til Dine Penger.

Krever 1,5 G. NSO har selv sjekket støtten opp mot SIFOs referansjebudsjett for forbruksutgifter, og får ikke regnestykket til å gå opp.

– Vi mener at studiestøtten må økes til 1,5 G. Da tror jeg vi fortsatt ligger under SIFO-budsjettet, sier studentlederen.

Bunnrekord år etter år. Fallet til dagens nivå startet for alvor på begynnelsen av 2000-tallet.

I 2006 markerte studiestøtten sin første notering under 1,3 G. Derfra har studiestøtten vært i fritt fall, og satt nye bunnrekorder år etter år.

I 2010 falt den for første gang i historien under 1,2 G. I 2011 sank den til 1,15 G. I fjor fortsatte fallet til 1,13 G, og i år har den sunket til 1,11 G – det laveste i historien.

Les også: Slik gjør du suksess av sommerjobben

Prioriterer boliger. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen er for tiden på ferie.

På spørsmål om hvorfor støtten ikke er høyere, svarer statssekretær i Kunnskapsdepartementet Ragnhild Setsaas at det ikke har vært regjeringens prioritet.

– Vi har valgt å bygge studentboliger fremfor å øke studiestøtten, sier Setsaas til Dine Penger.

– Hvorfor kan dere ikke prioritere begge deler?

– Vi har frem til nå prioritert boliger, da dette er et effektivt virkemiddel. Hva vi prioriterer fremover er et budsjettspørsmål, svarer statssekretæren.

– Følger kjøpekraften. Hun fremholder at studentboliger også var NSOs og de politiske ungdomspartienes klare valg, da de ble invitert av Kunnskapsdepartementet på møte denne våren og spurt om hva som var viktigst å prioritere.

I tillegg viser statssekretæren til at studiestøttens årlige justeringer har vært i takt med forventet prisvekst.

– Det bidrar til å opprettholde kjøpekraften til studentene, mener Setsaas.

Samfunnsproblem. NSO-leder Rydje er av en helt annen oppfatning.

Ifølge NSO utgjør dagens studiestøtte kun 41 prosent av budsjettet til en gjennomsnittlig heltidsstudent.

– Det betyr at andre inntektskilder har blitt viktigere enn studiestøtten, og det sier sitt om utviklingen. For de som ikke får hjelp hjemmefra betyr det ekstremt mye jobbing på toppen av heltidsstudiene, sier Rydje og fortsetter:

– Vi vet at dette går ut over kvaliteten og gjennomføringsgraden på studiene. Til syvende og sist er dette et samfunnsproblem. Vi betaler skattepenger for et godt utdanningssystem som ikke kan utnyttes fullt ut.

Følg oss på Facebook!