Derfor er NHOs tanker om å fjerne selskapsskatten viktige

Norske politikere har til gode å lykkes i jakten på skatteinntekter fra globale giganter. Da blir det rart når NHOs friske initiativ avvises så kontant.


<p><b>NYE TANKER:</b> NHO har kommet med nye tanker om hvordan skattepolitikken bør legges opp. Fra venstre: Statsminister Erna Solberg, finansminister Siv Jensen og NHO-sjef Kristin Skogen Lund.</p>

NYE TANKER: NHO har kommet med nye tanker om hvordan skattepolitikken bør legges opp. Fra venstre: Statsminister Erna Solberg, finansminister Siv Jensen og NHO-sjef Kristin Skogen Lund.

kommentar Gard L. Michalsen

Ansvarlig redaktør og administrerende direktør i E24 Dine Penger AS

NHO har lagt fram et forslag om å fjerne selskapsskatten helt, kunne vi lese i Dagens Næringsliv 30. juli.

Og diskusjonen har gått som ventet:

– Svært overraskende, kommenterte NHH-professor Jarle Møen samme sted.

Den store debatten har det heller ikke blitt. Men mandag kveld kunne Høyres finanspolitiske talsperson Henrik Asheim avvise «forslaget» i Dagsnytt Atten.

Det er synd at debatten nærmest avblåses før den har startet.

Og særlig at dette kommer fra politikere som famler i blinde i jakten på skatteinntekter fra den nye, digitale økonomien.


DESSUTEN HAR KRITIKERNE muligens bare lest overskriftene, uten å sette seg inn i hva NHO faktisk sier.

Det er ikke slik at organisasjonen har kommet med noe isolert forslag om å fjerne selskapsskatten som den foreligger, her og nå.

Men i andre kvartals utgave av «Økonomisk overblikk» bruker organisasjonen ti sider på å diskutere skatt i en globalisert verden.

Utfordringen er kjent: Dagens skattesystem er i stor grad kildebasert. Altså handler det om hvor kapitalen og postadressen er, ikke nødvendigvis hvor omsetningen finner sted. 

Samtidig er økonomien global. Og i stadig større grad digital. Det fører til at digitale aktører som Facebook og Google helt lovlig kan selge tjenester og reklameplass for flere milliarder kroner i Norge – og betale lommepenger i skatt. 

Men dette er bare to av mange eksempler i skattepolitikkens møte med den digitale økonomien.


HVA GJØR POLITIKERNE med dette? De vil og vil, men får det ikke til.

Tidligere i år foreslo MDG å utrede en  norsk skatt for selskaper som Facebook og Google. Forslaget, som var helt urealistisk, fikk paradoksalt nok støtte fra en nær samlet mediebransje. Mens IT-bransjen sablet det ned.

Regjeringen og flertallet på Stortinget sa også nei, med henvisning til at Norge diskuterer saken både med OECD og EU. Sistnevnte har foreslått en midlertidig omsetningsavgift som alternativ til skatt på overskudd. Men forslaget er omstridt i Europa. Heller ikke finansminister Siv Jensen anbefaler en slik avgift.

– Det å komme med hurtige, men dårlige forslag er en veldig dårlig idé, sa hun i mai.


JENSEN HAR RETT, og derfor kunne hun brukt sommerferien på å lese NHOs nevnte økonomiske overblikk. 

Europeiske politikere har snakket om dette i flere år, uten å lykkes. Det handler ikke om manglende vilje, men at verktøykassa rett og slett ikke er laget for «den digitale økonomien». 

Dette har NHO innsett, og konkluderer deretter i sin rapportDagens skattesystem må legges om. 

Et alternativ til dagens kildebaserte skatter kan være å innrette seg mot forbruk og bostedsbaserte skatter. Samt å bedre utnytte potensialet for å skattlegge grunnrente fra naturressurser.


MEN DET BLIR ikke lett, erkjenner Næringslivets hovedorganisasjon.

Saken fortsetter under annonsen.

Skatt er et komplisert fagfelt, med «fare for at slike debatter blir noe uopplyste og innsnevrede». I en tabloid politisk hverdag er det heller ikke mange som velger skattepolitikk som kampsak. 

Da er det langt mer fengende å snakke om Facebook og Google, med slagord om milliarder og fellesskap.

Men det er ikke udelt positivt, mener NHO. Problemet er nemlig ikke enkeltselskaper, det ligger på systemnivå.

Selskapene følger jo bare loven. Og lovverket er det politikerne som lager.

Politikere som så langt ikke har evnet å gjøre noe som virkelig monner.

Og som kanskje heller ikke har kunnskapen som må til. For eksempel er det betimelig å spørre hvor mange av finanspolitikerne som faktisk forstår de digitale pengestrømmene bak en Uber-tur, Airbnb-overnatting eller annonse på Instagram. 


NHO HAR UNDERSTREKET flere ganger at målet ikke er å kutte hele selskapsskatten nå. I en pressemelding denne uka uttalte toppsjef Kristin Skogen Lund at målet på kort sikt bør være å nærme seg 20 prosent, fra dagens 23.

Det vil i så fall ikke bety noen revolusjon eller ny kurs. Siden 80-tallet har Norge halvert satsen, og det er vi ikke alene om i Europa.

Samtidig har det gått forholdsvis bra med oss de siste 30 årene. Og i dag utgjør selskapsskatten snaut seks prosent av Statens samlede skatteinntekter. 

Det burde ikke være noen utenkelig oppgave å diskutere alternative modeller for disse inntektene. 

I hvert fall hvis målet er en mer reell beskatning av digitale og globale aktører. Særlig når den etablerte strategien, som later til å være å vente på en slags europeisk enighet, ikke ser særlig lovende ut.


ALTERNATIVET ER AT lokale norske bedrifter blir stadig mer alene om å finansiere fellesskapet og velferdsstaten. 

Og at de må konkurrere på andre vilkår enn utenlandske aktører.

Mens selskaper med postadresse Silicon Valley eller Dublin kan skumme fløten og tjene milliarder uten å betale skatt.


Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå