Farvel velferdsstat?

Brochmann-utvalget foreslår økt kontroll og større aktivitetskrav til alle trygdemottakere. Den tillitsbaserte velferdsstaten er snart historie.

Innvandring per 1000 innbyggere i utvalgte land og år, 1995-2008.
Innvandring per 1000 innbyggere i utvalgte land og år, 1995-2008.
kommentar Elin Ørjasæter

Elin Ørjasæter var frem til juni 2012 konsulent i PR- og informasjonsbyrået Burson-Marsteller.

Hun er tidligere E24-kommentator, og jobber nå som foredragsholder og forfatter.

Hun har tidligere vært personaldirektør, hodejeger og forhandler i fagforening. «Lederboka, hodejegerens beste tips» og den humoristiske selvbiografien «Det glade vanvidd» er to av hennes bøker.

Født: 25. februar 1962

Avhengig av: Kaffe og Twitter.

Drømmebil: Mini Roadster cabriolet.

Angrer på: At jeg jobbet så mye da barna var små.

Favorittartist: Willie Nelson, Phil Ochs og Johnny Cash.

Beste bok: «Borgerkrigen» av Hans Magnus Enzensberger. En dystopi som kom ut på 80-tallet og forandret mitt syn på verden. Både borgerkrigene i Afrika, 11. september og 22. juli kan sees som en bekreftelse på bokas dystre profetier.

Norge har blitt et attraktivt land å innvandre til, noe som figuren over viser. Norge har langt flere innvandrere enn andre OECD-land, målt pr. tusen innbygger.

Det hadde vært helt i orden, dersom innvandrerne hadde hatt en like høy yrkesaktivitet som nordmenn.

Men det er langt fra tilfelle. Tallene fra Frisch-senteret (som inngår i rapporten) ble kjent tidligere i vinter, og viser alarmerende lav yrkesdeltakelse for ikke-vestlige innvandrere.

Les Frisch-senterets tall: Trygdeboom blant innvandrere

I tillegg kommer det Brochmann kaller «eksportabilitet», muligheten til raskt å opparbeide rettigheter til stønader, for så å beholde dem når man flytter tilbake til hjemlandet. En slik utnyttelse av velferdsgoder kan komme til å eksplodere som følge av EØS-reglene.

Dette blir et dobbelt tap, forklarte Grete Brochmann tirsdag. Vi taper både yrkesdeltakelsen og skatteinntektene, og vi får en ekstra skattekostnad for yrkesaktive nordmenn.

EØS-innvandringen reddet oss fra kostnadspress i en het økonomi frem til finanskrisen. Men på lang sikt kan arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa bli svært dyr. Fordi også EØS-innvandrerne kan få et mønster med lav yrkesdeltakelse og overforbruk av trygd og andre ytelser.

Les saken: - Innvandring koster Norge dyrt

Innvandringen til Norge er ikke økonomisk bærekraftig på lang sikt. Og særlig ikke fordi trygdekostnader til innvandrerne kommer i tillegg til eldrebølgen som slår inn fra 2020 og ut over.

Så hva er løsningen? Utvalget avskriver muligheten til å stenge grensene. Vi har internasjonale forpliktelser overfor ikke-vestlige innvandrere, og i og med EØS-avtalen har vi sagt ja til like rettigheter for EU-borgere.

En annen mulighet er å legge trygdeytelsene på et så lavt nivå at de ikke blir attraktive for EØS-borgere. Også dette avskriver utvalget, men den begrunnelsen at det vil innebære en alt for stor endring av vår ønskede samfunnsmodell.

Den tredje muligheten er å kreve lang botid i Norge for å få rettigheter overhodet. Det bryter med viktige prinsipper om likebehandling,  i tillegg til at det kan hemme integreringen. Dessuten, dette er bare gjennomførbart for innvandrere fra utenom EU.

Da gjenstår bare ett: Større aktivitetskrav og økt kontroll. Ytelsene skal opprettholdes, men mottakerne skal stå opp om morran og gå på kurs, eller bedrive andre aktiviteter som det enkelte NAV-kontor skulle mene er oppbyggelige.

Les saken: Vil stille strengere krav til innvandrere

Noen få ytelser foreslås faset ut: Kontantstøtten og barnetillegget for uføretrygdede. I tillegg foreslås det sterke begrensninger i overgansstønaden, den som går til enslige mødre.

Men hovedsporet er økte aktivitetskrav og økt kontroll, også for trygder som er knyttet til medisinske diagnoser.

Vi kan jo bare drømme om at NAV er rustet for et slikt økt kontrollregime. Vil etaten evne å bruke sunt skjønn, eller vil også kreftpasienter bli bedt om å stå opp om morran og fylle ut stadig nye skjemaer?

I så fall blir alvorlig syke nordmenn hardt straffet i en velferdsstat der tillit mellom stat og borger er blitt historie. Stor innvandring kan ha nettopp tap av tillit som en av sine konsekvenser, noe for øvrig rapporten diskuterer i et eget kapittel.

Det er ingen tvil om at dette utvalget har gjort et solid arbeid. De som ikke orker å lese 550 sider bør i det minste lese Grete Brochmanns innledning med 12 sider meget presis sakprosa. Og de som ikke gidder det, har i realiteten meldt seg ut av norsk innvandringsdebatt.

Les rapporten her og Brochmanns innledning her.

Følg Ørjasæter på Facebook og Twitter

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Se alle kommentarer på E24
På forsiden nå