Har vi nubbesjans mot robotene?

Vi står midt i en revolusjon bygget på digitale plattformer, roboter og kunstig intelligens. Ny teknologi er viktig for å løse vår tids største utfordringer, innen for eksempel klima og helse.


<p><b>ROBOT:</b> En ingeniør monterer roboter i Tyrkia. Bildet er tatt i desember 2017.</p>

ROBOT: En ingeniør monterer roboter i Tyrkia. Bildet er tatt i desember 2017.

Av:

Heidi Karin Monsen, styreleder nettverk for økonomi- og virksomhetsstyring i Econa

Jannik Krohn Falck, sjef i Great Place To Work i Norge

2017 ble et år der vi kunne dra fra det ene eventet til det andre med digitalisering og robotisering på dagsorden. I forbindelse med resultatrapporten for tredje kvartal som ble offentliggjort i slutten av oktober 2017 opplyste Nordea at banken skal kutte 6.000 stillinger deneste årene. Vi ser at teknologi, med Facebook, Apple, Google og andre aktører overtar bankmarkedet.

Statsministeren vår påpekte i sin nyttårstale at i nesten alle jobber vil oppgavene endre seg. Det blir flere datamaskiner og flere roboter, oppsummerte hun. Vi må også forandre oss om vi ønsker å henge med. Ny teknologi og ny kunnskap skaper et bedre samfunn for alle.

Har vi nubbesjangs mot robotene? Ja, vi mennesker har en sjanse, også i en hverdag styrt av stadig mer avansert teknologi. Men én ting er helt sikkert: Vi er alle nødt til å tenke og handle annerledes enn vi har gjort i generasjoner.

 <p>Heidi Karin Monsen</p>

Heidi Karin Monsen

Mange jobber vil forsvinne, men flere og nye kommer. Første bud for å takle de nye teknologiske utfordringene, er å mobilisere hver enkelt medarbeider og leder. Men hvordan?

Det må starte på innsiden. Vi må skape en kultur som er klar for fremtiden. Er ledere i norske virksomheter proaktive og nysgjerrige nok? Ikke fra vår erfaring. Er ledere gode nok til å mobilisere medarbeiderne, og skape en kultur for nysgjerrighet, risikovillighet og der man tar ansvar for egen utvikling? En nasjonal undersøkelse fra Great Place to Work viser at det er en lang vei å gå for AS Norge.

Når alt lar seg kopiere og transparens, åpenhet og deling er viktige premisser, er det ikke lenger teknologien og arbeidsprosessene som skiller. Vinnerne er de organisasjonene som ser menneskene som den viktigste verdien for å lykkes. De organisasjoner som legger til rette for en organisasjonskultur preget av tillitsbasert lederskap. Lederne som lykkes best med tanke på dette er ledere som er fremoverlent, nysgjerrige og uredde. De ledere som har det travelt, som forstår at de må snu seg rundt og tenke nytt, hente ny kompetanse og bruke medarbeiderne rundt seg på nye måter. Ledere som går foran som gode eksempler og gode rollemodeller vil kunne være sterke kulturbærere med gjennomslagskraft som involverer og engasjerer. Disse lederne vil kunne bidra godt i arbeidet med å skape en god organisasjonskultur der det legges til rette for innovasjon og nytenkning. Ledere som utøver et tillitsbasert lederskap.

I organisasjoner med et stort trykk på aktivitets- og ambisjonsnivå vil det være nødvendig å ha et godt fokus på organisasjonskulturen: «Hvordan har vi det her hos oss?» Vi har som ledere begge jobbet med det å endre og videreutvikle kultur, og vi har jobbet ut fra et perspektiv om tillitsbasert lederskap. Det er åpenbart for oss at organisasjoner som praktiserer tillitsbasert ledelse anerkjenner at måloppnåelse, resultat og innovasjon i stor grad handler om menneskene som jobber der. Disse organisasjonene styrer derfor ikke utelukkende etter økonomiske indikatorer. Det er godt lederskap og gode relasjoner som er avgjørende. «Mennesket vår viktigste ressurs» ble artikkelen kalt som Heidi Karin Monsen publiserte i Hydros internavis da selskapet var under en stor endringsprosess.

 <p>Jannik Krohn Falck</p>

Jannik Krohn Falck

Hvorfor kan tillitsbasert ledelse bidra til å endre organisasjonskulturen? Svaret er enkelt! Gode tillitsledere er tett på medarbeiderne samtidig som de gir hver enkelt medarbeider spillerom. Dette høres kanskje motstridende ut, men det trenger det ikke å være. Det gir frihet samtidig som det innebærer at den enkelte medarbeider selv blir gitt muligheten til å ta initiativ og ansvar. Robotene vil frigi tid i arbeidsmarkedet som vi nå går inn i. Ta tiden, og bruk den til utvikling av bedriften du jobber i! Som ledere gir vi medarbeidere frihet og tillit til at medarbeidere avgjør hvordan en arbeidsoppgave skal utføres. Det betyr ikke at vi lar være å lede, men det krever en annen tilnærming til lederskapet. Det krever god forståelse for relasjoner og det å ha en kontinuerlig dialog med medarbeidere og stadig utvikle en bedre relasjon. Vi ser at det at vi går foran som gode rollemodeller innebærer at vi kan bidra i arbeidet med å utvikle gode organisasjonskulturer.

Innenfor konsulentselskapet SopraSteria jobber de med teknologi hver dag. I selskapet har de vært avhengig av å kapitalisere på den totale kompetansen selskapet besitter, og det har de gjort gjennom å utvikle en bemerkelsesverdig kultur for deling. Det handler om at de deler det de er gode på, med andre. Deling mellom medarbeidere, med kunder og med samfunnet.

Tillitsbaserte ledere er oppmerksom på hvor viktig det er å legge til rette for hverdagslæring i organisasjonen som en del av organisasjonskulturen. Det er lenge siden forskerne Ragnhild Kvålshaugen og Joachim Breunig ved Handelshøyskolen BI konstaterte at hverdagslæring er et godt konkurransefortrinn. Mye av læringen skjer i det daglige arbeidet i samarbeid med andre mennesker i prosjekter, både internt og ekstern. Forskerne hevder at det er viktig at ledere legger forholdene til rette for kompetanseutvikling i prosjekter og at det tilrettelegges for å lage gode organisatoriske løsninger som støtter opp under hverdagslæringen.

Samarbeid og kunnskapsdeling blir stadig omtalt som den nye vinen både av økonomer, filosofer, forretningsanalytikere og gründere. Om man ser på samfunnet for øvrig, har sosiale medier og ny teknologi gjort kunnskapsdeling helt dagligdags. Det er en forutsetning for suksessen til Facebook, LinkedIn og mer profesjonelle verktøy som Slack, Google G Suite, Yammer eller Skype.

Det er et stort potensial for økt effektivitet, produktivitet og konkurransekraft i norsk næringsliv gjennom ny teknologi. Det spores i øyeblikket en større optimisme enn på lenge.

Statsminister Erna Solberg konkluderte i sin nyttårstale at «vår vilje til forandring gjør også Norge bedre!»

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå