Det nye arbeidslivet: - Det er jobbhåp for alle som vil

For å få fremtidens jobber kan karakterer bli mindre viktig: – Om du er samvittighetsfull, menneskenær og har evne til fordypning, vil bli vel så viktig i mange jobber, sier Camilla Tepfers i inFuture.

TENKER NYTT OM FREMTIDENS BEHOV: Partner Camilla AC Tepfers i inFuture sier fire ulike typer kompetanse i fremtiden er viktige for ufaglærte, for faglærte og for dem med høy akademisk utdanning.

Frode Hansen, VG
Publisert:

Hun har gjennomført en forskningsbasert studie for arbeidsgiverorganisasjonen Spekter og arbeidstakerorganisasjonen LO Stat.

– Vi var spente på om arbeidsgiverne og arbeidstakerne ville se helt ulikt på fremtidsutsiktene. Det gjorde de ikke. Tvert imot var det stort sammenfall i synet på hvilke trender som ville prege fremtidens arbeidsliv, men som vi samtidig ikke er tilstrekkelig forberedt på. Det er et veldig godt utgangspunkt både for den norske modellen, og for å kunne gjøre noe med de utfordringene vi står overfor, sier Tepfers, som satt i regjeringens etter- og videreutdanningsutvalg, som leverte sin innstilling i sommer.

Hun sier at en av trendene de har sett på er Norges og Europas mulighet til å vinne fremtidens teknologikamp. Så har 220 ledere i Spekter-bedrifter og 70–80 tillitsvalgte i LO Stat blitt testet på denne og andre fremtidstrender i det norske jobbmarkedet.

– Rammene er ikke bra: Digitaliseringen favoriserer store land. USA og Kina forventes å eie 30 prosent hver av all verdens data i 2030. Europas data er innelåst i nasjonale siloer. Vi ser at USA er forlokkende for talenter og at Kina utvikler en teknologiutdannet befolkning.

– Og vi investerer mye mindre: USA står for 66 prosent av de private kunstige intelligens-investeringene, Tyskland tre prosent. Vi ser også at gigantene som Facebook og Microsoft er vanskelige å stagge, sier hun.

Les på VG+: Kort utdannelse og god lønn? Dette er yrkene

Satt med mentometerknapper

De tre hundre arbeidsgiverne og LO-folkene fikk hver sin mentometerknapp i en sal og trykket på hvilke trender de mener blir viktige for fremtidens arbeidsliv.

– Det interessante er at de var veldig enige. Fire fremtidskompetanser ble ansett som viktige, sier Tepfers:

  • 1. Skaperkraft

– Den første er skaperkraft. Når maskiner blir kollegaer, så er vårt fortrinn skaperkraft og kreativitet. Det blir viktigere fordi vi må skape de nye jobbene og de nye jobbinnholdet i fremtidens arbeidsliv. Fremdeles er mennesker bedre enn maskiner på kreativitet, men også vi må trene på det. NASA gjennomførte tidlig kreativitetsstudier, og de fant at så godt som alle er medfødt kreative, men det avlæres mens vi vokser opp. Som 25-åringer er det kun en liten brøkdel som fremdeles er svært kreative, sier hun.

  • 2. Informasjonskyndighet

– Det vil si evne og vilje til å finne og forstå relevant informasjon. Det blir viktigere både fordi informasjonsmengden øker, og fordi digitalisering bidrar til å forsterke de bekreftelsestendensene vi har alle sammen. Det vil si at vi oppsøker og tror på informasjon som vi er enige i fra før. I arbeidslivet betyr det blant annet en utfordring hvis beslutninger tas på magefølelse og instinkt, fremfor på faktabaserte analyser, sier hun.

– Kjedelighetspunktet

3. Fordypningsevne

– Vår evne til å fordype oss og konsentrere oss, blir i dag mye mer utsatt for distraksjoner enn før, blant annet på grunn av mobilen og sosiale medier. Digitale distraksjoner har bidratt til en varig svekkelse av vår evne til å konsentrere oss. Vi må jobbe forbi kjedelighetspunktet.

– Hva er det?

– Når du fordyper deg, blir lesingen/jobbingen etterhvert kjedelig. Men kommer du deg over det punktet, kan du virkelig fordype deg. Det blir viktigere for at vi skal kunne løse de komplekse utfordringene vi står overfor, og det blir viktigere fordi digitalisering bidrar til distraksjoner som frister oss ut av konsentrasjonen.

Debatt: Er det bruk for leger i fremtiden?

Hun viser til to studier som viser at din samvittighet er viktig.

Samvittighetsfullhet er en viktig egenskap, både for barn og for voksne i jobb. Å være samvittighetsfull er en veldig god egenskap som arbeidsgiverne kommer til å vektlegge mer. Er du samvittighetsfull, er det eksempelvis lettere for deg å komme forbi kjedelighetspunktet, sier hun.

– Så er det en myte at evnen til fordypning har noe med å være smart å gjøre: Fordypningsevne er ikke en medfødt evne, men noe vi kan trene på. Tilsvarende er det noe vi kan trenes ut av. En studie har avdekket at tunge multitaskere, de som ofte gjør mange ting samtidig, presterer betydelig svakere på oppgaver som krever hukommelse og konsentrasjon.

– Viktig for ufaglærte

  • 4. Sosial kompetanse

Den fjerde og siste fremtidskompetansen som trekkes frem er sosial kompetanse, sier hun.

– Sosial kompetanse blir viktigere både fordi de menneskenære jobbene er i vekst, som for eksempel helse og undervisning, men også personlig tjenesteyting. I tillegg vil vi få en ny arbeidsdeling mellom mennesker og maskiner. Når maskinene kan ta over noen av våre oppgaver, blir de menneskenære oppgavene viktigere i nesten enhver jobb.

– Dette treffer mest dem som er innstilt på gyve løs på utdanning og er klar for omstilling og stadig nye teknologier: Hva sier du til de skoleleie som ikke klarer karakterjaget?

– Jeg sier at nettopp disse fire fremtidskompetansene er noe som alle kan fikse, også de som ikke er skolesterke. Felles for alle disse fremtidskompetansene er at de er viktige uavhengig av hvor man er i utdanningshierarkiet. De er viktige for ufaglærte, for faglærte og for dem med høy akademisk utdanning. Den store upsiden er at alle kan trene seg opp.

– Det er jobbhåp for alle?

– Ja, for alle som vil.

– Hva er downsiden?

– Det er at disse kompetansene ikke er noe du har som fag på skolen.

– Det bryter med tradisjonell tenkning og ikke minst hva skoler og universiteter legger vekt på?

– Ja, disse fire fremtidskompetansene burde komme mer eksplisitt inn i timeplanen på skolen, i pensum i høyere utdanning og i kompetansemålene i arbeidslivet. I tillegg stiller de nye krav til utdanning og ikke minst livslang læring, sier Tepfers.

– Skal lage «supermodell»

Leder Egil Andre Aas i LO Stat er fornøyd.

– Camilla Tepfers framtidsstudie overrasker mange. Ledere og tillitsvalgte i har svært sammenfallende syn på våre viktigste utfordringer. Nå vi vet mye om hvor vi skal, og hva vi må ruste oss for, sier han.

Spekter-leder Anne-Kari Bratten sier de tar utfordringen fra Tepfers studie.

– At lederne i Spekters medlemsvirksomheter og topptillitsvalgte i LO Stat er så samstemte om utfordringsbildet, er et svært godt utgangspunkt for at vi også fremover skal evne å møte utfordringene og se mulighetene sammen. På Kartellkonferansen på Gol onsdag lansere derfor LO Stat og vi i Spekter det vi har kalt «Supermodellen». Den bygger på den norske modellen, men tar opp i seg at modellen, og særlig arbeidslivet, vil bli kraftig utfordret fremover, sier hun og legger til:

– Et viktig suksesskriterium for Supermodellen er et godt partssamarbeid i virksomhetene, som bygger på en felles virkelighetsforståelse og konstruktive prosesser mellom ledelse og tillitsvalgte.

Prorektor for utdanning ved NTNU i Trondheim, Berit Johanne Kjeldstad, sier Tepfers utfordring er spennende.

– Hun tenker i samme baner som oss. Vi jobber med de samme utfordringene for å bake inn slik fremtidskompetanse i alle våre studier. Vi skal dit at vi i fremtiden skal synliggjøre at våre studenter har slik kompetanse når de er ferdig med studiene.