Avdragsfrihet? Ja takk!

Utsett gjerne betalingen av gjelden.

I forbindelse med Norges Bank-rapporten om finansiell stabilitet tirsdag ble det referert til en undersøkelse fra Kredittilsynet i vinter: Et av seks nye boliglån er avdragsfrie, mot ett av åtte for et år siden.

Avdragsfrihet betyr dessverre ikke at du slipper avdrag, men at de utsettes til senere. Det er jo fryktelig uansvarlig? Egentlig ikke.

For regner du med å ha jobb neste uke? Om to år? Om tyve år?

Regner du med at du da tjener mer enn du gjør nå?

Hvis du svarer ja på begge disse spørsmålene, og det vil langt de fleste gjøre, er det ikke spesielt kontroversielt å utsette avdragsbelastningen.

Fordeling over tid

Grunnen til at folk i det hele tatt tar opp boliglån, er at det koster mer å kjøpe krypinn enn hva de fleste greier å dekke over sin løpende inntekt. Ergo fordeles betalingen av boligen over flere år.

Avdragsfrihet er faktisk en foredling av denne fine ordningen, for den gjør at du belastes mer når du tjener mer, og mindre når du er i etableringsfasen og ikke har så mye penger igjen etter at øl og strøm er betalt.

Nå er det ikke bare ungdommen som benytter seg av avdragsfrihet. Men en pensjonistbolig med gjeld er ikke akkurat Dyret i Åpenbaringen. Ingen sparer en større andel av inntekten enn pensjonister, tross alle mulige grunner til å svi av pengene. Noen liker nok å etterlate seg en arv, men det gjør faktisk neste generasjons sparebehov enda mindre.

Les også Jan Arild Snoens kommentar: Spar mindre!

Alt kan være farlig

Alle fine nyvinninger har sine farer. Biler gjør at noen kjører for fort, folk blir drept og det blir masse forurensing. Økt bruk av penicillin gir resistente bakterier.

Stadig utsettelse av avdrag fører fort til at noen tar seg vann over hodet, særlig hvis avdragene må betales sammen med renter som er langt høyere enn da avdragsutsettelsen ble avtalt. Det samme gjelder hvis bolig- eller arbeidsmarkedet går inn i en depressiv fase (håper forresten du ikke er blant de 7 prosentene for tiden tar opp lån med fastrente da).

Men selv i så måte er avdragsfrie lån som tas opp i dag et mindre problem enn de tilsvarende lånene som ble tatt opp da Norges Bank-renten var 1,75 prosent. Nå er renten 4,25 prosent, og ingen tror det er mest sannsynlig at renten vil stige like mye fremover som den har gjort så langt. Men hvis lønnsveksten blir svært høy og arbeidsledigheten svært lav er jo alt mulig.

Kombinasjonen av avdragsfrihet og 100 prosent belåning - eller mer! - gjør nok også at noen kan ta høyere risiko enn de er klar over. Et fall i boligprisene gjør at man da fort sitter i saksa, kraftig tilskyndet av et boligforelsket skattesystem.

Hvordan er utsiktene?

Avdragsfrihet gir herlige muligheter, som så mange andre finansielle innovasjoner, men må selvfølgelig stå i forhold til den enkeltes økonomiske utsikter. Akkurat som boliglånet selv. Økt risiko i boliglånet, isolert, veies for de fleste opp av en nedbetalingsprofil mer i forhold til inntektene.

Selv er jeg en gammeldags sparer som foretrekker å ligge noen år i forkant med nedbetalingene. Så synes jeg også at kalosjer er bedre enn snowboard om vinteren. Men folk som liker sklibrett best skal vite at avdragsfrie lån ikke er annet enn en naturlig, rasjonell foredling av det ukontroversielle fenomenet boliglån.

På forsiden nå