Erna mot røkla

Den rødgrønne regjeringen vil flå de rike. Høyre har forstått at de allerede er ferdig flådd, så de vil gi skattelette i stedet.
<b>VIKTIG STØTTE:</b> En gave på ti millioner kroner fra reder Johan Jørgen Ugland løftet Høyres inntekter fra privatpersoner i 2008.
VIKTIG STØTTE: En gave på ti millioner kroner fra reder Johan Jørgen Ugland løftet Høyres inntekter fra privatpersoner i 2008.
kommentar Elin Ørjasæter

Elin Ørjasæter var frem til juni 2012 konsulent i PR- og informasjonsbyrået Burson-Marsteller.

Hun er tidligere E24-kommentator, og jobber nå som foredragsholder og forfatter.

Hun har tidligere vært personaldirektør, hodejeger og forhandler i fagforening. «Lederboka, hodejegerens beste tips» og den humoristiske selvbiografien «Det glade vanvidd» er to av hennes bøker.

Født: 25. februar 1962

Avhengig av: Kaffe og Twitter.

Drømmebil: Mini Roadster cabriolet.

Angrer på: At jeg jobbet så mye da barna var små.

Favorittartist: Willie Nelson, Phil Ochs og Johnny Cash.

Beste bok: «Borgerkrigen» av Hans Magnus Enzensberger. En dystopi som kom ut på 80-tallet og forandret mitt syn på verden. Både borgerkrigene i Afrika, 11. september og 22. juli kan sees som en bekreftelse på bokas dystre profetier.

Dessuten vil Høyre ha et kriseforlik. Selv om valgkampen 2009 definitivt blir morsomst uten.

Her er ukens Nytt på Nytt-vits: "Partiet Høyre vil ha et kriseforlik. Hva?! Vil de ofre en gøyal valgkamp bare for å berge norske hjem og arbeidsplasser!?"

Mandag la Høyre fram sitt alternative statsbudsjett. Ikke uventet var det mer skattelette til både bedrifter og lønnstakere, og full reversering av regjeringens økning i formuesskatten.

"Når du ikke får låne penger i banken må du bruke av egenkapitalen," sa Erna da hun forklarte bedriftenes situasjon, "og nå må man altså bruke av egenkapitalen for å klare økningen i formuesskatten. Det vil forsterke krisen."

Der har jo damen et poeng. De rødgrønne har satt sin ære i å flå de rike. Men de skjønner ikke at rike allerede er ferdig flådd. Finanskrisen gjorde den jobben. Ordet kriseforlik er ikke så feilslått som man kunne håpe.

Ingen har større troverdighet enn Høyre når det gjelder å kjenne næringlivets utfordringer. Og ingen har som dem et ekte engasjement for pengepolitikk, et område som får politikere flest til å gjespe, i hvert fall inntil den siste månedens intensivkurs i emnet.

Nå vil Høyre ha et bredt forlik om både finanskrisen og en mulig kommende krise i realøkonomien. De ønsker et størst mulig politisk flertall bak tiltak og et system for informasjon som fungerer i krise som kjører sitt eget tempo.

Flere journalister på pressekonferansen mente dette med kriseforlik var et smart politisk spill. Nettopp ved å påstå at de ikke vil drive valgkamp, men samarbeid, bedriver Høyre nettopp valgkamp.

"Jeg er faktisk mer opptatt av hva som skjer i norsk økonomi akkurat nå, enn hva som skjer i valget til høsten," sa Erna, lente seg tungt over bordet og slo neven i mahognien med et mykt og litt sinna dunk. Det er mulig jeg er naiv, men jeg tror henne.

At nettopp partiet Høyre hausser opp den økonomiske krisa er ikke beroligende. Det er urovekkende. De kan nemlig tenkes å ha rett. Økonomi er liksom Høyres egen displin.

Og Høyre har i hvert fall rett i at et kriseforlik vil være bedre enn at høyrefolk bruker talerstolen de har fått i det norske samfunnet til å hamre løs om regjeringens udugeliget. Det vil ikke gavne norsk økonomi overhodet.

Finanskrisen handler om tillitssvikt. Ved å vise at man er enige vil det kunne bidra noe til at tilliten blir større. Høyre tilbyr seg faktisk å holde kjeft, mot å få være med på å utforme tiltakene.

Det mest iøyenfallende skille i norsk politikk akkurat nå, er dermed ikke mellom venstre og høyre. Men mellom ansvarlig og uansvarlig. Mens både Krf og Frp kaster om seg med milliarder er Høyre og regjeringen enige om bruken av oljepenger.

Ordet kriseforlik er altså ikke så feilslått som man kunne håpe. Begrepet stammer fra 1934, da Bondepartiet og Arbeiderpartiet gikk sammen om et forlik som gav bøndene bedre priser og arbeiderne regjeringsmakt. Bakgrunnen var nettopp en økonomisk krise, som startet i USA med børskrakket i 1929.

For en kommentor er det fristende å dagdrømme litt, for å dra saken enda litt lenger: Hva om regjeringen kvittet seg med utgiftspartiene Senterpartiet og SV, og allierte seg med Høyre?

En AP-Høyre-regjering hadde vært like historisk som forliket i 1935. Og dersom den økonomiske krisen blir så tøff som noen frykter, så er det like nødvendig. Da vil det bli de ansvarlige mot røkla i norsk politikk.

Men sorry, det er bare en drøm, ja faktisk helt urealistisk. Trolig får ikke en gang Høyre et høflig svar på forliksinvitten.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå